En klubb ute av balanse: – Dette stinker det av

Det er ikke noen tvil om at Covid-19 har truffet IK Start knallhardt og det er legitimt å spørre hvordan tingens tilstand egentlig er? De sportslige avgjørelsene den siste tiden vitner om en klubb som er helt ute av balanse.

Først annullerer klubben kontrakten til Damion Lowe, noe som gjør at han forlater klubben vederlagsfritt. Det har vært mye frem og tilbake med Lowe og han har vært en belastning for Start over en lengre tid. Samtidig sier det litt om den økonomiske tilstanden, når det er så viktig å spare lønnskostnadene ut året. Lowe er spilleren med det kanskje høyeste topp-potensialet og han spiller på det jamaicanske landslaget. Start burde i hvert fall ha fått til en form for videresalgsavtale, noe som kunne sikret klubben ved et senere salg. Her er det spiller og agent som helt har diktert denne avslutningen.

Noen dager senere hyrer klubben inn agent Stig Lillejord til å ta seg av spillerlogistikken og kontraktsforhandlingene de nærmeste vinduene. Det er en ansettelse som det går an å stille mange spørsmålstegn til. Da tenker jeg ikke på kunnskapen og nettverket til Lillejord, men det faktumet at han representerer spillere i dagens stall. Han vil med andre ord komme i interessekonflikt ved et flertall tilfeller. Det er sannsynlig at han kommer til en situasjon der han skal selge en av sine egne spillere på Starts vegne, og forme disse avtalene.

Dette stinker det lang vei av og noe Start virkelig burde ha tenkt på før de gikk ut i media med denne ansettelsen. Er det i det hele tatt lov? Det vil overraske meg hvis ikke NFF ser nærmere på denne saken. Dette må også være et unikt tilfelle i norsk toppfotball. Siden er det rart at en konsulent skal holde orden i strategiene rundt spillerlogistikk til en klubb. Det trodde jeg var sportssjefens ansvar. Klubben umyndiggjør med dette sin egen sportssjef, Atle Roar Håland, og sier at han ikke mestrer den viktigste arbeidsoppgaven i jobben sin.

Det er i underkant av tre år siden Start En Drøm AS inngikk et samarbeid med IK Start med en ambisjon om å bli hele Sørlandets lag. Avtalen hadde en varighet på 10 år, men ambisjonen var et lengre ekteskap enn det. Det startet bra med et opprykk i 2017 og fremtiden så lys ut. GIG-aksjen peaket og eierne hadde muskler til å etablere klubben i toppen av norsk fotball.

Men 2018 da man skulle ta Eliteserien med storm, ble en fiasko som endte med nedrykk. Det året kostet eierne enorme penger og strategien med å hente masse utenlandske spillere, ble en fiasko. Det gjorde også at klubben aldri fikk det fotfeste på Sørlandet som de hadde ønsket og Sør-Arena var som oftest halvtom på Starts hjemmekamper.

Etter en berg- og dalbane-sesong i 2019, klarte man mirakuløst å sikre et opprykk i kvalifiseringen på Åråsen. Men den «boosten» som klubben hadde håpet på kom aldri og likegyldigheten er fortsatt stor, til tross for at man har gjort en kursendring og satset på lokale spillere. Eierne har satset betydelig mer enn de 40 millionene de skulle spytte inn i løpet av en 10-års periode, og det eneste som har falt tyngre enn Start den siste tiden er GIG-aksjen. Jeg er meget spent på hvor lenge det ekteskapet vil vare.