Paula Badosa: – Folk må se at vi ikke er roboter - Players' Voice

I fjor på denne tiden var Paula Badosa ranket som nummer 73 i verden. I løpet av 12 måneder har hun vunnet hennes første WTA-tittel, nådd en karrierebeste 4. plass på verdensrankingen og sikret seg sin første WTA 1000-tittel i Indian Wells.

– – –
Å bli best i verden er noe jeg alltid har drømt om, men min første drøm siden jeg var veldig liten var å vinne en Grand Slam. Det er grunnen til at jeg våkner hver morgen, for forhåpentligvis å bli Grand Slam-mester en dag.

2021 var et veldig viktig år for meg og et positivt skritt for å nå den drømmen. Jeg trodde jeg hadde møtt på en liten barriere ved å bare ta meg til semifinaler, så å vinne min første turnering i Beograd var en fryd, og det fjernet mye vekt fra skuldrene mine. Det ga meg mye selvtillit, og jeg tror det var da alt klikket; tennisen min ble bedre og jeg vokste mentalt.

Noen måneder senere vant jeg Indian Wells, noe som var en drøm som gikk i oppfyllelse. Det er ikke en Grand Slam, men det er en WTA 1000 og en veldig viktig turnering. Finalen mot Victoria Azarenka var spektakulær. Noen ganger kan nervene hindre deg fra å spille en god finalekamp, men begge spilte på et veldig høyt nivå og det betydde ekstra mye at jeg slo en spiller som henne.

Den største lærdommen jeg tok fra kampen var erkjennelsen av min egen mentale styrke. Du vil aldri slutte å ha tøffe øyeblikk på banen - det er alltid frykt og det er en konstant kamp, ​​så det er veldig viktig å vite at du kan overvinne den frykten. Frykten for å tape kan drepe deg og det finnes ingen enkel løsning. Det er en prosess du bare må presse deg gjennom. Jeg tror nøkkelen rett og slett er å møte frykten din, uansett hvor ille det er å gå gjennom den, og bare stole på at de dårlige opplevlsene ikke kommer til å definere deg.

Jeg vil også anbefale å omgå de rette menneskene til enhver tid, for når du er usikker på prestasjonen din og opplever utfordringer, er det veldig viktig å snakke om det, spesielt med psykisk personell som psykologer og trenere. Få mennesker kan fortsette hvis de internaliserer negative tanker og følelser. Takket være utøvere som Simone Biles, Naomi Osaka og Alex Abrines, har det vært et stort fokus på idrettsutøveres personlige psyke den siste tiden. Jeg tror de samtalene er veldig viktige, for til syvende og sist må mental helse normaliseres. Folk må se at idrettsutøvere ikke er roboter. Vi skal prøve å gi 100 prosent, men det er ikke realistisk 100 prosent av tiden.

Sosiale medier har vært bra for å få frem disse samtalene, men det kan også være farlig med tanke på eksponeringen det gir. Jeg vil at unge spillere som Emma Raducanu og Carlos Alcaraz skal unngå å gi det for mye oppmerksomhet, for det kan skade dem. Uansett hvor godt de presterer på tennisbanen, er jeg bekymret for at de ennå ikke er forberedt på alt presset som følger med sosiale medier. Jeg har lidd av det selv og vil ikke at andre skal oppleve det, men til syvende og sist er det en del av tennisen og det er prisen å betale for suksess. Jeg har et godt forhold til Carlos og vi snakker hele tiden, så hvis jeg skal gi ham noen råd, er det at han må ha et godt miljø, omgå de rette menneskene, jobbe hardt og lytte til utsiden så lite som mulig. Du kan ikke kontrollere utsiden, så han må bare forsøke å gjøre sitt beste.

Rafael Nadal er prakteksempelet for meg. Han er arbeidsom, er en fighter og har en stor mentalitet. Jeg beundrer ham mer og mer. Resultatmessig kommer jeg aldri i nærheten av ham, men nå er jeg en av de beste i verden. Jeg kan forstå presset du har når du er på det nivået og kan se hvor godt han klarer å håndtere det. Det virker for meg som om han mentalt sett ikke er fra denne planeten, og det gjør det enda mer inspirerende. Han har alltid vært et eksempel som jeg har sett på når jeg har hatt det vanskelig, og hvis jeg vil etterligne noen er det Nadal.

Jeg tror det er enormt viktig å finne tid til seg selv under turneringer for å koble av ordentlig. Jeg pleide bare å være på hotellrommet, men nå prøver jeg å utforske byene jeg er i og forsøker å lære om kulturen deres. Siden vi reiser hele året og spiller tennis de fleste dagene, er det ikke sunt eller bra for noen å være innelåst på et hotellrom. Jeg liker å gjøre enkle ting, og spesielt siden jeg ikke har tid å leve et normalt liv til vanlig. Når jeg for eksempel er i Madrid liker jeg å shoppe og dra på kino og restauranter - dette er store begivenheter for meg!

Å reise tilbake til Spania er ekstra spesielt nå på grunn av kjærligheten jeg får fra fansen... Jeg får gåsehud bare av å tenke på mottakelsen. Jeg har jobbet veldig hardt og vært gjennom mye for å komme dit jeg er i dag, så det å ha deres støtte får alt til å virke verdt det. Det som har skjedd med meg de siste 12 månedene er helt utrolig og jeg er fremdeles ikke helt sikker på at jeg har innsett alt jeg har oppnådd, men jeg lever dag for dag og prøver å verdsette og omfavne målene jeg har nådd så langt.

– – –