Johaugs opplegg skiller seg fra resten: – Vært villig til å ofre det jeg kunne

Therese Johaug var overlegen da hun vant gull på skiathlon på åpningsdistansen. Hun er en av de i den norske troppen, både på kvinne- og herresiden, som har prioritert flest døgn i høyden i forkant.

Hun og Johannes Høsflot Klæbo, altså de norske enerne, har kjørt litt sitt eget løp med flere høydedøgn enn resten av landslaget.

– De årene jeg var utestengt valgte jeg å prioritere tre uker i Aspen både på vinter og sommer, og da det var mesterskap har jeg sittet i Seiser-Alm og sett på, både Lahti og Pyeongchang. Det er både fysisk, men også det mentale. Det har vært godt å komme bort i tre uker på samme sted og trene og restituere godt.

For hjemme og andre steder kan også andre ting bli forstyrrende.

– Jeg er ei jente som ikke liker å si nei. Når jeg er mye hjemme kan det bli mye utenomsportslige ting som koster krefter det også, så det er også litt taktisk å være borte og trene.

Hun forteller at høydetrening har vært høyt oppe på listen hennes i forberedelsene.

– Jeg har vært veldig bevisst på det. Jeg visste for mange, mange år siden at vi skulle til Beijing og OL der, og at det var 1750 og mange høydedøgn borte. Jeg har vært villig til å ofre det jeg kunne gjøre for å trene i høyden. Det ble litt spolert med tanke på Covid i fjor, men jeg tror jeg får igjen for alle årene jeg har vært i høyden, i tillegg til et høyderegime det siste året, med tre uker i sommer og høst, og i jula har jeg stort sett bare vært i høyden.

På sprinten ble gullvinner Klæbo et unntak, da Norge fikk null av fire til finalen på kvinnesiden og en av fire på herresiden. For Erik Valnes ble det bom stopp i semifinalen.

Vinteridrettssjef og assisterende toppidrettssjef på Olympiatoppen, Helge Bartnes, sier han ikke vil konkludere med noe helt ennå.

– Først må jeg si at det er veldig bra at Therese gjorde det så godt i første øvelse. Det viser at hun har forberedt seg ekstremt godt, og også Johannes, som var helt fantastisk. Vi har gjort unna dag fire, så det er veldig mye igjen av mesterskapet. Så jeg synes det er litt tidlig å begynne å trekke noen klare slutninger, sier Bartnes til Discovery.

– Etter Pyeongchang gikk vi i dialog med kombinert, skiskyting og langrenn, og så på hva som møtte oss her. Vi har vært klare over det hele veien, og det har vært god dialog. Våre fagfolk, som er et team, diskuterer, og så er det opp til idretten hvilken retning de tar, med hvor mange døgn, og så videre. Vi har fagfolk som gir råd, og så er det idretten som bestemmer.

– Ja, de har i hvert fall hatt en god samhandling. De la opp til færre døgn enn for eksempel skiskyting, spesielt tre og to år før, men de hadde planlagt flere døgn i fjor, som ikke ble noe av på grunn av Covid.

Utøvere reagerer også forskjellig, så det kan være vanskelig å fastsette en fasit på hvor mange høydedøgn hver enkelt utøver bør ha.

– Det er et veldig godt spørsmål. Det vi ser, er at de reagerer ulikt på trening i høyden, så det er den erfaringen de har gjennom mange år. På langrennslandslaget, både på kvinne- og herresiden, er det veldig erfarne utøvere som har vært mye i høyden og har prestert godt både i Oberstdorf, Seefeld og i Pyeongchang, sier Bartnes og legger til:

– Nå er ikke jeg noen høydeekspert selv, og må støtte meg på fagfolk vi har i Olympiatoppen og andre, men hvis du spør (Ole Einar) Bjørndalen, så er jo han veldig tydelig på at vi må ha masse døgn. Kanskje over 100 døgn de tre siste årene før et slikt mesterskap.

– Vi hadde Bente Skari inne på en samling for tre år siden, og hun snakket om hva hun gjorde før Salt Lake. Med kombinasjonen høydetelt og høydehus var hun på rundt 120 døgn de siste årene før Salt Lake. Men det var hennes erfaring, og hun presterte godt med det.

– Det er det vi må vurdere etterpå. Samtidig er det masse faktorer som har spilt inn nå på slutten med Covid, smitten og noen løpere som dessverre ikke er med. Og så er vi imponerte, da, over hva Spitsov og Bolsjunov viste på den første distansen. Men som sagt, vi må ha flere distanser før vi konkluderer her.

– Det skjønner jeg at dere gjør, for det er helt spesielle forhold her. Spesielle løyper, lange bakker, trå snø, det er høyt og langt borte hjemmefra. Den settingen vi er i nå, er ekstrem på mange måter. Men det er ikke noe vi ikke visste fra før, sier Bartnes.

Litt morsomt er det at de fire første gullene i OL så langt, har gått til nøyaktig de samme som i VM i fjor. Jonna Sundling og Klæbo vant sprinten, Johaug og Bolsjunov vant skiathlon.

Men på skiathlon i VM i Oberstdorf i fjor, hadde Norge sølv og bronse med Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund. På sprinten tok Erik Valnes og Håvard Solås Taugbøl medaljer bak gullvinner Klæbo.

Maiken Caspersen Falla hentet hjem sølvet på sprinten.

Så langt står Norge med to gullmedaljer i langrenn i årets OL. Samtidig har avstandene ned vært store.

– Vi hadde fjerde- og femteplass på tremila med gutta. Jeg tror vi kom litt annerledes inn i mesterskapet enn vi hadde håpet på, med Heidi og Anne Kjersti som ikke er her. Heidi vet vi er en klar medaljekandidat. Simen Hegstad Krüger er en klar medaljekandidat, han er ikke her. Pluss den belastningen det har vært på troppen, med disse dagene i Seiser-Alm hvor folk egentlig bare ventet på hvem som var nestemann til å bli smittet, fortsetter han.

Han mener det er altfor tidlig å både konkludere og evaluere.

– Nå er vi her og har den troppen vi har, med masse gode skiløpere. Vi fokuserer på konkurranse for konkurranse, og så får andre sitte å summere medaljer. Vi skal gjøre så godt vi kan og så får vi evaluere høydeopplegg og smittevern og alt mulig slik, det tar vi etterpå. Nå er vi i angrepsposisjon, sier Bjervig.

Så langt har Klæbo og Johaug stått for de beste resultatene. At de to har vært alene på pallen har ført til noen kritiske uttalelser. Blant annet Discovery-ekspert Tor Arne Hetland mener det Norge har prestert i langrenn til nå ikke har vært så godt som forventet.

– På guttesiden har vi fjerde- og femteplass på tremila, og det er absolutt på skuddhold til medaljer. Det er klart at når du har Heidi og Simen, som helt klare medaljekandidater som ikke er her, det er en ... vi kan ikke gå og bekymre oss. Vi har de troppene vi har. Nå skal alle prestere maksimalt, og før vi vet ordet av det er det plutselig noen annen som ikke er ventet på som tar medaljer, sier Espen Bjervig.

Simen Hegstad Krüger skal for øvrig etter planen være på plass i OL-byen lørdag for å forberede seg til femmila på OLs nest siste dag.

– Men det var faktisk pandemi i fjor, og ganske strenge reiserestriksjoner i Norge og karantenekrav som gjorde det vanskelig å få det høydeopplegget som vi hadde tenkt. Men i år har vi hatt jevnt bra med høyde. For så vidt mer enn vi hadde planlagt også, av forskjellige årsaker.

– Så vi skal ikke legge noe skyld på våre forberedelser for at vi ikke har like mange medaljer pr. dags dato som vi for eksempel hadde i Oberstdorf.

I likhet med Bartnes ønsker Bjervig å telle opp til slutt, og ikke kaste seg ut i noen forhastede konklusjoner.

– Evalueringen gjør vi når vi er ferdige. Dette har vi jobbet med Olympiatoppen på hele veien, med to veier. En del av gruppa har fokusert på akklimatisering og en annen del av løperne har hatt fokus på mer tradisjonelt høydeopphold, med flere og lengre. Så på den måten har vi prøvd begge veier.

– Det var litt forskjellig risikovurdering med smittesituasjonen i fjor høst, og vi var usikre på hva en Covid-infeksjon ville gjøre med en utøver. Vi var villige til å ta den kostnaden og holde oss hjemme, kontra å dra i høyden, for å være sikre på å holde utøverne friske. Så det var litt forskjellig risikovurdering.

Valnes mente selv at han gjorde sitt dårligste løp til nå i år, da det telte som mest i OL-semien. Johnsrud Sundby spekulerte som tidligere nevnt i høydeopplegget.

– Men det kan være mange årsaker, og jeg tror ikke det er noen enkeltårsak. Jeg tror det viktigste som påvirker den norske troppen nå, er inngangen vår. Den usikkerheten vi kom inn i OL med.

– Det kan hende, jeg føler det er bra driv i gruppa. Nå er vi i angrepsposisjon. Det er så godt humør og skiene våre er bra. Det er egentlig ikke noe å klage på. Vi skal gjøre så godt vi kan, og så får vi evaluere når vi setter oss på flyet hjem den 22. februar.

Ifølge trener Ole Morten Iversen har de forventninger til at Johaug skal kjempe om medalje på dagens 10 kilometer klassisk på kvinnesiden, og at de andre realistisk sett ikke er medaljekandidater.

Samtidig er stafetten med i tankene hele tiden, og derfor vil de heller ikke ofre noe i laguttaket.

– Men dem det virkelig er synd på, er faktisk Heidi og Anne Kjersti som ikke er her. Det blir helt sikkert noen litt dårligere plasseringer enn vi ellers kunne forventet, men det er totalt underordnet den situasjonen de havnet i. Det er i hvert fall min følelse av dette, sier han til Disovery.