Vil åpne dører for minoriteter i fotballen: – Rasisme er den største pandemien

41-åringen har reist verden rundt gjennom en lang fotballkarriere. Med Norge, Sverige, Nederland, Qatar, Saudi-Arabia, USA og Canada på CV-en fra tiden som spiller, har den tidligere landslagsspilleren for Norge vært vitne til skjevheter underveis.

Nå håper nordmannen med gambiske røtter å kunne bidra til å forbedre mulighetene for personer med minoritetsbakgrunn i internasjonal fotball.

Kah har store ambisjoner som fotballtrener, og utelukker ikke at en retur til Norge ville vært aktuelt dersom det rette tilbudet dukket opp. Han er derimot usikker på om han med sin bakgrunn ville være interessant for norske klubber på trenerjakt.

– Vi vet at det ikke er mange afrikanske trenere i Europa. Det vet vi, selv i Norge. Hvor mange trenere er det som er afrikanske eller har minoritetsbakgrunn i Norge?, undrer han.

Den tidligere stopperen påpeker at selv om minoriteter er kraftig underrepresentert i norsk fotball, har fåtallet allerede bevist at de kan gjøre en god jobb i hjemlandet.

– I Norge er det ingen (hovedtrenere), men vi har en sportssjef. Det er en start. Simon Mesfin har gjort en fantastisk jobb med Lillestrøm. Han baner vei, men hvis jeg ser for meg at jeg hadde søkt på en jobb i Norge, så kan det være at jeg ikke hadde fått den, spekulerer Pacific-treneren.

LSK-sportssjef Simon Mesfin, som er like gammel som Pa-Modou Kah – og som kjenner Pacific FC-treneren fra lokalmøtene mellom Vålerenga og Skjetten noen tiår tilbake, setter stor pris på lovordene fra Kah.

– Det er veldig hyggelig å høre. Jeg kan forstå at Pa føler at han muligens ikke hadde fått trenerjobber i Norge og andre steder, for det er helt klart annerledes for personer med minoritetsbakgrunn, innleder Mesfin overfor Discovery, før den engasjerte lederen fortsetter:

– Den første jobben jeg hadde i Lillestrøm var som integreringsansvarlig, og da var det en fordel med minoritetsbakgrunn. Jeg har samtidig aldri sittet med en følelse om at jeg har følt meg «annerledes» i LSK.

– Jeg har ikke opplevd diskriminering i fotballen etter at jeg ble leder, men som eneste leder i norsk toppfotball med minoritetsbakgrunn, så er det ikke noe tvil om at jeg har følt at jeg har tråkket opp - og fortsatt tråkker opp - en løype her. Jeg har reflektert mye over at jeg tråkker opp den løypa for andre med minoritetsbakgrunn, sier Mesfin, som er sønn av foreldre som flyttet fra Eritrea til Norge i 1975.

Simon Mesfin legger ikke skjul på at han møter mange av de samme type menneskene i lederstillinger i toppfotballen.

– Jeg har vært ti år i toppfotballen og snart fem av dem som sportssjef, og jeg opplever at jeg møter folk med stort sett den samme bakgrunnen. Det ser man også i de ulike særorganene, samt blant trenerne i de ulike klubbene. Jeg mener prosessen med å få flere med minoritetsbakgrunn inn i lederstillinger i fotballen må starte før, forklarer han, før han utdyper:

I tillegg til at Mesfin mener at mangelen på personer med minoritetsbakgrunn er en av grunnene til at ikke flere søker seg inn i norsk fotball, kan rasismehendelser – slike som vi ble vitne til på flere Eliteserie-arenaer i fjor – påvirke valget.

– Det er ikke noe tvil om at sånne hendelser som vi så i fjor (og i 2020) kan hindre folk med minoritetsbakgrun fra å søke på stillinger i norsk fotball. Det skremmer dessverre folk vekk. Så handler det også om hvordan klubbene håndterer slike saker og hvordan supporternes holdninger er, forteller han videre.

I oktober 2020, runden etter at daværende Kristiansund-spiller Amahl Pellegrino fikk rasistiske kommentarer slengt mot seg på Color Line Stadion i Ålesund, ble det rullet ut en stor markering mot rasisme som som fikk navnet #STOPP.

Simon Mesfin trekker også linjer til likestilling i toppfotballen, og arbeidet som har blitt gjort der.

– Det har vært mye diskusjon rundt dette med at det er så få med minoritetsbakgrunn, og det er nok verken NFF eller de enkelte klubbene sin skyld. Det reflekteres mye rundt det å få kvinner i lederverv i fotballen, noe som er veldig bra, men det snakkes lite om å få flere med minoritetsbakgrunn inn, sier han.

Pa-Modou Kahs trenerkarriere startet med Vancouver Whitecaps, hvor han tilbrakte én sesong som spillende trener for andrelaget før han ble trener på heltid året etter. Veien gikk videre via FC Cincinnati som speider ett år senere, før han ble forfremmet til rollen som assistenttrener bare måneder etterpå.

Da Pacific FC tilbød ham sin første hovedtrenerrolle noensinne tilbake i 2020, grep han muligheten til å komme tilbake til British Columbia og utfordre seg selv med det som så langt er hans største rolle i trenerkarrieren.

– For meg handler det om at vi tar de sjansene vi får for å åpne dører, sånn som Simon.

Simon Mesfin gleder seg stort over det Pa-Modou Kah har fått til over Atlanteren.

– Jeg har fått med meg mye av det han har gjort, og jeg gleder meg veldig til å følge karrieren hans videre. Det hadde vært kult å få han som trener i Eliteserien en dag, medeler sportssjefen.

Nå baner den tittelvinnende hovedtreneren vei for de som kommer bak ham. Etter to år med Pacific FC, har Banjul-fødte Kah gjort klubben til et kanadisk fotballmaskineri.

41-åringen mener at det trengs endringer høyere i hierarkiet for at minoriteter får en vesentlig rolle i fotballen.

– Det er i toppen forandringene må skje. Jeg tror vi må ha flere minoriteter i toppen som kan vise at de kan gjøre jobben, og som viser folk at «vet du hva? Vi kan gjøre jobben».

Pa-Modou Kah har for alvor grepet muligheten og vist hva han duger til i trenerrollen, men vet at sportsverden lider av korttidshukommelse. Han frykter at bakgrunnen hans vil trekkes fram dersom den sportslige suksessen sier stopp.

– Med en gang vi gjør det bra så er folk glade, men med en gang det blir motgang så begynner folk å snakke. Jeg er vant til det og vet at det kommer.

41-åringen mener at undertrykkelsen gjennom verdenshistorien fortsatt spiller en rolle i hvorfor det er sånn.

I løpet av de siste årene har internasjonale medier rettet søkelyset mot rasistiske hendelser i Nord-Amerika, men den tidligere Vålerenga-spilleren er tydelig på at meningene også har rotfeste her til lands.

– Det er ikke bare i USA. Mange tenker på USA fordi det er det største landet, men det skjer også i Norge.

– Du merker det overalt. Det er forskjellige måter å se rasisme på. En sånn som meg, som er en kjent fotballspiller, kommer kanskje ikke til å oppleve det på samme måten som brødrene mine eller andre mennesker som jobber i butikk, svarer Kah.

Pa-Modou Kah bruker rasismen som motivasjon til å videreutvikle seg selv som trener, men også hjelpe spillergruppen han har ansvar for. 41-åringen vil bruke stemmen sin som hovedtrener til å belyse de utfordringene som finnes i samfunnet.

– Ballen ser på deg fordi det er din «passion». Ballen er bare rund, den ser ikke på deg som menneske. Det er samfunnet som må forandre seg, og man må se på hvem personen er, istedenfor å se på hudfargen, sier Kah.

Det dukker stadig opp nye rasistiske hendelser på fotballarenaen. Rett før jul ble en kamp på nivå tre i Tyskland kansellert etter at angriper Aaron Opoku fikk slengt rasistiske tilrop mot seg i kampen mellom MSV Duisburg og VfL Osnabrück.

Til tross for dette har Pa-Modou Kah troen på at situasjonen i fotballverden vil bedre seg, men forteller at det kommer til å ta tid.

– Det må være lov å være annerledes. Det som gjør mennesket så fint er at alle er annerledes. Vi kan være det vi vil.