Mener man må treffe med tiltakene: – Hverdagsrasismen lever i beste velgående

På kort tid har to rasismeskandaler rystet norsk fotball. Først med Kristiansunds Amahl Pellegrino i Ålesund i forrige serierunde, før det ble bekreftet at en frivillig vakt hadde slengt tilrop mot Vålerengas Ousmane Camara i senkampen i Sandefjord søndag kveld.

Det skjedde i samme runde som en stor markering gjennom #STOPP-kampanjen ble rullet ut på samtlige baner i de to øverste ligaene i landet.

– I utgangspunktet kan man jo bli overrasket over at det skjer akkurat denne helgen, hvor det har vært en stor, fin mobilisering på alle arenaer og veldig mange har delt sine meninger om tilstanden. Men på en annen side er det ikke så overraskende, for det er jo underliggende holdninger som ligger hos enkeltindivider. Det er mange nok som har denne typen holdninger i Norge, så det viser at det er en stor og viktig jobb å gjøre, sier Lillestrøms sportssjef Simon Mesfin til Eurosport.no.

Han forfattet selv en kronikk om temaet i juni, lenge før de nye uønskede episodene inntraff. Der skrev han om at han som antakeligvis er den første mørkhudede sportssjefen i en norsk toppklubb føler at fotballen er en inkluderende arena.

«Til tross for at jeg omtrent aldri møter en mørkhudet person blant daglig ledere, styreledere eller hovedtrenere i norsk fotball - så kan jeg heller ikke si at jeg ikke føler meg fullt ut inkludert i alt som er av aktivitet i regi av NTF og NFF,» skrev Mesfin, som er oppdratt av eritreiske innvandrerforeldre som kom til Norge på 70-tallet med et ønske om å gi sine barn en trygg oppvekst her i landet.

I kjølvannet av de to tilfellene med rasistiske tilrop fra norske fotballtribuner, mener Mesfin at problemet er todelt.

– En ting er det som skjer i idretten, men så er idretten en del av et større samfunn. Så det er et samfunnsproblem, ja. Det er det helt til dette er helt borte, og det er nok en stund til man får til det. I samfunnet har du dette med hverdagsrasisme, og den skjer jo i hverdagen, hver eneste dag. Hvis ikke folk sier ifra at dette er uakseptabelt, vil det fortsette.

Derfor er han opptatt av det store bildet, og at det ikke bare tenkes at jobben er gjort ved å vise bort uønskede holdninger fra idrettsarenaen.

– Det er nummer en, men nummer to må være å ta tak i holdningene, også utenfor idretten. For personen som utøver den uønskede atferden har jo holdninger når han går ut av arenaen også. Vi må dit at personen selv forstår det, eller så må noen forklare. Vi har et ansvar, hvert enkelt individ. Ikke bare si stopp på idrettsarenaen, men ute i samfunnet generelt.

#STOPP-kampanjen er første del arbeidet til den nye prosjektgruppen, som ledes av Freddy dos Santos.

– Det er en veldig viktig markering, som første fase. Man kan si at man ikke får en langsiktig effekt av en markering, men jo, all markering får en form for effekt, sier Mesfin.

– Og så er jeg spent på å se hva de videre tiltakene blir. Jeg har hørt de må gjennom et kurs, for å få større forståelse. Det kan ses på som fase to. Men så må vi legge inn noe i fase tre, fire og fem. Det handler om hvordan vi følger det opp i hverdagen.

Store deler av Fotball-Norge tok søndag kveld - og tidligere - til orde for at nok er nok på sosiale medier.

– Jeg har sett at veldig mange på sosiale medier tar sterk avstand, og det er kjempebra, men vi må dra den sjargongen ut fra Twitter og Facebook og inn i hverdagen. Hver eneste dag, på jobb, på puben, på sosiale arenaer. For det er ubehagelig når det skjer, for oss som er mørke, og det er ikke alltid du ønsker å være den som drar frem rasismekortet i hver eneste sosiale arena. Da kan det hende at man bare tier, men så er det veldig, veldig godt hvis det er noen andre som sitter rundt bordet som sier at «dette er ikke bra, stopp med det.»

I forrige ukes utgave av Eurosport-podcasten Spillerrådet var Amahl Pellegrino og Moldes Ohi Omouijuanfo med i panelet.

– Jeg så det ikke, men jeg leste om det og tror det var Ohi som sa at det er en utfordring å ikke bli trodd. Og det stemmer, jo. Det har jeg selv opplevd da jeg var yngre fotballspiller i barnefotballen. Heldigvis hadde jeg en veldig flink trener som trodde meg og som var flink med mennesker. Men i andre settinger kan det være at man ikke blir helt trodd, og da blir man veldig usikker på å fremføre det som har skjedd, og det er enda verre, sier Mesfin.

Lillestrøm-sportssjefen er opptatt av å understreke at rasisme ikke er et idrettsproblem, men et samfunnsproblem. Samtidig er det mye idretten kan bidra med inn i resten av samfunnet.

– Med idretten har vi ekstremt stor kraft. Det er om lag 2,1 millioner medlemmer av ulike særforbund underlagt Norges Idrettsforbund (NIF), og da snakker vi om nesten halvparten av Norges befolkning. Hvis de 2,1 millionene skaper en felles kraft inn mot å endre holdninger, kan vi overvinne dette i samfunnet for øvrig. Men vi må samle oss og være sterke sammen.

For bare da kan vi håpe på at en ny Amahl Pellegrino kan slippe å måtte gå gjennom noe lignende.

– Og så er det slik at når du opplever det når du er eldre, så har du litt mer verktøy i verktøykassa til å håndtere det. Det er enda verre med barn, det kan jeg skrive under på. Da har du ikke alle verktøyene for å håndtere det. Og da er det selvfølgelig ganske jævlig når det er voksne som fremfører slike holdninger også. Vi skylder barna våre å gjøre noe med dette.

– Ja, det er et godt poeng. Jeg delte mine tanker i kronikken jeg skrev tidligere i år, om at vi ikke kan sitte å vente. Norges Idrettsforbund har ikke hovedansvaret her. Norges Fotballforbund har ikke hovedansvaret her. Ulike organisasjoner har ikke det. Det er hvert enkelt individ som har det, ved å si fra om at slike holdninger ikke er akseptable. Og det skjer i hverdagen. Hverdagsrasismen lever fortsatt i beste velgående, sier Mesfin og fortsetter:

– Men så er det et delansvar hos de ulike fag- og idrettsbevegelsene å ta initiativ. Det har man gjort nå gjennom Stopp-kampanjen, men samtidig er det andre initiativ man kan ta. Det er ikke noen tvil om at det for eksempel er ekstremt lite innvandrere i de ulike styrene. Hvis man tar det nærliggende til fotballklubber og idrettslag må vi få mer mangfold inn i styrerommene. Mer mangfold inn på ledelsesnivå. Det er godt mangfold i spillergrupper, der er Norge flinke og langt fremme på å skape gode integreringsmuligheter for ulike nasjonaliteter.

En del av debatten i etterkant av de nylige hendelsene har gått på straff og sanksjoner. I Aalesund utestengte man personen som hetset Pellegrino fra kampene ut 2021, mens Espen Bugge Pettersen i Sandefjord umiddelbart meddelte direkte på Eurosport at personen det gjaldt aldri ville slippe inn på stadion så lenge han var i klubben.

Derfor er også en felles forstålese på det området en viktig faktor, mener Mesfin.

– Tiltakene må treffe planken. De må rettes mot de som faktisk utøver de uønskede hendelsene, og så er det viktig at de gode signalene kommer fra organisasjonene. Det er fint å ha ryggdekning for at dette er uakseptabelt, ergo kommer det en straff der på at du er uønsket på stadion.

– Hvis du ser i samfunnet for øvrig, så har vi rettssystemet som forvalter hva som er lov og ikke lov. Vi har jo en rasismeparagraf, som kanskje ikke er brukt så veldig mye, så vidt meg bekjent. Men man har i hvert fall mulighet til lovmessig å slå ned på slike hendelser og sette det på et nivå hvor det er totalt uakseptabelt, på lik linje med andre kriminelle handlinger. For det er det dette er.

Derfor etterlyser han felles rammer slik at det kan bli lettere for klubbene å vite hvordan de skal håndtere denne typen situasjonen der og da, med den medieoppmerksomheten og presset utenfra det medfører.

Samtidig er diskusjonsklimaet ofte, spesielt i sosiale medier, vanskelig.

– Man ser det store bildet også, for de som ferdes der. Det er mobbing, det er sjikanering, det er hets, og det er ikke på hudfarge engang. Det går på mennesket, på enkeltindividet, så jeg kan forstå at det vanskelig å bryte inn i slike diskusjoner og være den som skal håndheve. Det er derfor jeg sier dette med at delansvaret ligger hos NIF og NFF, for å bidra til at det er tøft å si stopp og at det er viktig og riktig å gjøre det. Da skaper man den kraften sammen.

For Mesfin er klar på at det ikke hjelper å bare kaste folk ut av arenaen, fordi de skal fortsatt være ute i samfunnet sammen med oss andre når kampen er ferdig. Derfor håper han nå også at den iverksatte kampanjen ikke blir glemt.

– Vi har mange ganger sett at det blir store, fine ord, og det er tidsaktuelt og aktuelt i mediene med debattene der og da. Og så blir det litt glemt når man går noen uker inn mot vinteren, og så er det julestria som tar mest fokus. Det er et evigvarende arbeid, og man må holde trykket oppe. Man må treffe planken på de tiltakene, og da er det nok en balansegang mellom å straffe og å lære opp.

– For straff i seg selv vil ikke føre til noen holdningsendring hos individet som driver med dette. Det må bidras til en endring i holdning gjennom at man gir innsikt og opplæring i hva slike uønskede hendelser gjør med folk, på lik linje som at diskriminering på andre måter enn hudfarge også går inn på folk. For det er ikke hyggelig. Det er absolutt ikke hyggelig.