Mener dette er de største skuffelsene i Eliteserien så langt

Halve sesongen er gjennomført og det har vært mer hektisk og morsomt enn noen gang tidligere.

Det har vært store forventinger rundt mange spillere, men som kanskje ikke helt har innfridd de høye kravene. Det finnes selvsagt spillere som vært klart svakere, men disse gutta skal være bærebjelker i sine lag og spillere som jeg forventer skal sette preg på Eliteserien.

Formasjon 3-4-3

Keeper: Marcus Sandberg – Stabæk
Sandberg var en av seriens absolutt beste spillere i fjor og hadde det ikke vært for hans storspill tror jeg faktisk Stabæk hadde vært hektet av etter vårsesongen. Denne sesongen har han derimot vært usikker. Famlet i feltarbeidet og i tillegg sluppet inn et par billige mål. Veldig ulikt av den så normalt bunnsolide Sandberg og han bør helst opp på sitt nivå raskt, hvis ikke kan høsten bli tøff for et Stabæk som sliter med å score mål.

Stopper: Daan Klinkenberg – AAFK
Kinkenberg ble hentet for å erstatte Kaj Ramsteijn og stabilisere forsvaret på øverste nivå. Det har vist seg å være et bomkjøp og nederlenderen har til tider også slitt med å spille seg inn på et forsvar som lekket som en sil bakover.

Stopper: Daniel Grétarsson – AAFK
Grétasson hadde jeg store forventninger til etter at han var outstanding i fjorårets OBOS-liga. Denne sesongen har han vært en skygge av seg selv og ikke vært i nærheten av Eliteserie-nivået. Har ikke hatt evnen til å forsvare seg hverken kollektivt eller individuelt.

Stopper: Niklas Gunnarsson – Strømsgodset
Gunnarsson ble hentet inn og skulle bli lederen i Godsets vaklende forsvar. Han skulle sørge for ro og struktur. Det har han ikke klart til nå i denne sesongen. Drammenserens forsvar er fortsatt meget rustent og det har haglet med feil i den bakre fireren.

Midtbane: Eirik Ulland Andersen – Molde
Ulland Andersen herjet i Godset med målgivende, mål og lekre detaljer, men etter den stygge skaden i starten av Molde-karrieren har han aldri klart å slå seg inn på førstelaget. Han har overraskende havnet i skyggen av flere av de andre kantspillerne, og når han spilt har han vært lite involvert og null assist med hans ferdigheter er ikke godt nok.

Midtbane: Tortol Lumanza – Stabæk
Lumanza hadde jeg enorme forventinger til og trodde han skulle dominere midtbanen, men belgieren har ikke vært i nærheten av tidligere nivå. I fjor høst da han kom var han for tung, men de trivsel-kiloene har han tatt av seg og Lumanza er i shape nå, men det har hjulpet lite på spillet ute på banen. Han virker fortsatt treg i steget, klarer ikke å styre begivenhetene og er heller ikke den ballvinner han var sist gang han gjeste Eliteserien.

Midtbane: Fredrik Haugen – Brann
Bergens-yndlingen er ikke i nærheten av å komme seg opp på det nivået vi vet at han har i seg. Tre målpoeng til nå denne sesong er alt for lite for den offensive midtbanespilleren. Han har nå også kommet i en situasjon der han sliter med å spille seg til helt fast plass på Kåres Brann-lag.

Midtbane: Jonny Furdal – Viking
Midtbane-eleganten fikk endelig sjansen på øverste nivå i fjor etter å ha herjet i OBOS-ligaen i en årrekke. En skade satte stopper fra starten av, men etterhvert fikk han sjansen og var med å bidro til lagets gode sesong. I år har det vært stopp og ett målpoeng på ti starter, er ikke i nærheten av hva man forventer av en spiller som har ferdigheter til å vippe kamper til sitt lags favør. En høst med Furdal tilbake på topp er akkurat hva en lite kreativ Viking-midtbane trenger.

Angrep: Kevin Kabran – Start
Kabran ble hentet som en signalinvestering for over tre millioner fra Brommapojkarana før Eliteserie-comebacket i 2018. Etter det har det vært mye frem og tilbake for svensken. Utlån til Elfsborg der han ikke var i nærheten av å levere. Denne sesongen var han mannen som skulle stå bak det kreative i angrepsspillet. Det står ikke på antall avslutninger, for der er han en av de i serien som avslutter aller mest. Målproduksjonen står dog ikke i stil. Kabran har null scoringer og det er også en av grunnene til at Start harver i bunnen av tabellen.

Angrep: Dino Islamovic – RBK
Islamovic var angrepsspilleren som klubben fulgt over lang tid og han var den som skulle føre spissarven i RBK videre. Til nå har ikke prestasjonene stått i stil med forventingene. Fire mål er fasiten etter halvspilt serie og det er ikke i nærheten av å være godt nok.

Angrep: Leke James – Molde
7 mål er kanskje ikke katastrofale tall, men Leke er en spiller jeg har hatt enorme forventinger til. Jeg mener han i utgangspunkt er seriens klart beste spiss og ut fra de kriteriene har han vært direkte svak. Han har riktig nok vært en del syk, men de siste rundene synes jeg han har loffet rundt på banen og bidratt særdeles lite for Molde, både i spillet og når det gjelder å score mål.