Milano-Sanremo: Tadej Pogacar jakter nytt monument – på bekostning av spurterne

Lørdag lokker kysten av Liguria med den vakre vårløsningen og den 114. utgaven av Milano-Sanremo - rittet som merkelig nok er et av de aller vanskeligste på kalenderen å spå utfallet av.

I fjor ble «dropper post» et fenomen, da Matej Mohoric raste ned den svingete traséen ned mot flata og holdt unna siste 2,3 kilometerne inn fra Corso Cavalotti.

For å vinne Milano-Sanremo trenger du gode klatrebein, men også egenskaper i utforkjøringer og/eller evnen til å avgjøre en spurt fra mindre gruppe.

I 20 år var vi godt vant til den nøytrale sonen på vei ut av sentrumsgatene under Milano-Sanremo foregikk med vakre Castelle Sforzesco som kulisser. Det endret seg i fjor da Vigorelli-velodromen - der Sean Kelly vant Il Lombardia i 1985 - overtok oppgaven, og den offisielle starten gikk fra Chiessa Rossa.

Derfra og ut er det kjente punkter langs den 294 kilometer lange ruta som gjelder: Turchino-passet, Tre Capi (Capo Mele, Capo Cervo og Capo Berta), Cipressa og Poggio.

Det som skilte fjorårsutgaven fra de foregående, var at det ble satt et voldsomt press på alt over Cipressa i regi av Jumbo-Visma, UAE-Team Emirates og Bahrain Victorious. UAE-laget svidde av både Jan Polanc, Davide Formolo og Diego Ulissi i håp om å plassere Tadej Pogacar i vinnerposisjon.

I stedet kom det avgjørende angrepet på vei nedover mot byen igjen, da Matej Mohoric benyttet seg av triks kjent fra terrengsykling for å holde maksimal hastighet inn og ut av svingene. Det var en råskap selv ikke Pogacar ble med på. Bahrain-rytteren kombinerte angrepet med nok trøkk på flata som gjorde at han ikke kunne nøytraliseres.

Milano-Sanremo skulle i utgangspunktet være grei skuring: 294 kilometer på sykkelen og så spurtes det om seieren nedover Via Roma. Så enkelt er det ikke.

Vincenzo Nibali gikk fra Poggio og vant solo i 2018. Wout van Aert vant en knepen duell mot Alaphilippe etter at de slet seg løs over siste bakke i 2020. I 2021 lyktes Jasper Stuyven med sitt angrep litt over to kilometer unna streken.

Ser man bort fra da Alaphilippe vant spurten fra en gruppe med 11 puncheurer i 2019, må man tilbake til 2016 for å finne forrige vinner i en mer klassisk spurt (Arnaud Démare i en gruppe på rundt 30).

I år er UAE-laget bygd enda sterkere. Pogacar er også i kalasform med ni (!) seirer allerede i år. Nøkkelen ligger i å få Wout van Aert til å grave såpass dypt at det er mulig å slå ham i en mann-mot-mann-duell på oppløpet - eller kjøre ham av lasset.

Wout van Aert fikk sesongstarten utsatt på grunn av sykdom, men fikk god matching under Tirreno-Adriatico og bygde styrke underveis. Spesielt på etappen mot Osimo var han god. Har vunnet her før, og har alle egenskaper som kreves for å gjenta det. Jan Tratnik blir en viktig støttespiller.

Mathieu van der Poel viste fram noen kraftfulle opptrekk som hjalp Jasper Philipsen til to etappeseirer i Tirreno-Adriatico. Virker tung og fikk kanskje heller ikke for mye drahjelp av tungt terreng i Italia. Sier selv han vurderer å droppe Milano-Sanremo, men har dukket opp som troll av eske før. For eksempel i fjor.

Mads Pedersen var blant rytterne som holdt kontakt over Poggio etter hardkjøret fra UAE i fjor. Har virket sterk under Paris-Nice. I fjor skulle han egentlig stå over for ikke å ta bort glansen fra tittelforsvaret til Jasper Stuyven, men kjørte likevel inn til 6.-plass da belgieren ble syk. I år er det sludderet lagt i skuffen, og Pedersen er en mann du helst ikke vil ha med deg inn på Via Roma.

Biniam Girmay er en annen som bare sitter og gliser når ’GC-rytterene’ får tempoet skrudd opp over Cipressa og Poggio. Eritreeren er egentlig som skapt for å vinne dette rittet. Satt med gruppa over Poggio i fjor. En joker som kan slå til på en toppdag.

Tadej Pogacar har virkelig stilt inn siktet på Milano-Sanremo. Et solostøt over Cipressa fortoner seg fremdeles som et suicide mission, derfor må turen opp Poggio gjøres enda tøffere. Går det slik han ønsker, vil det ikke sitte igjen mange han trenger å frykte på oppløpet.

Julian Alaphilippe har stått på podiet i Sanremo ved tre anledninger, men vi må tilbake til 2019 for å finne forrige gang han vant. Franskmannen har den komplette pakka ved være eksplosiv, rå i utforkjøringene og innehar en habil avslutning. Oppløftende innledning på sesongen, men har foreløpig ikke gnistret på italiensk jord.

Matej Mohoric tok alle på senga under fjorårets ritt. Da hadde han krasjet ut av Strade Bianche, mistet Tirreno-Adriatico og kunne knapt trene foran MSR. I år sykler han selvsagt med et helt annet fokus, men har levert noen solide prestasjoner i både Siena og Kuurne. Bahrain-rytteren er den råeste utforkjøreren i bransjen og kan kapitalisere på nytt.

Søren Kragh Andersen har ved to anledninger vært nær det helt store mot slutten av Milano-Sanremo. Nå er han hentet til Alpecin-Fenix, og opptrer i et interessant tandem med Mathieu van der Poel. Dansken åpnet en luke over Poggio i fjor, og har angrepet dypt inne i finalen også tidligere. Er med på lista som outsider.

Klassikerstjernene leter fremdeles etter formen, mens Tadej Pogacar allerede er rødglødende.

Jeg går for seier til sloveneren!