Hekkeløperens OL-oppladning: Telefonsjokk og søvnproblemer

– Jeg fikk en telefon og spørsmålet «hva syns du?» og jeg bare «om hva?»

Slik fikk Line Kloster det som ble en slags sjokkbeskjed fra NRK sin friidrettsjournalist Anders Skjerdingstad om at OL-plassen med knapp, knapp margin var bekreftet. Reporteren hadde nettopp oppdaget at Kloster var inne blant de 40 deltakerne som får løpe 400 meter hekk i Tokyo.

Vel på plass i deltakerlandsbyen møter OL-debutanten norsk presse, men det kan virke som om følelsen av å bli tatt ut fortsatt sitter litt igjen, i intervju med Discovery.

– Å få den beskjeden og prøve å bare oppføre seg nogen lunde normalt...

31-åringen finner ikke helt ordene til å beskrive opplevelsen der hun stod i matbutikken og skulle betale.

– Skreik du litt, kom det et utrop?

– Hadde jeg vært hjemme hadde jeg nok gjort det, det ble egentlig mer sånn «hvor skal jeg gjøre av meg?», grine litt og ikke vite hva jeg skulle si. Jeg hadde vært på rankingsiden hele tiden inntil to timer før jeg ble oppringt, men da tenkte jeg – nå skal jeg gi meg selv en pause, beskriver Kloster.

Hun klarte ikke OL-kravet på 400 meter hekk, men er nummer 37 på årsbesterankingen på øvelsen der de 40 beste får delta. Dermed fikk hun dårlig tid til å forberede seg på Japan-tur. Hun er klar på at oppladningen ikke har vært optimal, med mange løp på kort tid for å jage lave rundetider over de ti hekkene.

– Jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt mer tid før jeg begynte, så vi får se litt hvordan det slår ut. Jeg ble jo syk rett etter fristen gikk ut og på bussen samme dag som Bislett Games, så kroppen sa jo fra, forklarer hun.

Duellen mot Amalie Iuel på Bislett ble ingenting av, da Kloster valgte å stå over siden hun følte seg dårlig. Like etter fikk hun likevel beskjeden om at 55.58, som hun presterte i et løp på Lillestrøm på kvalifiseringens siste dag, 1. juli.

Hun har også tida 55.61 fra et løp i Madrid tidligere i sommer. Å endelig være med i OL er stort, men samtidig vedgår hun at det blir et annerledes mesterskap.

– Det blir første mesterskapet jeg løper uten noe publikum. Det er rart. Det er noe med det å kjenne på stemninga og trykket som gjør at det blir ekstra spesielt. Jeg syns det er synd, særlig på vegne av de japanske tilskuerne som ønsket å komme.

At hun har en av de dårligste personlige rekordene i startfeltet og må levere sitt beste løp noen sinne, bekymrer henne tilsynelatende ikke nevneverdig.

– Muligheten til å slå personlig rekord er ganske bra. Jeg presterer sjeldent godt på små stevner. Spesielt hvis jeg vet at jeg kommer til å vinne, da har jeg prestasjonsdrypp.

– Når jeg klarer å prestere under en tidel bak pers på Lillestrøm, så er det veldig bra. Man må rett og slett bare prestere, det er et mesterskap, konkluderer hun.

Da får vi håpe at søvnen bedrer seg inn mot første konkurransedag lørdag – den har nemlig vært et problem etter ankomst Japan.

– Først fikk jeg ikke sove nok, så har jeg følt at jeg har sovet hele dagen i tre dager. Så du merker litt på trening at kroppen er litt stiv og støl og sånt, men da er det selvfølgelig ekstra digg når det løsner, smiler 31-åringen, som aldri tidligere har deltatt i et VM eller OL.