Null fyr i teltet: – Vi blir for feige

Det har vært bygget opp til derby med «vennligsinnet munnhuggeri» fra begge leirer i dagesvis, men da oppgjøret – etter en liten bluss-stans i begynnelsen – kom i gang, ble det et aldri så lite antiklimaks – som fra Store norske leksikon er definert i teksten over.

– En fantastisk ramme. Jeg skulle ønske jeg hadde vært litt mer klinisk. Vålerenga har vel så å si null sjanser. Det er svært lite de kommer med. De var litt heldige med stengene og vi var litt unøyaktige. Jeg er egentlig veldig skuffet over at vi ikke får til å sette en, sier Gjermund Åsen til Discovery etter kampen.

Festen ute på gresset uteble, til tross for god stemning på tribunen, med 10.504 tilskuere.

– Ja, det synes jeg. Jeg savner litt at vi tar to steg frem i skoen, og synes vi blir litt feige. Vi legger oss litt lavt og komfortabelt bakpå i stedet for å jage etter. Vålerenga sto jo bare bak der og spilte i det bakre leddet, ikke noe annet. Det er bare å gå opp og presse så vinner vi ballen. Jeg synes vi er for feige, sier Åsen.

Selv om det var full fyr på tribunene, var det atskillig tammere ute på gresset.

– Her er det dekket opp til fest, og så står spillerne stort sett og småspiser de gratis peanøttene. Er du på fest, må du feste. Du kan ikke stå og gjemme deg i de mørke hjørnene, malte Discovery-ekspert Bengt Eriksen som bilde på den første omgangen.

Lillestrøm var nærmest og skapte det lille som var å melde om. Blant annet traff Thomas Lehne Olsen stolpen etter et innlegg fra Eskil Edh.

– Det er tamt, kommenterte Lehne Olsen om omgang nummer en i pausen.

Men etter bare sekunder av andre omgang smalt det i stolpen igjen. Nok en gang etter innlegg fra Edh, og denne gangen var det Gjermund Åsen som avsluttet med høyrefoten.

Også den tredje – og kampens så langt største – målsjanse, var det Lillestrøm som skapte. Innlegget kom nærmest perfekt over til Magnus Knudsen på bakre stolpe, men nærmest alene i avslutningsøyeblikket så han noe overrasket og ubesluttsom ut, og sendte ballen utenfor stolpen fra kort hold.

– Jeg synes resultatet er greit. Vi har mange store potensielle muligheter som vi ikke utnytter godt nok. Men det er litt sånn der vi er, sier Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo til Discovery.

Like før det var spilt 70 minutter ble det endelig litt fart i danseføttene på begge lags spillere. Daniel Gustafsson satte inn en altfor sen takling på Amor Layouni og da ble det fyr i teltet. Blant annet VIF-kaptein Jonatan Tollås Nation spant ut på dansegulvet for å gi Gustafsson en liten verbal svingom:

Gult kort til begge.

Kampen fortsatt i stort sett samme spor som tidligere, uten store sjanser, før det var ganske nært at Lehne Olsen rakk frem på et skummelt innlegg. LSKs toppscorer nådde aldri helt frem til ballen, alene foran Haug.

Like før slutt på ordinær tid var Vålerenga-keeper Kjetil Haug i det iskalde hjørnet, da han plutselig valgte å dra av en LSK-spiller på egen femmeter.

– Å snakke så mye om rivalisering, og gjøre så lite ut av det, det er pussig, fastslo Bengt Eriksen.

Jevnt mellom de to erkerivalene blir det også i historisk perspektiv. Av de 85 møtene før kveldens kamp siden 1948, hadde 29 endt med LSK-seier, 29 endt med VIF-seier og 27 endt uavgjort.

Av de 20 siste seriemøtene hadde også 16 endt uavgjort eller med ettmålsseier til ett av lagene.

Slik ble det altså igjen.

– Vi var totalt sett det beste laget, sier LSK-trener Geir Bakke.