Molde kan stille med minst 11 (!) venstrekanter: – Helt sykt!

Det er ubestridt at Molde har landets bredeste tropp og at konkurransen er uhyre tøff på enkelte plasser. Særlig i treeren bak spissen er det mange om beinet, så mange at midtstopper Martin Bjørnbak knapt tror det han ser på trening innimellom.

Mannen som spilte flest kamper på venstrekanten i fjor høst, etter at Leke James viste storform på topp, sliter med å liste opp alle kandidatene for Eurosports reporter.

– Skal vi se, det er mange ass..., nøler han etter å ha ramset opp et knippe lagkompiser.

– Til og med Ellingsen har spilt litt venstre. Og Sjølstad, ja litt. Det nærmer seg fort ti stykker. Christensen også. Og Erling, mest høyre, men kan spille venstre også, resonnerer Ohi Omoijuanfo.

– Er det så mange?

Navnene han kommer fram til sammen med Eurosport er ham selv, Eirik Ulland Andersen, Mattias Moström, Tobias Christensen, Ola Brynhildsen, Erling Knudtzon, Eirik Hestad, Martin Ellingsen, Fredrik Sjølstad og Mathis Bolly.

I tillegg er Tobias Svendsen og Henry Wingo to aktuelle unggutter, og Marcus Holmgren Pedersen har fosset oppover venstrekanten fra sin backposisjon i de to siste treningskampene mot Kristiansund og Brann. Hammerfest-gutten har tidligere også spilt kant i Tromsø.

Ohis Holmlia-kompis Mathis Bolly blir ikke mindre forundret over å forsøke å liste opp alle sammen.

– Men vi er godt rusta, det er det ingen tvil om. Det blir en kamp om plassen. Vi er mange, det er vi klar over alle mann. Det gjør at man knepper opp ett hakk eller to på hver trening, mener han.

Eirik Ulland Andersen ble hentet som Moldes nye venstrekant for en god slump millioner kroner fra Strømsgodset i fjor, men 2019-sesongen ble spolert av en røket akilles. Haugalendingen mener han returnerer til er sunn konkurranse, men er glad for at han ikke er treneren som skal ta ut laget fra uke til uke.

– Vi er mange om beinet, ja. Men jeg tenker at det er fint med det tette programmet og vi skal forhåpentligvis ut i Europa også, så det blir bruk for alle mann, sier han til Eurosport.

– Ja, det syns jeg. Inntil videre er det bra, men han må det, ja. Som sagt tror jeg det er bruk for alle, og alle skal få nok minutter.

Erling Moe er naturlig nok klar over problemstillingen, men koser seg med å rå over et så godt mannskap, som gir rom for ulike taktiske disponeringer fra kamp til kamp.

– Det er noe av det som er artig og utfordrende med denne jobben her. Å diskutere, flytte litt, hvem passer best der? Hvilken flankespiller utfordrer den backen til motstanderen der best? Det er veldig spennende, og det er artig å treffe – og så må du regne med at hvis du gjør store forandringer på laget fra gang til gang så vil det lugge mer i samhandlingen. Men dette må man ta med i beregningen når man planlegger og forsøke å optimalisere så godt som mulig.

Samtidig vedgår han at det blir en utfordring å holde alle fornøyde.

– Jeg er veldig glad for dem vi har og det skal vi håndtere. Så vet vi at i et sånt konkurransemiljø så vil det av og til være noen som er mer misfornøyde enn andre med tanke på spilletid, men det må vi håndtere, svarer Moe.

Det skal påpekes at Omoijuanfo er blant dem som primært er mest aktuell på en annen plass enn venstrekant. Helst ser han for seg å få mer spilletid på topp enn i fjor høst. I tillegg kan de fleste av de kandidatene spille på andre plasser.

Fredrik Sjølstad drilles som midtstopper, Eirik Hestad har tidvis ligget dypere enn i fjor, som en av to sentrale på midtbanen. Det er også Martin Ellingsens primære posisjon.

Eurosports ekspert Joacim Jonsson pleier ikke å være skuddredd for å melde hardt, men i denne saken er han ikke bekymret for Moldes ve og vel.

– Det skal sies at mange av disse kan spille både venstre, høyre og bak spissen. Det blir faktisk nesten litt tabloid å si at alle disse er rene venstrekanter, ler Jonsson.

Samtidig påpeker han:

– Mange av disse er i en alder der de må spille fotball. Sånn sett er det en utfordring, men jeg mister ikke nattesøvnen for Molde sin del av den grunn. De har andre problemer enn det. Det er overraskende at de ikke skal hente en erstatter i midtforsvaret, selv om Stian Gregersen og Martin Ove Roseth har kommet inn. Det er ikke alltid at 2+2 blir 4. Det går på kvalitet, bemerker svensken.

Ola Brynhildsen er siste tilskudd på stammen av aktuelle venstrekanter. Han ble hentet for flere hundre tusen kroner for å komme til rosenes by nå, og ikke når overgangsvinduet åpner på sensommeren.

Han er imponert over forholdene på sin nye arbeidsplass.

– Jeg vet vi har en stor stall, som kommer til å passe denne sesongen bra, og at det er et godt lag. Jeg tror nesten alle i stallen her kunne gått inn på et annet eliteserielag, så det er utrolig høyt nivå. Jeg skal gjøre det jeg kan for å komme meg inn på laget til sesongen starter, sier Ola Brynhildsen.

– Det er utrolig bredde, så jeg tar det ikke for gitt at jeg skal inn i startoppstillingen, men jeg skal vise at det var verdt å vente på meg, svarer Brynhildsen.

Erling Moe lover ingenting, men oppfordringen til alle kandidatene er klar.

– Den som står fram og tar ansvar og tar sjansen når de får dem. Det er noen av de mest krevende posisjonene på laget, det er mye springing. Vi har typer som trenger friske føtter når de skal prestere, så jeg vil istedenfor å problematisere at vi har mange gode spillere, så er jeg glad for det. Det er en positiv utfordring. Jeg vil tro at de aller fleste fotballtrenere ville heller være i den posisjonen enn å kikke seg rundt og lure på hvem man skal sette inn, sier Moe.