Forklaringene på Tyrkia-boomen fra norsk fotball – agent spår flere overganger i vinter

– På generelt grunnlag tror jeg det har litt å gjøre med innstramminger på økonomien i Tyrkia, som gjør at de ikke jakter like mye i de andre ligaene som de gjorde før. Jeg er ikke hundre prosent sikker, men ut fra det jeg har fått med meg, er det litt dårligere økonomi, sier Thomas Berntsen til Eurosport.

– Selv om for eksempel Ryan Babel er der fortsatt, går de nok ikke like ofte etter ham som har 40 millioner i året, men en norsk spiller, som kanskje har seks, ti, til millioner netto i året. Det er bra penger der fortsatt, men ikke så mye som tidligere. De navnene der kommer ikke like ofte dit som før, sier han.

Han trekker frem gamle, store norske navn som Ronny Johnsen og John Carew, som begge gikk til tyrkiske storklubber.

– Det var jo kanonoverganger. Det er ikke like ofte vi ser det nå.

Listen med norske spillere og spillere fra norske klubber som enten linkes til, har vært på vei eller er på vei, blir stadig lengre. Sist ut er eksempler som Vikings Zymer Bytyqi og Rosenborgs Vegar Eggen Hedenstad.

– Det er noen eksempler på at noen ikke har fått pengene sine, men Tyrkia er ikke noe dårligere enn norsk fotball. Selvfølgelig kan man dra dit, selv om jeg hører noen si noe annet. Det er fotballfantatikere, med ekstremt bra trøkk på tribunene og store, fine stadioner. Du spiller mot lag som er i gruppespillet i Champions League hvert eneste år og det er et knallfint klima. Det må jo være suverent for en norsk spiller, mener Sarpsborg-sportssjefen.

På spørsmål om han og klubben har merket til noen større pågang spesielt fra nettopp det landet, svarer han spøkefullt:

– Vi selger stort sett bare til Premier League, vi!

– Neida, vi har ikke merket noe spesielt til det. Vi har solgt to spillere til Tyrkia de siste årene (Rahad Muhammed og Tobias Heintz), og det har gått veldig greit for seg forretningsmessig. Pengene kom da de skulle, det er etterrettelige folk og vi har også lånt spillere andre veien.

Klubbene i den tyrkiske ligaen kan også være et fint springbrett, mener Sarpsborg-sjefen.

– Og vi liker gjerne å tro at vi er verdens navle her oppe, men hvis for eksempel Bytyqi gjør det bra, kan han fort havne i Besiktas, Galatasaray, Hellas, Kypros. Det er mange speidere rundt om, ikke bare på kamper i Norge, så det vil være vel så gode muligheter for Zymer videre. Det går an å ta et par år på Ayia Napa uten å ha lagt opp også, sier Berntsen med et smil.

Kristiansunds Amin Askar var i Tyrkia fra januar 2016 til sommeren 2017. Han spilte for Sanliurfaspor.

Eurosport snakket med ham om det samme temaet i fjor, og da uttalte han at de er veldig glade i mentaliteten til skandinaviske spillere, som anses som godt skolerte, tar vare på kroppen sin og stort sett er mer profesjonelle.

– Man vet hva man får av norske spillere. De er mye mer profesjonelle enn hva man er vant med der nede. Det er mye surr rundt klubbene, spillerne gjør mye rart, sa Askar, før han la til:

– Man kan ha spillere som røyker i Tyrkia.

Agent Imad El Hammichi har selv vært involvert i og stått bak mange av overgangene fra Norge til Tyrkia. Han mener forklaringen er veldig delt.

– For det første har norsk fotball fått økende interesse fordi det utvikles mange gode spillere, som er hardtarbeidende og lojale, og det liker tyrkerne. Spillere som jobber hardt og er ydmyke, og det kjennetegner veldig mange av de norske spillerne, sier han til Eurosport.

– Og så er det så enkelt som at norske spillere er enkle å forholde seg, sammenlignet med veldig mange andre nasjonaliteter. Det er ikke så mange problemer med norske spillere. Og jeg tror også litt av suksessen til Alexander Sørloth spiller inn. Martin Linnes er en klubbspiller i Galatasaray og er elsket av fansen. Omar Elabdellaoui er solid. Det gir effekt.

For det er heller ingen tvil om at andre nordmenn som har levert godt bidrar til at flere ser til det norske markedet, slik man også opplevde med norske spillere til England på 1990-tallet. Samtidig som, slik Thomas Berntsen også er inne på, at økonomien er ikke er hva den var.

– De kan ikke kjøpe for store penger fra andre land på samme måte. Prisene i Norge er på vei opp, samtidig som den norske ligaen er det, men fortsatt er den lenger nede i hierarkiet med tanke på prisene. De er ikke like høye som i for eksempel Nederland. Norske spillere er en billigere løsning samtidig som det er en god løsning, sier El Hammichi.

Han påpeker også at Tyrkia vil være et spennende steg sportslig, i tillegg til økonomisk, for spillerne.

– Mange tror Tyrkia er bakgård og gåfotball, men noen av klubbene er gigantiske, og det er enorm interesse. Økonomisk er det veldig godt betalt for norske spillere, og det har veldig mye å si.

El Hammichi understreker at det er en topp ti-liga i Europa, flere av de store klubbene er faste deltagere i europeiske gruppespill og det er mange profilerte spillere der.

Samtidig jobber klubbene, etter litt påtrykk fra forbundet, med å redusere gjelden.

– De prøver å komme tilbake der de kan selge spillere ut. Mange tyrkiske klubber har gjeld og liren er svak, så de har endret litt strategi med forbundet på nakken. De vil satse mer på talenter de kan utvikle og selge videre, som kan redde økonomien til klubbene.

Ifølge agenten finnes det noen skrekkhistorier, og han avviser at alt bare er fryd og gammen, alltid, men han forteller at FIFA også har blitt strengere til å etterse at alt foregår som det skal. En kontrakt er en kontrakt og lønna kommer dit den skal, om så etter litt tid.

– Det er et ekstremt trykk på og utenfor banen, og spillerne dyrkes som helter. Jeg har vært på kamper overalt i verden, men elsker tyrkiske fans. De elsker fotballen så mye og det gjør deg bare glad. De var vel blant de siste som stoppet fotballen da koronaen kom, og den ene presidenten sa vel at om de stoppet den, så ville de aldri se så mange skilsmisser som nå. Det er sant, det er blod, og det tror jeg spillerne vil oppleve.

– Før var det kanskje 30-åringer som tok et par år der mot slutten, men nå er det stadig yngre spillerne og skandinaver som har ambisjoner, for de selger også videre til England, Italia og store ligaer.

Så vil nok spillere fra Norge bare fortsette å bli linket til landet, slik for eksempel Vikings Veton Berisha og Bodø/Glimts Kasper Junker blir.

Imad El Hammichi spår flere overganger fra Norge til Tyrkia i løpet av måneden og vinteren.

– Jeg opplever at tyrkerne ofte spør om spillere fra den norske ligaen, også spillere jeg ikke har. Bare de siste dagene har jeg blitt spurt om seks-syv navn og hva jeg tenker om de ulike spillerne. At vi i Norge kan se litt ned på ligaen og grunnen til den arrogansen, er at mange ikke vet hva som er der. Det første man tenker er penger og gamlinger. Det er ikke slik.

Fredrik Gulbrandsen (Basaksehir)

Martin Linnes (Galatasaray)

Omar Elabdellaoui (Galatasaray)

Anders Trondsen (Trabzonspor)

Tobias Heintz (Kasimpasa)

Zlatko Tripic (Göztepe)

Torgeir Børven (Ankaragucu)

Vegar Eggen Hedenstad (Fatih Karagumruk)

Mesut Can (Amed, nivå to)

Andre eksempler på spillere som kan nevnes, er Alexander Sørloth, Gilbert Koomson, Tortol Lumanza, Ricardo Friedrich, Amidou Diop, Ifeany Mathew og Kristian Fardahl Opseth.