Var med på «TIL-mirakelet i Istanbul»: – Det mest ekstreme jeg har opplevd

Slik rangerer Ole Martin Årst opplevelsen av å møte Galatasaray på Ali Sami Yen Stadium.

Vi skal tilbake til september i 2005. I den avgjørende kvalifiseringsrunden til UEFA-cupen (nåværende Europa League) møtte Tromsø det tyrkiske storlaget, og «Gutan» hadde med seg en ettmålsledelse til returoppgjøret.

Årst, med kapteinsbindet på armen, ledet Tromsø til et sensasjonelt avansement etter 1-1 i Tyrkia, og Tromsø ble det første norske laget til å ta seg til et gruppespill i UEFA-cupen, sammen med Viking som gjorde det samme år.

Opplevelsen i Istanbul har brent seg fast i hjernebarken.

Allerede før kampen ble spraket i gang, fikk Årst og resten av Tromsø-spillerne en smakebit på det som ventet senere på kvelden.

– Det var en haug med supportere tre timer før avspark som stod flere kilometer langs stadion da vi kom med bussen. Jeg har aldri sett så mye politi. Alt bråket og støyen fra garderoben som ikke var isolert... Du hører all støyen når du gjør deg klar til kamp, og det er noe som er bevisst, sier den tidligere spisshelten.

Til tross for nærmest surrealistiske rammer, klarte Tromsø å dra i land seieren sammenlagt.

Selv om ikke Tromsø-prestasjonen er det som først og fremst forbindes med «mirakelet i Istanbul», var det liten tvil om at TIL-gjengen var gigantiske underdogs før oppgjøret.

– Det kilte godt i magen hos oss alle, men vi visste at vi hadde gode muligheter. Vi hadde gjort en bra match i «gjørmekampen» oppe i Tromsø, så vi visste at det var muligheter, forteller Årst.

Og den lille muligheten som var, grep de tak i med begge hender. Kanadiske Stephen Ademolu ga gjestene en drømmestart etter en drøy halvtime da han sendte Tromsø i ledelsen.

Scoringen gjorde at stemningen ble enda verre enn den allerede var på tribunen.

– Skal jeg være helt ærlig, var det flere ganger underveis i kampen det traff meg at «fy faen, hvis vi klarer det her, gjelder det bare å komme seg raskest mulig i garderoben». Vi merket aggresjonen på tribunen, forklarer Årst.

Til tross for at Galatasaray stod med seks av sju seire i hjemlig serie, satt 3. plassen fra sesongen før fortsatt ferskt i minnet hos hjemmefansen.

– Det var mye negative ytringer mot ledelsen og Eric Gerets som trener, så det var nok derfor det ble litt forsterket for oss også. De viste aggresjon både mot oss, men også sine egne, så det var helt ekstremt, fortsetter den tidligere TIL-helten.

Den tyrkiske spisslegenden Hakan Sükür, som for øvrig har bodd i eksil i California siden han fornærmet president Recep Tayyip Erdoğan i 2016, tente Galatasaray-håpet ti minutter før slutt.

Hjemmelaget trykket voldsomt på for seiersmålet, men det var til slutt Tromsø som kunne juble - eller i det minste hadde grunn til å juble.

– Jeg husker at de på benken vinket oss inn, og det ble ikke tid til hverken å takke for kampen eller gjøre noe som helst. Det var ikke noe annet å gjøre enn å komme seg inn til tunnelen. Husker jeg rett var den på kortsiden, og jeg hadde den lengste veien å gå. Jeg tenkte bare «jeg håper ingen av de 35 000 kommer inn på banen, for da er vi ille ute». Det her ble snakket om i forkant også, så det kom ikke som et sjokk på oss. Vi visste at dette var noe som kunne skje, og det var over 1000 politifolk der, sier Årst om minuttene etter kampslutt.

Han fortsetter:

Ordet «heksegryte» dukker opp jevnt og trutt før norske lag skal ut i europeiske kamper. Ofte blir det sett på som en klisjé, men det er liten tvil i at koket i Istanbul rettferdiggjør tittelen.

Kontrastene var store fra hjemmekampen på Alfheim en uke tidligere, men «Gutan» taklet forholdene på imponerende vis.

– Det var en slitekamp og vi var kyniske. Vi har vel aldri jobbet så hardt defensivt, så når du har det fokuset, glemmer du litt det andre.

– Men det er klart at det var perioder i kampen der jeg fikk tid til å tenke og absorbere alle inntrykkene. Det er ofte da alle tankene kommer. Hva om ditt, hva om datt. Jeg kjente i alle fall veldig på det om de rett og slett kunne komme til å storme banen underveis i kampen eller rett etterpå. Da ville det ha blitt ille. Jeg har som sagt aldri opplevd en så amper og aggressiv stemning noen gang, fortsetter Årst.

– Det var ikke noe konkret som ble sagt. Det handlet rett og slett om at vi måtte fram med brystkassa og tørre. Vi var en ganske rutinert gjeng. Det tror jeg hadde ganske mye å si, at vi ikke var en gjeng med unggutter, svarer den tidligere TIL-spissen.

De aller fleste i Tromsø sin tropp var rundt 30-årsalderen, med en startellever der snittalderen var 27,7 år.

Årst, som selv var 32 år da TIL klarte kunststykket i Istanbul, mener erfaringen og rutinen var avgjørende.

Snaue 18 år senere er det Molde sin tur på å prøve seg i den tyrkiske storbyen, og kampen mot Galatasaray er det siste hinderet før et eventuelt Champions League-gruppespill står for tur.

Molde har riktignok et dårligere utgangspunkt enn hva Tromsø hadde i sin tid. De blå fra Romsdalen tapte 2-3 hjemme på Aker Stadion, men det tror ikke Årst nødvendigvis gjør oppgaven så mye vanskeligere.

– Jeg skal ikke si at det er en fordel for Molde å dra ned dit, men det trenger ikke å være noe supernegativt at Galatasaray er litt «laid back» og avslappet. Jeg tror ikke de vil oppleve en så aggressiv stemning, så sånn sett vil kanskje rammen rundt være mer behagelig. Det er noe de kanskje bør utnytte.

– Det er kanskje enda viktigere nå å få en god start på kampen og den første scoringen, og så kanskje snu den mentale tilstanden hos fansen og spillerne til Galatasaray, for de er nok ikke forberedt slik de var mot oss, fortsetter den tidligere storscoreren.

For Molde sin del handler det om å tvinge fram den fiendtlige stemningen de selv opplevde for 18 år siden, og en tidlig scoring i Tyrkia kan sette sinnene i kok hos hjemmelagets supportere.

– Der visste de at det ville bli et helvetes rabalder dersom de ikke fikset det, så det kan være at det er en fordel å få de ustabile underveis i kampen. Det er noe de ikke er forberedt på, så det må kanskje være der muligheten ligger, i tillegg til det taktiske og alt sånt. Det har de nok god kontroll på selv, men en liten nøkkel i kampen ligger nok i det mentale, påpeker Årst.

Så gjenstår det å se om et nytt mirakel kan finne sted i Tyrkias største by. Ifølge Årst er det i alle fall ingen grunn til å miste håpet etter det første oppgjøret.