Jakten på Kanibalens uslåelige rekord

Ingen syklet raskere enn Eddy Merckx gjennom de 37 kilometerne fra Fleurance til Auch på etappe 9B av Tour de France i 1975.

I en tid der det ikke var uvanlig med to etapper på samme dag sementerte den belgiske Kanibalen seg som historiens aller største. Han vant så utrolig mye.

Et hav av hans rekorder står enda den dag i dag. Da han vant temporittet til Auch, foran Bernard Thevenet og det norske tempofantomet Knut Knudsen, tok Merkcx sin 34. etappeseier i Tour de France.

Det ble hans siste.

Han var ni foran franske André Leducq som dominerte touren på 20- og 30-tallet. Bernard Hinault tok sin første etappe tre år etter at Merckx tok sin siste. Men selv ikke Grevlingen klarte å slå Kanibalen.

Det ble 28 på Hinault.

Ti år etter at Eddy Merckx tok sin 34. etappe, og noen uker før Bernard Hinault tok sin 28. etappe, ble en liten gutt født på øya Man midt i Irskesjøen. 23 år senere startet han jakten på Kanibalens rekord. En rekord ingen trodde det var mulig å slå.

BMX-grenen fanget den unge Mark Cavendish først. Men Isle of Man-gutten nådde ikke opp i rittene. Ifølge moren var det fordi han ikke hadde en terrengsykkel enda.

Så da ønsket 12 år gamle Mark seg en slik en til sin 13. bursdag. Han fikk det han ønsket seg, og begynte å vinne. Men en skikkelig kometkarriere var det enda ikke.

British Cycling sitt OL-akademi hadde seks plasser i 2003. Cavendish hadde levert svakt på kapasitetstestene, men et par viktige trenere klarte å få presset ham inn.

Det rigide, nesten militære, regimet i programmet hadde effekten trenerne håpet på. Kapasiteten bedret seg. I 2005 kom Mark Cavendish sin første virkelig store triumf.

Mark Cavendish ble verdensmester på bane i øvelsen madison, før fylte 20 år.

Fokus ble flyttet til landeveien og i 2007 debuterte Cavendish som proff for T-Mobile.

Den første seieren som proff kom i selveste Scheldeprijs. I den prestisjetunge spurtklassikeren slo han selveste Robbie McEwen. Gjennom 2007-sesongen tok briten flere triumfer i de litt mindre rittene og fikk prøvd seg i Tour de France.

Det ble ikke det helt store. Han sto av på den 8. etappen med en 9. og en 10. plass i to spurter.

Neste år skulle bli annerledes. Helt fra start i 2008-sesongen var det tydelig at dette var et helt spesielt talent. Cavendish vant fire ritt før han debuterte i Giro d’Italia. Der tok han sine to første Grand Tour-etapper.

Veien gikk videre til Tour de France. På den femte dagen lyktes han.

Etter en lang dag inn til Châteauroux var The Manx Missile for første gang den raskeste i Tour de France. Seieren kom foran Freire, Zabel og Hushovd.

Cav vant tre etapper til før han sto av etter den 14. etappen.

Mark Cavendish vant totalt 17 sykkelritt i 2008. Nå var han etablert. De neste årene ble han verdens beste spurter.

Etter de fire første i 2008 kom etappeseirene i Tour de France på rekke og rad. Seks stykker i 2009, fem stykker i 2010, fem stykker i 2011.

Samme år ble han også verdensmester. Da ville Team Sky ha ham. Den britiske verdensmesteren kom hjem til det fortsatt ganske ferske storlaget.

Men det å jakte spurter kombinert med å jakte den gule trøya lot seg aldri kombinere helt. Ekteskapet mellom verdens beste spurter og verdens største lag ble aldri lykkelig.

Det ble bare 2012-sesongen før de fortsatt hver for seg. Men Cavendish rakk å vinne tre etapper for Team Sky i Tour de France.

Patrick Lefevere plukket opp telefonen. Belgieren ville ha Cavendish til sitt QuickStep-lag.

Harmonien harmonerte bedre i det nye hjemmet. Fire etapper og poengtrøye i Giro d’Italia på våren før to triumfer i Tour de France fulgte på sommeren.

I 2014 var første etappe i Tour de France den viktigste for Cavendish. Touren startet i Yorkshire. En britisk rytter i gul trøye etter første etappe. Det var drømmen.

Den eneste kandidaten var Mark Cavendish.

Men på oppløpet i Harrogate veltet briten. Han startet ikke neste etappe.

Neste sesong ble ingen stor opptur. Cavendish tok en solid bunke seiere på vårparten, men i Tour de France ble det én triumf. Stinget i spurten var ikke helt som før virket det som.

Men i 2016 sto Cavendish opp igjen i nytt lag: Dimension Data. Side om side med Edvald Boasson-Hagen ble det fire nye etappeseirer i Tour de France.

30 stykker var mannen fra øya Man oppe i nå.

Aldri hadde Mark Cavendish hatt en sesong som proff uten minst ti seirer, men i 2017 startet nedturen for alvor.

En seier i midtøsten fra februar var alt Cav fikk til på vårparten av sesongen. Kroppen fungerte ikke helt.

Ebstein Barr-viruset hadde slått rot i ham. Kyssesyke var svaret på problemene. Først like før Tour de France var han klarert for ritt igjen. Men også dette året endte touren tidlig.

En sammenkomst med Peter Sagan på den fjerde etappen sendte Cavendish i barrierene og ut av Tour de France. Sagan ble diskvalifisert.

Først i februar neste år ble seierstørken brutt med en seier i Dubai Tour, men det ble bare starten på en ny tørke i en 2018-sesong preget av skader og av mangel på trøkk.

2019 bød på mer av det samme. Ingen seier. Ingen toppresultater.

Viruset satt dypere enn man hadde trodd. Det hadde aldri sluppet taket helt. Først i mai 2019 var Mark Cavendish over terskelen som definerte ham som frisk fra Ebstein Barr-viruset.

Men en gåen kropp og et slitent hode klarte ikke reise seg. 2019 fortsatte uten høydepunkter og Bahrain-laget plukket opp et utslitt og avskrevet missil fra Man til 2020-sesongen.

Et annet virus kom og satt en stopper for sykkelsesongen. Men da høstsesongen kom i gang igjen var Cavendish en enda blekere skygge av seg selv.

I et intervju etter Gent-Wevelgem, helt på tampen av sesongen, så gråt Cavendish i intervju etter målgang. Stemmen skalv.

– Det var kanskje det siste rittet i karrieren min, sa han. Og klarte egentlig ikke å forme flere setninger i det intervjuet.

Han tok feil.

Patrick Lefever slo på tråden igjen og kom med tilbud om en kontrakt på ett år. Veldig lukrativ var den ikke og tanken bak fra QuickStep-sjefen var nok ganske sentimental. Men Cavendish grep sjansen han fikk.

Nytt miljø, ny trener og plutselig var det som om den gamle sirkushesten luktet duften av sagmugg igjen. I Tyrkia rundt sprang han ut i full galopp. Først brøt den nå snart 36 år gamle spurtlegenden en seierstørke på mer enn tre år.

Så vant han tre etapper til i det samme rittet. Fire stykker ble det i Tyrkia rundt.

En skade på lagets plan A i Tour de France, Sam Bennett, ble åpningen han trengte.

Cavendish ble kastet inn i Belgia rundt og vant siste etappe mot sylskarp motstand. Noe helt annet enn det han slo i Tyrkia rundt.

Skaden til Bennett forsvant ikke. Det ble Tour de France igjen på Cavendish.

Og plutselig var han best igjen. På den femte etappen tok han sin første Tour-etappe siden 2016. Nummer 31 var i boks. Så fulgte 32 og 33 før man så mye som rakk å si «grønn trøye-favoritt».

I Nimes gjorde han det ingen trodde var mulig etter at Eddy Merckx tok sin 34. seier.

Mark Cavendish tangerte Kanibalen og tok sin 34. etappeseier i verdens største sykkelritt. Han har befestet sin plass som Tour-historiens beste spurter.

Og han er ikke ferdig. Nå har han tangert rekorden. Nå er det på tide å heve lista.

To sjanser gjenstår. Den første kommer på fredag.

Vinner han ikke der, så virker det nærmest uungåelig at Merckx sin 46 år gamle rekord blir slått.

Mark Cavendish har reist seg som fugl føniks fra asken. På rekordjakt.