To norske sykkelproffer får terningkast seks

En lang og omfangsrik sesong på landeveien er over.

Norge hadde totalt 13 utenlandsproffer i årets proffelt. Noen av dem har for alvor fått fart på hjulene i år, mens andre har ikke hatt det like lett.

Tidligere har de proffene som har slitt litt i 2021 vært oppe til vurdering. Nå er det den andre halvdelens tur.

Noen av dem har levert like jevnt som de pleier, noen har fått en ny læremester, noen har ikke fått slippe til og noen har endelig fått sitt gjennombrudd.

Her er Discoverys vurdering av de norske utenlandsproffene som har imponert i 2021.

Odd Christian Eiking har lenge vært en litt unik syklist i norsk sykkelsport. En rytter som har hatt potensialet til å lykkes i litt andre ritt enn det vi er vant med etter mange år med spurt- og brosteinsjaget til Hushovd, Boasson-Hagen og Kristoff.

Det var Ardenner-klassikerne og de korte bratte bakkene som var Eikings terreng. Talentet har alltid vært der, men askøyværingen har aldri blomstret skikkelig.

Stadige sykdomsperioder på våren og sporadiske formtopper. Uforutsigbarhet er et passerende ord for å oppsummere de fem første proffsesongene til Odd Christian Eiking.

Det eneste uforutsigbare ved Eikings høstsesong i 2021 var, paradoksalt nok, hvor utrolig stabil han var.

7. plass i beinharde San Sebastian Klasikoa var Eikings første topp 10. plassering i et endagsritt på WorldTour-nivå. Hjem til Norge bar det og Arctic Race of Norway. Der var 26-åringen et par meter fra å vinne sammenlagt.

I Vuelta a España håpte mange på etappeseier. Men norske sykkelfans fikk noe helt annet. Et rødkantet eventyr. Et brudd fikk gå på den 10. etappen. Eiking satt med, som best plasserte rytter i sammendraget. Plutselig var målstreken i Rincón de la Victoria. Plutselig var Eiking i den røde ledertrøya.

Den forsvarte han i en hel uke og avsluttet Vuelta a España som 11. mann sammenlagt. En av tidenes norske Grand Tour-prestasjoner var et faktum. Eiking gikk fra å være en ganske ukjent rytter internasjonalt til å plutselig være på alles lepper. Endelig var det store gjennombruddet et faktum.

At det bor ekstremt mye syklist i Odd Christian Eiking har man visst lenge. Men det var først i 2021 at han virkelig fikk vist det.

Skal du opp og fram som idrettutøver så kan det være lurt å gripe sjansen når du får den. Det gjorde Tobias Foss i 2021.

Giro d’Italia åpnet Vingrom-syklisten på forrykende vis. Et par minutter levde drømmen om rosa trøye da Foss satt bestetid på tempoen i Torino, men to mann var raskere.

Tredjeplass fra start og hvit ungdomstrøye på lån. Foss var dog i Italia for å lære og for å hjelpe lagkaptein George Bennett i sammendraget. Men kiwi-syklisten sviktet på første fjelletappe. Duoen kom sammen i mål, nesten halvannet minutt bak de beste kapteinene.

På neste fjelletappe var Bennett enda lenger bak. Foss fikk fly på egenhånd. Plutselig var han Jumbo-Vismas beste kort i sammendraget, med god margin. Men hva kunne det holde til? Topp 20? Topp 15? Kunne Foss bryte den magiske topp 10-grensa?

Kun Dag Erik Pedersen (10. plass i Giroen 1984) og Carl Fredrik Hagen (8. plass i Vueltaen 2019) hadde klart det tidligere blant norske syklister.

På grusetappen til Montalcino, på giroens 11. dag, klatret Foss opp til 9. plass i sammendraget. Noen dager senere ble brutale Monte Zoncolan tung og Foss falt to plasser ned. Men et par slitne rivaler forsvant og før de siste dagene var Foss tilbake på 9. plass. Der holdt han seg helt til siste etappe var over i Milano.

På høstparten i 2020 måtte Foss og laget trekke seg fra giroen tidlig etter en positiv koronaprøve i laget. Dermed var årets Giro d’Italia den første skikkelige Grand Touren til Tobias Foss. En historisk 9. plass på første forsøk.

Flyten fortsatte i NM der Foss ble norsk mester både på tempo og på landeveien. Høstsesongen ble mer anonym grunnet skader, men vårblomstringen var en bekreftelse. En bekreftelse på at Tour de l’Avenir-vinneren fra 2019 er et av Norges aller mest lovende Grand Tour-håp for fremtiden.

Norges beste klatrer ble enda bedre i 2021.

Katrine Aalerud fikk verdens beste syklist i Annemiek van Vleuten som lagvenninne til årets sesong. Duoen fant raskt tonen og nederlenderen virker å stortrives i rollen som lagleder og læremester for den yngre Aalerud.

Det betyr dog også at Aalerud i all hovedsak spiller andrefiolin i Movistar-laget. Men mens Van Vleuten fyller 40 i 2022 er Aalerud nettopp fylt 27. Det kommer en tid uten Van Vleuten i laget også.

Aalerud er ikke veldig langt unna å begynne å vinne på øverste hylle. I Ardenner-klassikerne er hun topp 20 igjen og igjen og igjen og også i etapperittene begynner Vestby-syklisten å etablere seg.

3. plass i Setmana Ciclista Valenciana ble fulgt opp av en vidunderlig 5. plass sammenlagt i WorldTour-rittet Vuelta a Burgos Feminas.

Fremgangen har vært tydelig i Aaleruds karriere år etter år. 2021 var bare hennes sjette skikkelige sesong som satsende syklist og kun hennes andre i Movistar. Det er fortsatt steg å ta.

Den perfekte lagkamerat. Det er ord som har blitt brukt utallige ganger for å beskrive Vegard Stake Lanegen som syklist.

Det var han også gjennom hele 2021. For et par år siden leflet Stakan mer med selvrealisering og mål om egne resultater. Nå har 32-åringen funnet sin plass i UAE Team Emirates, og så perfeksjonert den.

I en periode der UAE Team Emirates har etablert seg i verdenstoppen med Tadej Pogacar, så har det vært et trangt nåløye om plassene i det største rittet. Det er kun én rytter i UAE-laget som har vært en del av Tour de France-mannskapet tre år på rad: Vegard Stake Laengen.

Det sier litt om hvor verdsatt han er i laget. Alltid pliktoppfyllende, alltid ukomplisert å forholde seg til, aldri en som skaper problemer og en verdifull grovarbeider som hjalp Tadej Pogacar til slovenerens andre strake seier i Tour de France.

Vegard Stake Laengen kom til UAE Team Emirates til 2017-sesongen. Han er en av seks ryttere fra den årgangen som fremdeles er en del av laget. Et lag kan ikke kun bestå av kapteiner.

Vegard Stake Laengen er en større utøver enn han noen gang kommer til å få annerkjennelse for. Men Tadej Pogacar vet hva Asker-gutten er verdt.

29-åringen fra Haugesund er en meget stabil toppsyklist. Sjeldent syk, sjeldent i dårlig form og sjeldent skadet. I hele sin proffkarriere har han fulgt litt i skyggen av Alexander Kristoff. Det har bade fordeler og ulemper.

Veien til videre proffkontrakt føles nok litt tryggere, men det fører også med seg færre egne sjanser. Når UAE Team Emirates har rustet opp har det i takt blitt enda færre egne sjanser for Sven Erik Bystrøm.

Resultatmessig er 2021 en av Bystrøms aller beste sesonger som proff. Det er mange prestasjoner det siste året som er imponerende, men som ikke skaper de store overskriftene. Han mangler fremdeles den internasjonale proffseieren, selv etter syv år som proff.

Men mangel på seier er ikke det samme som mangel på utvikling. Kjørestyrken virker bare bedre og bedre og 29-åringen kunne nok fint ha skaffet seg en WorldTour-plass i et annet lag enn Alexander Kristoff.

At Intermarché ga Bystrøm to år, mens Kristoff fikk ett er et tegn på nettopp det.

Bystrøm er etablert. Bystrøm er erfaren. Bystrøm er til å stole på. Bystrøm leverer alltid minst til terningkast 4. Han mangler bare en proffseier nå for å dytte det opp til 5.

Karrieren har ikke helt skutt fart slik mange håpet på etter 7. plassen i VM på hjemmebane i Bergen 2017. Fire år senere er det fremdeles Susanne Andersens største resultat som syklist.

Stavanger-syklisten havnet tidlig på storlagenes radar og til 2019-sesongen signerte talentet for Team Sunweb, som i dag heter Team DSM. Andersen var kun 20 år gammel da hun gjorde sine første tråkk for det nå tyske topplaget.

Dessverre skøyt ikke karrieren helt fart og de to første sesongene i utlandet førte til mye hjelperytterarbeid. I et lag som stadig har meget gode spurtere og meget gode klassiker-ryttere har det vært en stund mellom kapteinsoppdragene for den gode spurteren og lovende klassikerrytteren Susanne Andersen.

Det preget også 2021. Det betyr dog ikke at Andersen har hatt en dårlig sesong uten framgang, men det betyr at man også i 2021 må gjøre mer enn å bare se på resultatene for å vurdere den nå 23 år gamle syklistens sesong.

Andersen har sittet rundt sine kapteiner, vist økt kjørestyrke og et stadig klokere sykkelhode. Og til tross for at hun ikke har fått veldig mange sjanser, så har det faktisk også vært bedring på resultatfronten i 2021.

Flere ganger topp ti og flere ganger nære sin aller første proffseier.

Mye tyder på at det viktigste for Andersen nå er å få mer ansvar. Det får hun garantert i Uno-X Pro Cycling Team i 2021.