Nådeløs mot Norges sykkelstjerner: – Hans svakeste år som proff

En lang og omfangsrik sesong på landeveien er over.

Norge hadde totalt 13 utenlandsproffer i årets proffelt. Noen av dem har for alvor fått fart på hjulene i år, mens andre har ikke hatt det like lett.

Noen av dem har slitt med én skade, noen har slitt med mange skader, noen har slitt med sykdom, noen har slitt med usikkerhet i laget og noen har bare slitt på generell basis.

Her er Discoverys vurdering av de norske utenlandsproffene som, av ulike grunner, ikke har levert helt det man håpet på i 2021.

Å ha en debuterende WorldTour-proff på en slik liste er kanskje en smule strengt. Men når man skal vurdere en sesong for en syklist, så er det umulig å ikke ta med forventningene i betraktningene. I Andreas Leknessunds tilfelle var forventningene enorme. Tromsø-syklisten leverte strålende sesonger som U23-rytter i 2019 og 2020 og ble titt og ofte omtalt som et av Norges aller største sykkelhåp gjennom tidene.

Noen høydepunkter i den første sesongen i Team DSM har det definitivt vært. 10. plass etter en dag i brudd i Brabantse Pijl vitner om enorm iboende kjørestyrke. 23. plass og strålende underholdningskjør i Tour de Suisse er også tegn på en ung rytter som har WorldTour-nivået inne.

Men i kampen mot klokka har det ikke vært positive tegn. Tempoferdighetene virker nærmest å ha forsvunnet litt. Fra å være Norges beste temposyklist i 2020, med 13. plass i VM, til bronsemedalje langt bak Tobias Foss i 2021. Så er det også en kjensgjerning at tempodisiplinen er detaljenes verden. Ny temposykkel og lite tempofokus i Team DSM er nok en viktig del av den negative utviklingen.

For ti år siden hadde vi nok omtalt Leknessunds 2021-sesong som en mer enn godkjent debutsesong på øverste nivå. Men i æraen sykkelsporten nå er inne i ser man samtidig talenter som går rett inn i de beste guttas rekker og slår dem. Faktum er at mange av rytterne som Leknessund knuste i aldersbestemte klasser i 2019 og 2020 allerede har begynt å vinne mot de aller beste. Det har ikke 22-åringen klart enda.

Kometkarriere rett opp i skyene fra første stund ble det ei for Andreas Leknessund. Kanskje var forventningene umulige å leve opp til. Han har dog vist i 2021 at han definitivt hører hjemme i WorldTour-proffenes rekker. Da er det bare å begynne å ta steg for steg igjen, slik han gjorde i sitt forrige lag.

Forventninger er også et nøkkelord når Alexander Kristoffs 2021-sesong skal vurderes. I skrivende stund er det bare et drøyt år siden Stavanger-syklisten nettopp hadde vunnet åpningsetappen i Tour de France, tatt den gule ledertrøya og senere på høsten blitt nummer tre i Flandern rundt.

De samme toppene nådde ikke 34-åringen i sin tolvte proffsesong. 2021 startet trått da en mulig seier røk med punktering før spurten i Omloop Het Nieuwsblad. Davide Ballerini vant suverent foran ryttere som Kristoff vanligvis slår med letthet i en spurt. Sykdom etter Paris-Nice spolerte så store deler av vårsesongen.

Mer motvind ventet gjennom sommeren da Kristoff ikke fikk plass i Tour de France. Da ble det heller ingen Grand Tour i 2021 på nordmannen. Det er første gang siden debutsesongen som proff i 2011 at Kristoff går et kalenderår uten en Grand Tour.

Høsten ble et steg opp og frem igjen. Stinget var tilbake i spurten og det resulterte i to etappeseirer og tredjeplass sammenlagt i Deutschland Tour. Den tyske resultatrekka fortsatte i Eschborn-Frankfurt der det ble tredjeplass til tross for at det skar seg litt på oppløpet.

I VM Var Kristoff i den gruppa man kunne forvente og vant som vanlig spurten i første store felt. 21. plass. Intet stort resultat, men vitner om god kjørestyrke og form. Slik ble det også i Paris-Roubaix med 14. plass, Kristoffs beste Helvetet i Nord siden 2015.

Men fra mannen som har vært Norges beste syklist i flere år på rad så er forventningene større. 2021 vil ikke bli husket som et Kristoff-år, men høstsesongen viser at den rutinerte 34-åringen fortsatt har mye å bringe til bords. Norske sykkelfans får håpe han fortsetter slik i Intermarché-laget i 2022, som garantert vil gi ham større ansvar enn han fikk i UAE i 2021.

Nok en rytter med store ambisjoner før 2021. Nok en rytter som fikk sesongen spolert av helseplager. Gjennom våren opplevde Stine Borgli forstyrrelser med hjerterytmen flere ganger. Utredning for å finne ut av forstyrrelsene og utenomsportslig fokus sørget for en relativt tam sesong fra 31-åringen.

Konklusjonen rundt hjerterytmeforstyrrelsene var at de ikke var av det farlige slaget.

Kun 24-rittdager og resultater langt fra det som Borgli før har bevist at hun er god for. 2019-sesongen til Borgli var formidabel. 2020-sesongen hadde sine solide stunder, men ingen voldsomme topper. 2021 ble et helsepreget år.

31-åringen begynner å likne en rytter med mye å revansjere, og en del å bevise, i 2022-sesongen.

Amund Grøndahl Jansen hadde et litt liknende utgangspunkt før 2021-sesongen som Carl Fredrik Hagen hadde. Et bevist potensiale i sekken, nytt lag, ting å bevise og muligheter for større ansvar.

Dessverre ble det mye motvind også for Team BikeExchange-rytteren. 27-åringens 2021-sesong kan oppsummeres med tre ord: Sykdom og skader.

Mannen som kom inn i profflivet som et av de største norske klassikerhåpene skulle endelig få muligheten som kaptein i 2021. Sykdom ødela den sjansen glatt i vår.

Så kom Tour de France. En tidlig velt resulterte i en ryggskade som førte Grøndahl Jansen ned på Lantern Rouge-plass som sistemann i sammendraget. Han brøt etter 15 etapper. Ryggplagene forsvant ikke. Etter at Grøndahl Jansen vinket farvel Tour de France 2021 fikk han bare to rittdager i resten av sesongen.

Før Tour de France beskrev Grøndahl Jansen 2021 som en «møkkasesong hittil» overfor Discovery. Dessverre forble det en møkkasesong ut året.

Gjennom mange sesonger i Team Coop-systemet kjempet August Jensen for å sikre seg proffkontrakt. Etter en formidabel 2017-sesong fikk han sjansen hos laget som dag het Israel Cycling Academy.

Siden har det vært en evig kamp om å sikre fremtiden som proff. Forlengelse ble det ei i det israelske prosjektet. Danske Riwal Securitas ble proffmuligheten i 2019, men den danske satsningen måtte et steg ned etter økonomiske problemer.

August Jensen har aldri fått skikkelig arbeidsro og langsiktighet. Det fikk han egentlig ikke i 2021 heller.

2020-laget NIPPO DELKO One Provence ble til kun DELKO i 2021. Det betydde tapte sponsorer og mer usikkerhet. At økonomien rundt laget var usikker, ble raskt sikkert. I oktober var det kroken på døra og laget ble lagt ned.

Å forholde seg til slikt hjelper sjeldent på det sportslige. For Jensens del har resultatene forblitt relativt anonyme med kun to topp 10-plasseringer å vise til. Han har hatt langt bedre sesonger enn 2021.

Et Rally Cycling-lag, som nå tenker litt mer internasjonalt, ser fremdeles at August Jensen er en mann som hører hjemme på proffnivå. Det amerikanske profflaget, som endrer navn til Human Powered Health neste år, har også lagt til Kristian Aasvold til sine 2022-rekker.

Kanskje gir det endelig litt stabilitet for August Jensens del. Karrieren hans trenger det.

Det funket ikke helt for Carl Fredrik Hagen i den meget spesielle 2020-sesongen. Men i et mer normalt 2021, i nytt lag, skulle han tilbake på skinnene. Dessverre fikk 30-åringen kun 12 rittdager i sin første sesong som Israel Start-Up Nation-rytter.

En stygg treningsvelt i starten av mars kunne ha ødelagt Oppegård-syklistens karriere fullstendig. Veien tilbake på sykkelen var lang og smertefull, men mot slutten av august var Hagen klar for comeback.

Årets siste ritt, CRO Race, førte ham opp på 11. plass i sammendraget. Langt foran skjema i forhold til hva prognosene rundt Hagens comeback var. Det betyr trolig at treningsvinteren som venter vil gå uten store problemer for den norske sykkelproffen.

Dermed våkner også minnene fra Vuelta a España 2019 til live igjen. Hagen har fortsatt bare syklet to Grand Tours. Debuten endte med 8. plass i La Vuelta. Andre forsøk endte i en anonym Giro d’Italia 2020. Tredje forsøk skjer forhåpentligvis i 2021.

Neste sesong blir en opptur nesten uansett hva Hagen får til på sykkelen, så lenge han holder seg skadefri. For årets sesong har knapt vært en sesong for 30-åringen.

2017 var en fantastisk sesong for Edvald Boasson-Hagen. 2018 var en helt ok sesong. 2019 var en helt ok sesong. 2020 var en svak sesong. 2021 var en enda verre sesong.

Boasson-Hagen virket sprek i debuten for TotalEnergies i GP la Marseillailse, men så gikk det lenge til neste gang han så sprek ut. En anonym vårsesong gled over til en anonym sommer med et Tour de France som endte bak tidsfristen på den 15. etappen. Helt tom for krefter.

31-åringens første topp 10-resultat i 2021 kom på andre etappe av Tour of Norway i form av 9. plass i en massespurt med langt fra skyhøyt nivå. To ganger til kom TotalEnergies-rytteren på topp 10 i høst. Ingen av dem var på veldig høyt nivå.

Rudsbygd-syklisten valgte TotalEnergies som ny arbeidsgiver til 2021. Et fransk lag var et overraskende valg fra 31-åringen, men han virker å trives. Laget skal være godt fornøyd med hvordan han har glidd inn i laget, men sportslig sett har det ikke vært noe å rope hurra for.

Boasson-Hagen har signert en ny kontrakt med laget som strekker seg ut 2023. Norske sykkelfans får håpe at planene er å være mer enn bare en mentor innad i laget og at Boasson-Hagen klarer å snu den negative sportslige utviklingen karrieren har.

Kort oppsummert: 2021 har vært Edvald Boasson-Hagens svakeste år som proff.