Derfor bør du få med deg årets siste monument

Sykkelsesongen sparkes vanligvis i gang av Tour Down Under i midten av januar, og dundrer videre fram til slutten av september – der kroningen av verdensmesteren er det naturlige høydepunktet.

I en standardisert sesong møtes verdenseliten til et siste kick mot linja den første helga i oktober. Da er det klart for årets siste monument – og det eneste på høsten – Il Lombardia.

Syv ryttere har for øvrig opplevd den ultimate æren ved å vinne i Lombardia iført regnbuetrøya: Alfredo Binda, Tom Simpson, Eddy Merckx, Felice Gimondi, Giuseppe Saronni, Oscar Camenzind og Paolo Bettini.

Én ting jeg tror gjør folk litt forvirra når det kommer til Il Lombardia, er at arrangøren alternerer mellom Como og Bergamo som start- og målby for rittet. Tidligere har også en rekke andre byer blitt brukt.

Disse endringene gir også direkte innvirkning på hvordan rittet blir avgjort. Da Tadej Pogačar vant i fjor, var rytterne på toppen av berømte Madonna del Ghisallo med rundt seks mil igjen å sykle. Målgangen var lagt til Como.

Etter avsluttende runder i finalen, og én tur opp bratte Civiglo, munnet det hele ut i en mano-a-mano mellom Pogačar og Enric Mas.

Denne gangen dukker Ghisallo, stigningen opp til kapellet der Greven av Ghisallo etter sigende ble ledet bort fra landeveisrøvere av selveste Jomfru Maria, som en aperitiff etter bare snaue fire mil. Altså har man igjen snudd kjøreretningen, og Ghisallo vil ikke ha noen reell innvirkning på utfallet annet enn at bruddet trolig vil formes der.

Bakken ble opprinnelig del av Il Lombardia på starten av 60-tallet, men ble kuttet ut igjen rett og slett fordi det var for krevende for datidens ryttere. Etter at underlaget ble restaurert dukket den opp igjen ved syv anledninger mellom 2012-2020.

Det var på vei ned herfra at Remco Evenepoel kom for langt ut i svingen, ble slynget over en lav betongmur og stupte ned i ravinen under 2020-utgaven av rittet. Muro di Sormano har ikke figurert siden.

Den gangen svarte sloveneren på et angrep fra Vincenzo Nibali, gikk kontra – og var løs med 36 kilometer igjen å sykle. Forunderlig nok fikk han selskap av Fausto Masnada, Julian Alaphilippes hjelperytter, som tok ham igjen i utforkjøringen på vei ned fra passet. UAE-kapteinen vant deretter spurten mellom de to.

På italiensk kalles rittet classica delle foglie morte, altså «De falne løvs ritt». Vanligvis er dette den eneste store klassikere i høsthavlåret. Pandemien i 2020 ga oss derimot to utgaver av Paris-Roubaix, og én utgave av Flandern rundt om høsten. Men dette skyldtes europeisk unntakstilstand månedene i forveien.

Tidligere var det ikke helt uvanlig at de største endagsrittene flyttet seg litt på kalenderen, men i dagens sykkelsport er det foretrukne oppsettet at fire av de fem monumentene ligger plassert i månedsskiftet mars/april, mens Il Lombardia er finalen rett i etterkant av VM.

Totalt sett står italienske ryttere bokført med hele 69 triumfer i løpet av 116 utgaver. Det har også noen geografiske forklaringer.

I starten av 1900-tallet var det også mer vanlig at belgierne soknet til Flandern rundt, franskmennene til Paris-Roubaix, og italienerne til Milano-Sanremo og Il Lombardia. Industrialisering, modernisering, infrastruktur, og globalisering har hvisket ut problemene med å reise mellom de forskjellige landene.

Coppi kopierte bragden ved å vinne hvert år mellom 1946-1949. Den siste seieren kom i 1954. Fem seirer er fremdeles rekorden.

I dag blir rittet forbundet med gode, eksplosive klatrere. Det er ikke uvanlig at en utgave byr på mer enn nærmere 5000 høydemeter, noe sterke klatrere og kapteiner fra Grand Tours profitterer på.

De siste åtte vinnerne er Tadej Pogačar (x 2), Jakob Fuglsang, Bauke Mollema, Thibaut Pinot, Vincenco Nibali (x 2) og Esteban Chaves.

Også i nyere tid har italienerne gjort det skarpt her. Siden 2000 har 10 av de siste 23 utgavene har endt med hjemmeseier.

I kamp mot spesielt Flandern rundt, Paris-Roubaix og Liége-Bastogne-Liège, er det nok riktig å vurdere Il Lombardia som den minste blant monumentene. Trolig innbefatter den vurderingen også Milano-Sanremo, ofte referert til «Spurternes klassiker» (noe som ikke lenger stemmer) og (den italienske) åpningen av vårklassikerne.

Generelt daler dog interessen for sykkelsporten betraktelig etter VM-helgen to uker i forveien.

I Norge er interessen ofte pekepinn på hvor gode sjanser våre utøvere har til å få til et godt resultat. I år er flesteparten av de beste norske alt knyttet til Uno-X Pro Cycling Team. Neste år vil det forsterke seg ytterligere da også Andreas Leknessund, Jonas Iversby Hvideberg og Markus Hoelgaard vender hjem.

I fjor var for så vidt en av «de gode utgavene», med Leknessund, Tobias Foss, Odd Christian Eiking og Carl Fredrik Hagen til start. Tromsø-mannen ble vår bestemann med en 40.-plass, men ofte ankommer de norske startstreken med klare arbeidsoppgaver for større navn i egen satsing. Foss var blant annet hjelper for Jonas Vingegaard i fjor.

Derfor vil også norske Uno-X Pro Team være et kjærkommet tilskudd.

Resultatmessig er landskapet ganske flatt for Norges del. Lars Petter Nordhaug har en 27.-plass, Dag Otto Lauritzen en 31.-plass, Atle Kvålsvoll en 30.-plass, Kurt Asle Arvesen en og Dag Erik Pedersen en 16.-plass.

Den beste, norske plasseringen står faktisk Magniflex-Olmo-rytteren Geir Digerud bokført med fra 1981-sesongen. Han ble nummer 12.

Den doble tittelforsvareren Pogačar i duell mot Primoz Roglič. Sistnevnte kommer fra en overbevisende seier under Giro dell’Emilia.

Legg til svanesangen til 2018-vinner Thibaut Pinot, en revansjelysten Enric Mas, stjerneskuddet Ilan Van Wilder, lojale Adam Yates, blodtørstige Remco Evenepoel og formstinne Richard Carapaz. I tillegg til Aleksandr Vlasov, Carlos Rodriguez og Dylan Teuns, så er vi så godt som garantert god lørdagsunderholdning.

Det blir definitivt fyrverkeri opp Passo Ganda denne gangen også. Man skal likevel trekke noe helt spesielt opp av hatten om man skal overliste rittets slovenske stjerneduo i forkant av oppløpet i den praktfulle gamlebyen i Bergamo.

Roglic ser skarp ut etter La Vuelta, og kan fort være mannen å slå i sin siste opptreden for Jumbo-Visma.

I en spurt i mindre gruppe vil det bli fyrverkeri mellom ham, Pogačar, Carpaz og Evenepoel. Det er derfor også et scenario mange ønsker å unngå.

PS: Dersom Pogačar skulle ta sin tredje seier i Lombardia tar han steget opp i eksklusivt selskap med Sean Kelly, Gino Bartali, Henri Pélissier, Costante Girardengo, Gaetano Belloni og Damiano Cunego.