Tok bosted-grep etter år med sykdomsproblemer: – En «silent killer»

Det forteller INEOS Grenadiers-rytter Tobias Foss til Discovery i forkant av årets Giro d'Italia.

I 2022 flyttet nordmannen til Andorra på rundt 1700 meters høyde. Den lille nasjonen omkranset av fjellkjeden Pyreneene har blitt et paradis for profesjonelle syklister. Flere av verdens beste syklister har bosatt seg i landet, samt flere norske.

I tillegg til Foss bor også norske Amund Grøndahl Jansen (Team Jayco AlUla) og Johannes Staune-Mittet (Team Visma Lease a Bike) i høyden i Andorra.

Uno-X-syklist Søren Wærenskjold uttalte til Discovery tidligere i vår at han også vurderer å flytte til høydeparadiset.

For Foss sin del har han nå valgt å flytte litt lavere og bor på rundt 1100 meters høyde. Grunnen til det er at han ikke hadde den beste erfaringen ved å bo så høyt.

– Erfaringen med å bo i høyden er så som så, sier han.

Siden den imponerende 9. plassen sammenlagt i Giro d’Italia i 2021 har sykdom preget nordmannen i stor grad. Med både korona og kyssesyke som ble oppdaget i en helsesjekk da han gikk til INEOS før årets sesong.  

Han ser ikke bort fra at eget bosted de siste årene har vært en faktor.

– Jeg tipper at det kan ha hatt noe å si for restitusjonsbiten etter sykdomsperioden.

Thomas Johansen Losnegard har gjennom sin jobb som forsker på Norges Idrettshøgskole og som leder for utholdenhetsavdelingen på Olympiatoppen en stor kunnskap rundt nettopp opphold og trening i høyde innen toppidretten.

Han forteller til Discovery at det er den konstante vekslingen fra lavland til høyde mellom rittene som er utfordende med å leve i høyden, og som gir en ekstra belastning for kroppen.

Fordelen ved å bo i høyden over lenger tid er at hemoglobinnivået i kroppen øker. Det vil si enkelt forklart at kroppen produserer mer røde blodceller viss oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen.

– Når du bor i høyden over tid så vil blodet endre seg med økt hemoglobinnivå. Det er kanskje den viktigste fysiologiske endringene.

– Det vi ofte observerer er at folk får kanskje litt problemer med å sove, spesielt den første perioden. Man blir gjerne litt dehydrert og man må tilpasse treningen de første ti dagene man er tilbake i høyden. Du må hele tiden adaptere kroppen til den høyden og omgivelsene, og det kan være krevende når du ikke er konstant i høyden over lang tid. Er man i den samme høyden over lengre tid så vil man til slutt ikke merke noe stor forskjell, sier Losnegard.

Han påpeker at det er veldig individuelt hvordan kroppen håndterer og takler svingningene fra å gå fra lavland til høyde.

Når det kommer til sykdomsutfordringer tilknyttet høyden, sier Losnegard at det blir en dobbel belastning å komme seg fra sykdom og vende seg til høyden.

– Hvis du i tillegg må avklimatisere deg til høyden, samtidig som du jobber mot en sykdom så får du litt dobbelt opp som kroppen må håndtere. I utgangspunktet vil jeg ikke si at å bo på 1700 meters høyde er et så stort problem, for det er ikke superhøyt, men det spørs i hvilken fase i avklimatiseringsperioden man er.