Bernal-comebacket: At han er tilbake er en seier

Den 10. januar i fjor meldte INEOS Grenadiers at Egan Bernal hadde skrevet under en ny femårskontrakt med satsingen. Kun to uker senere kom meldingen om at 25-åringen kjempet for egen eksistens på et sykehus i den kolombianske hovedstaden.

Det er nå 22 år siden den spede gutten deltok i sitt første sykkelritt i hjemlandet. Med lånt hjelm, at på til en som var flere størrelser for diger for det lille hodet:

– Den var så stor at den falt ned foran øynene mine og jeg kunne ikke se. Da rittet var over hadde jeg vunnet. Men jeg så ingenting og visste ikke en gang at vi var ferdige, har en lattermild Bernal uttalt i et intervju med VeloNews.

Slik start en kometkarriere. Og som kolombianske klatrere har tradisjon for, satte den daværende Androni Sidermec-rytteren fyr på Tour de l’Avenir og tok sammenlagtseieren foran en annen rytter som dessverre trakk det korte strået, da han veltet av sykkelen på dag tre av Polen rundt i 2019 - og døde, ulykksalige Bjorg Lambrecht.

Bernal satte pennen på sin første femårskontrakt med Team Sky. Han hadde ikke vært inne i konseptet i mer enn 18 måneder før den første Tour de France-skalpen satt i beltet.

Under tittelforsvaret ble laget satt under voldsomt press av Jumbo-Visma. For Primoz Roglic ble det satt opp et tog i fjellene bestående av Tom Dumoulin, Sepp Kuss og George Bennett. Bernal reistet hjem med uforrettet sak på grunn av kraftige ryggsmerter.

Slik kunne det jo også ha gått, inntil nyheten om at den da 25 år gamle rytteren lå innlagt med omfattende skader og traumer ved universitetssykehuset i Bogota. Under trening på temposykkelen skal sykkelcomputeren ha vist hele 65 kilometer i timen, da han syklet rett inn i en rød lastebil som sto parkert på veiskulderen.

Sammenstøtet var fryktelig kraftig. Enhver toppidrettsutøvers karriere kunne ebbet ut der og da. I verste fall kunne livet tatt slutt.

Det er selvsagt mye vi som sitter her i Norge ikke kjenner til rundt den aktuelle ulykken, komplikasjonene den brakte meg seg og hvorvidt det er mulig for Bernal å komme seg tilbake på nivået han en gang hadde.

Samtidig er vi skrudd sammen slik at vi lurer på nettopp det.

Det vi vet er at han - som Tadej Pogacar - var blant de aller mest talentfulle rytterne i sin årgang. Begge vant Tour de l’Avenir før de hoppet ut i proffsirkuset - og begge fortsatte sine respektive karrierer på et skyhøyt nivå etter det.

At Bernal - i kraft av at han har hatt en tilsynelatende uproblematisk vei inn mot årets Critérium du Dauphiné skal være fullt ut konkurransedyktig mot for eksempel Jonas Vingegaard alt denne sommeren, virker direkte usannsynlig.

Torsdagens etappe var dog lovende, der kolombianeren kostet på seg et lite angrep mot slutten av den mellomharde etappen med dansk solovinner:

– Det er umulig å si for meg, egentlig. Det går steady framover har jeg inntrykk av, men jeg har ikke noe oversikt over skadesituasjonen hans. Han har kjempet mye for å komme tilbake på det nivået her, sier Gabriel Rasch til Discovery.

– Egan er en kjempegutt. Han er en god leder og drar resten av laget med seg. Han står fram i gruppa, har gode holdninger, positiv innstiling og er rolig. Han tar også tak i yngre ryttere hvis han ser det er noe de kunne ha gjort bedre, forteller han.

Mens han i fjor ble avspist med opptredener i Danmark rundt og Deutchland Tour, har Bernal i år kjørt et program som minner mer om det vanlige opplegget med Katalonia og Baskerland i løpet av vårparten.

Det var inspirerende å se ham ta 8.-plassen i Tour de Romandie, men det er heller ikke helt sammenliknbart med nivået Pogacar og Jonas Vingegaard har prestert på det siste halvannet året.

Sykkelsporten er kompleks. Det krever mye av både fysikk og psyke. Så langt denne sesongen har ikke ting bare gått på skinner for Ineos-rytteren. Han sto av sesongåpningen i Argentina med et vondt kne, og har vært involvert i velt både i Katalonia og i Ungarn.

Han er dog enig at kolombianeren sykler rundt fullstendig uten press.

– Det er nok det som er fordelen for Bernal, så lenge han er skadefri, har hatt en grei oppkjøring og kroppen fungerer: Han vil være en underdog i touren. Han vil ikke ha det samme stresset i forhold til mediene og slike ting. Han kan kommer mer som gjedda i sivet.

Ineos-laget viste under årets Giro d’Italia at de ikke har glemt gamle kunster. Det var ikke stor nivåforskjell på Primoz Roglic og 37 år gamle Geraint Thomas. I tillegg virket 2020-vinner Tao Geoghegan Hart meget frisk.

Britene har samtidig måttet la seg passere på GC-pyramiden av både Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates de siste åra.

Det gir seg egentlig litt selv når lagkapteinen du binder opp såpass mye penger og ressurser rundt ikke er tilgjengelig. Da tronen først sto ledig - ventet ikke konkurrentene på noen invitasjon. Med tross fraværet til Bernal, er det flere som har påpekt at britene heller ikke har vært dyktige nok.

Noen flere svar vil sitte igjen med lørdagens og søndagens etappe av Critérium du Dauphiné, som blant annet leder favorittgruppa over Col de Porte og Col de la Croix de Fer i Alpene.

– Nei, det er han nok ikke. Men han er nok på long list, vil jeg tro.

Signalene fra Ineos-campen tyder så langt på at Daniel Felipe Martínez - superdomestique under landsmannens Giro d’Italia-triumf i 2021 - får kapteinsbindet. I tillegg er rollen til Thomas Pidcock i laget ventet å vokse.

Så mens både vi i mediene og de som sitter i følgebil i det internasjonale sykkelfeltet til vanlig prøver å finne ut hvor nær Bernal eventuelt er et fullverdig comeback, kan det også være verdt å bite seg merke i noen kloke ord fra hovedpersonen selv:

Det er kloke ord fra en som både opplevde enorm suksess i ung alder som Colombias første Tour de France-vinner gjennom tidene - og deretter en grufull ulykke som endte opp med å gi ham livet tilbake i gave.

Alt i løpet av hans 25 første leveår.