Mener han er Olympiatoppens hodepine: – Det er bare surr

Roer Kjetil Borch viste seg frem nok en gang i OL i Tokyo, da han vant semifinalen i singlesculler natt til torsdag. Fredag er det finale og kamp om medalje.

For resten av ro-landslaget gikk det ikke like bra i lekene som for Borch - som selv mener han ikke ville vært der han er i dag hvis det ikke hadde vært for blant annet Olaf Tufte, Are Strandli og Kristoffer Brun.

– Jeg kjenner at det går inn på meg når gutta går ut av semifinalen på verst mulig vis. Det setter en skikkelig støkk, sa Borch.

– Vi er et lag og mange sier at laget er familie, men for meg er det mer. Dette er folk vi velger å være med i tusen timer, og vi har vært på lag siden 2009.

Da Borch var 16 år, hadde ro-legenden Tufte sagt til det da unge talentet at om han ville ende opp i verdensklassen, så måtte han ikke miste en eneste trening.

– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har vært et prakt-eksemplar. Jeg er vel Olympiatoppens hodepine. Jeg fører ikke treningsdagbok og det er bare surr, sa den lattermilde 31-åringen til Discovery.

– Jeg må jo legge kortene på bordet, fortsetter finalisten.

For de fleste utøvere som skal konkurrere i OL, er det tøff oppkjøring lange tider i forveien.

Da de fleste fikset på de siste detaljene inn mot OL, som egentlig skulle være i fjor sommer, tok Borch seg fri.

– Jeg tok sommerferie fra april i fjor og ut juli. Jeg tror det var helt nødvendig, og jeg kjenner meg selv såpass godt. Det var nødvendig for hodet og skape litt rom, sa Borch.

Tidligere har 31-åringen vært med i to andre OL. I London 2012 representerte Borch Norge i dobbeltsculler med Nils Jakob Hoff. Den gangen ble det ingen medalje på gutta, som røk ut i semifinalen.

Derimot i 2016, da Borch var makker med Olaf Tufte i dobbeltsculler i Rio, ble det bronsemedalje i finalen. I nattens semifinale ledet 31-åringen hele veien, og kom inn på tiden 6:42.