Slik fungerer Ryder Cup – og dette blir viktig for Hovland

Ryder Cup er blitt spilt siden 1927 og er en match mellom et lag fra USA og et lag satt sammen av spillere fra hele Europa. Turneringen startet i sin tid som en match mellom Storbritannia/Irland og USA, men fra 1979 ble Europa inkludert som motstander for USA. Turneringen er oppkalt etter Samuel Ryder, en engelsk businessmann som i sin tid donerte trofeet. Annethvert år møtes altså 12 spillere fra USA og 12 spillere fra Europa for å gjøre opp om den svært ettertraktede pokalen.

Turneringen spilles også annenhver gang på en utvalgt bane i USA og en utvalgt bane på det europeiske kontinentet. Siden 1979, da Europa ble inkludert, har USA vunnet turneringen 8 ganger, Europa har gått seirende ut 11 ganger, mens det ved én anledning er blitt uavgjort. Den gangen i 1989 var det Europa som var regjerende mester og de beholdt dermed pokalen.

Lagene settes sammen etter kvalifiseringsperioder som starter omtrent ett år i forveien, og gjennom et satt antall kapteinsvalg som kapteinen har til å fritt velge spillere han vil ha med. Hvor mange som kvalifiserer seg, og hvor mange kapteinsvalg kan variere fra år til år, men det vanlige er ni plasser til kvalifiserte spillere og tre kapteinsvalg. De seneste årene har USA tillatt flere kapteinsvalg og færre plasser til kvalifiserte spillere, mens Europa har opprettholdt systemet med ni kvalifiserte og tre kapteinsvalg.

Ryder Cup er en matchspill-turnering over tre dager med ulike spillformater. I matchspill spilles det lag mot lag (spiller mot spiller) om hvert enkelt hull, og man også gi bort hull eller slag dersom man er sikker på at man taper hullet, eller sikker på at motstanderen klarer å få det neste slaget i hullet. Man vil ofte se at spilleren plukker opp ballen når de ligger nærme hullet. Da har de fått beskjed av motstanderen om at det neste slaget er gitt.

I matchspill er matchen over når et lag/en spiller har vunnet flere hull enn det det er igjen å spille. Man bruker terminologien opp for å beskrive om han har vunnet flere hull enn motstanderen og således leder matchen, eller ned om man har vunnet færre hull og da ligger bak. Er det likt vil man si «All Square» eller A/S.

Team Europa har vunnet 4 hull flere enn Team USA etter 15 hull og leder 4 opp. På dette tidspunktet kan ikke Team USA ta igjen ledelsen da det kun er tre hull igjen å spille. Resultatet blir da 4/3 til Team Europa, rettere sagt 4 opp med tre hull igjen å spille.

Det spilles om totalt 28 poeng i Ryder Cup, noe som betyr at det er førstemann til 14,5 poeng som vinner. Dersom det blir likt er det laget som er regjerende mester som beholder pokalen. Spillformatene som brukes i Ryder Cup er foursome, four-ball og singlematch.

To spillere fra de amerikanske laget spiller mot to spillere fra det europeiske laget. I foursome spiller man kun en ball på hvert hull, hvor de to spillerne i laget slår annenhver gang på ballen. Spillerne bytter også på hvilke hull de slår ut på, hvor en spiller slår alle utslagene på oddetall og en på partall. Laget som har lavest score på hvert hull vinner hullet. Er de likt blir hullet delt.

Også i four-ball er det to spillere fra hvert lag mot hverandre, men i dette formatet spiller hver spiller sin egen ball på hvert hull. I four-ball er det den laveste scoren til hvert lag på hvert hull som teller. Så om Rory McIlroy og Viktor Hovland spiller på lag og Viktor bruker 3 slag på hull 1 mens Rory bruker 4 slag, så er det Viktor sin score som teller på det hullet. Laget som har den lavest tellende scoren på hvert hull vinner hullet. Er det likt blir hullet delt.

I singlematch er det mann mot mann. En spiller fra Team Europa mot en spiller fra Team USA, og her skal alle 12 spillerne i aksjon. Spilleren som får lavest score på hvert hull vinner hullet. Er det likt blir hullet delt. Ryder Cup spilles som nevnt over tre dager, fredag til søndag, men starter med åpningsseremoni på torsdag kveld hvor lagene presenteres og matchene for fredag morgen også kunngjøres.

På de to første dagene av Ryder Cup spilles det fire foursome-matcher på morgenen og fire four-ball-matcher på ettermiddagen. Det betyr at det kun er åtte spillere fra hvert lag som skal i aksjon på morgenen og på ettermiddagen.

Foursome er normalt sett den mest krevende spilleformen og en spilleform det europeiske laget har dominert. I det 21. århundre har Europa tatt 10 flere poeng i foursome enn amerikanerne. Det er utrolig viktig å klare å sette sammen to spillere som går godt overens, og som har et spill som står godt til hverandre. Ofte kan man tenke at det vil være bra å sette en som slår langt med en som slår rett, men det er mer komplisert enn som så. På dette nivået er spillerne så gode at kjemi og forenlighet er mye viktigere å ha på plass. Foursome skaper alltid økt press på spillerne da man ikke bare spiller for seg selv, men også er direkte ansvarlig for sin makker.

Viktor vil nok få spille foursome både fredag og lørdag da hans styrker passer bra i denne spilleformen. Hovlands stabilitet, ballstriking og mentale tilnærming gjør han til en ypperlig makker i foursome. Det viktige for det europeiske kapteinsteamet er å finne den riktige partneren som passer Hovlands styrker og kvaliteter, for eksempel en type som McIlroy. Nord-iren har masse erfaring, slår ballen solid og har hode på rett plass.

I ettermiddagens four-ball-matcher er det litt mer spillerom og frihet. Det er også her viktig med god kjemi mellom partnerne, men her spiller man sin egen ball på hvert hull og har dermed litt mindre ansvar overfor makkeren. Det er svært viktig å ha to baller i spill og gi seg selv gode muligheter på hvert hull. Da vil motstanderne aldri kunne slappe av og det blir ikke én spiller som får alt presset på seg. Det er jevnere historisk sett i four-ball enn i foursome, men også her har Europa vært hakket hvassere. Four-ball byr opp til mer aggressivt spill og vi vil nok få se flere spillere som går for gull i dette formatet. Det er ofte i dette formatet at kapteinene slipper til et par av nykommerne man ikke helt finner plass til slik at alle får spilt litt før søndagens singlematcher.

Jeg tror Viktor vil spille minst én av de to four-ball-matchene som spilles fredag og lørdag. Igjen er det hans stabilitet og ballstriking som gjør han til en så ettertraktet makker. Han setter alltid ballen i spill, noe som sprer trygghet videre til den som skal spille med han. Man vet at Viktor kommer til å være i spill og levere birdies i løpet av de 18 hullene. Om Viktor skal stå over en match de to første dagene, så tror jeg nok det blir en av four-ball-matchene. Ideelt sett er det ønskelig å finne en makker man går godt med i begge spilleformer, men det kan være rom for å rotere litt på laget i four-ball for å finne den rette balansen, og for at alle skal få spille litt.

På søndag skal det hele avgjøres når det skal spilles tolv singlematcher. Her er det mann mot mann og det spiller ingen rolle hvor bra eller dårlig du spiller, så lenge du slår den ene personen du er satt opp imot. Dette er en spilleform man skulle tro at amerikanerne var aller best i da de ofte er høyere rangert individuelt, men også her har europeerne dominert i det 21. århundre. Faktisk så har Europa tatt 12 poeng mer i singlematchene enn USA. Det er alltid mye strategi rundt oppsettet i dette formatet, et oppsett som baserer seg mye på hvordan det ligger an etter de to første dagene. Ofte sendes det ut sterke spillere først og sist for å få tidlige poeng, samt ha nøkkelspillerne der om det avgjøres mot slutten. De antatt svakere plasseres ofte i midten for å fjerne noe av presset på dem.

Det er ekstremt viktig med tålmodighet, stabilitet og ro i singlematch. Det å kunne gi seg selv sjanser hele veie og unngå problemer slik at man på den måten kan skape et kontinuerlig press på motstanderen. Det er også veldig viktig å forholde seg rolig gjennom hele runden slik at ditt temperament ikke kan gi motstanderen noen fordeler eller mer momentum. Som nevnt spiller det ingen rolle om du gjør ett dårlig hull i matchspill, da man kun kan tape det ene hullet. Så her gjelder det å aldri gi opp.

For Viktor sin del har det vist seg at spilleformen singlematch passer som hånd i hanske, selv om hans debut i WGC Matchplay-turneringen i mars ikke ble som ventet. I sin collegekarreire har han vært dominerende i dette formatet, hvor han blant annet ikke tapte en eneste match i NCAA-sluttspillene i 2017, 2018 og 2019. Igjen er det hans stabilitet og mentale styrke som gjør han til en sterk matchspiller. Viktor vil nok bli satt opp tidlig eller sent på søndag, avhengig av om kaptein Harrington trenger sine beste menn først for å sikre en seier, eller om han tror at det vil avgjøres mot slutten. Uansett er og blir Viktor en nøkkelspiller i alle formater for det europeiske laget og en kapteinsteamet vil sette sin lit til at skal bidra sterkt alle dager.