Mener det er 10-12 kriser i Brann hvert år: – Bygget for hurtig resultat

Det norske akademis ordbok.

Sportsklubben Brann har spilt ni kamper denne sesongen. Tre mer enn de tre lagene over seg på tabellen. De ligger helt nederst med fire poeng, når bare en serierunde gjenstår før de har unnagjort en tredel av årets 30 kamper.

Normalt går grensen for overlevelse rundt 30 poeng. Altså: Ett poeng i snitt.

Nå har de 0,44.

I Bergen-solskinnet (!) er det lite som minner om krise og amper stemning der laget slikker sårene etter Odd-kampen og forbereder seg til Haugesund-tur torsdag kveld. Den er derimot periodevis langt mindre gemyttelig blant de mange barna som koser seg med fotballskole på banene ved siden av, etter at to gutter har valgt å legge seg ned og sperre veien for en tredje som skal slå en corner.

– Stemningen kunne vært bedre den, fotball er slik at stemningen er styrt av poeng. Det har det vært lite av. Men spillergruppa er positiv. Vi fikk oss en bra trøkk mot Odd, men det er ikke annet å gjøre enn å komme oss opp på hesten, sier Kåre Ingebrigtsen til Discovery.

Å fokusere på poengsnittet og «den magiske grensen» rundt 30 poeng bruker han foreløpig lite tid på.

– Nei, jeg tror ikke det er noe vits å sitte å regne og se på tabellen. Vi må se på prestasjonene og det gjøre de tingene som trengs for å ta de poengene. Det er ingen tvil om at vi er kommet skjevt ut og er nødt til å begynne å sanke langt mer enn snittet vi har nå. Vi må løfte oss markant.

Oppdraget Ingebrigtsen har fått, er ambisiøst. Arbeidsbeskrivelsen inneholder mer enn tabellplassering, når klubben nå har staket ut enda en ny kurs.

Kompasset skal holdes vannrett i hånden i marsjretningen den Brann-røde enden av nålen peker – denne gangen.

– Det stormer veldig rundt klubben, og så føler jeg det er veldig stor ro i klubben. Vi har valgt en vei å gå. Vi skal satse yngre, vi skal satse på bergensere og vi skal spille en offensiv og angrepsvillig fotball. Og det er en miks som er krevende, sier Kåre Ingebrigtsen med et lite smil.

– Der har vi vært i en omstillingsfase. Og så er alle sulteforet på enda mer utvikling i det, og ikke minst flere gode resultater av det. Og slik sett føler jeg jo at det er positivitet i bergenserne for det de ser. Og så vet jo alle at vi må ha poeng. Det må vi bare få gravd ut.

Uavhengig av om man skal bruke definisjonen krise nå eller ei, og uavhengig av personer som har kommet og gått, kan man – slik Thomas Høy påpeker i en tråd på Twitter – fokusere på:

– Ja, det ser jeg. For jeg tror nok det over tid har vært bygget litt med tanke på hurtig resultat, og ikke vært vært bygget et fundament og en klubb som skal være en varig toppklubb, sier Kåre Ingebrigtsen.

– Det er egentlig det vi har overtatt, et bygg. Vi har revet litt, funnet litt råte, må rive litt mer og må bygge opp litt mer ordentlig for å få et fundament. Det holder vi på med, og det tror jeg folk ser også. Det tar tid å bli en toppklubb, men nå har vi litt dårlig tid. Så vi må skynde oss, men vi må få med oss alle stegene uansett, fortsetter han.

– Det brenner jo, men det handler om at vi på ni kamper har tatt fire poeng. Og så er det ikke alle lagene foran oss som vinner alle kampene de har. Men vi må karre oss opp og ha tre lag bak oss. Det er det dette handler om. Det kommer vi til å slåss for hele tiden. Det vi vil ha fokus på, er vår egen prestasjon. Hva de andre holder på med, får ikke vi gjort noe med.

Kristoffer Barmen benytter anledningen til å få litt sol på kroppen etter treningsøkten, før han må ta seg igjen det røde Brann-tøyet med sponsormerker før kameraet slås på for intervju.

– Det er ikke krisestemning, men det er klart at om vi ser på tabellen, så må vi gjøre det betydelig bedre enn vi har gjort det til nå for å overleve. Vi kan ikke fortsette i det samme sporet, vi må finne en ny retning, sier han.

27-åringen sier at Haugesund stadion er en bane han alltid har likt å komme til, og at han har mange fine minner og bussturer hjem derfra. Vel vitende om at de nærmest er avhengige av en fin busstur hjem denne gangen også.

– Vi må ha 30 poeng til, og det er fullt mulig det. Det er så mye kvalitet i det laget her, at vi kan ta 30 poeng til de neste 21 kampene. Vi kan til og med ta 40 poeng på de neste 21 kampene. Det handler om å komme inn i en god stim. Akkurat nå er vi ikke i nærheten av å være i en god stim, sier Barmen.

– Vi får nye muligheter til å snu det hele tiden, men har ikke tatt vare på dem så langt. Men nå på torsdag må vi benytte sjansen, fortsetter han.

– Vi kan ikke fortsette å tape fotballkamper, så enkelt er det. Vi kan ikke stå her etter 14-15-16 kamper og ha samme samtale. Det går ikke, det må snu nå.

Han har vært en del av klubben og laget siden han debuterte for A-laget helt tilbake i 2011. Det er ti år med berg- og dalbaner.

– Det er krise ... jeg har sagt det før, det er 10-12 kriser i Bergen og Brann hvert eneste år, slik man er vant til. En del av det er hypet. De store krisene vi har hatt, er det året vi rykket ned. Så håper vi å unngå det i år. Jeg ser ikke på det noe som kriselag. Det er mer at media lager det.

Sportsklubben Brann har vunnet tre seriemesterskap, seks norgesmesterskap og kommet til kvartfinale i Cupvinnercupen. Før nedrykket til 1. divisjon hadde de 31 sammenhengende sesonger i Eliteserien.

Ser man på listen over klubbens plasseringer på tabellen på 2000-tallet, kan man jo spørre seg: Hvorfor føles det som det «alltid» er krise i Brann?

2000 - 2. plass.

2001 - 7. plass.

2002 - 12. plass, kvalik til nedrykk.

2003 - 6. plass.

2004 - 3. plass.

2005 - 6. plass.

2006 - 2. plass.

2007 - Gullet kom hem.

2008 - 8. plass.

2009 - 5. plass.

2010 - 13. plass.

2011 - 4. plass.

2012 - 6. plass.

2013 - 8. plass.

2014 - 14. plass, nedrykk via kvalik.

2015 - 2. plass OBOS-ligaen, opprykk.

2016 - 2. plass.

2017 - 5. plass.

2018 - 3. plass.

2019 - 9. plass.

2020 - 10. plass.

Laget har tidvis vært ille ute flere ganger gjennom disse sesongene, selv om tabellplasseringene i seg selv gir et bilde.

Som da det en periode så mørkt ut en stund forrige sesong, eller da «Super-Ray» Kvisvik og Cato Guntveit kom inn og bidro sterkt til å redde Brann fra nedrykk i 2003.

Eller som BT-journalist Tore Nilssen skrev om akkurat det året i en artikkel fra 2006:

«Vinteren 2003 lå Brann nede med knust rygg. Klubben var et bunnlag og teknisk konkurs, Teitur Thordarson hadde revet seg løs fra gapestokken mellom de syv fjell og stukket til Oslo og Lyn. Etter fomling og leting blant hjelpetrenere og spillere i England endte Brann opp med å ansette Mjelde som likestilt med Tor Thodesen. Det tok Thodesen som en fornærmelse og stakk av.»

I 2010 var det økonomisk krise i klubben, og ti ansatte ble innkalt til samtale - gjerne med advokat. 3. divisjonslaget Fyllingen slo dem ut av cupen.

Bunnpunktet kom nok i mai 2015, da Levanger ydmyket laget med 4-1 på nivå to - og Rikard Norling, treneren som ble møtt med kaos, forventninger og bluss året før, forsvant ut.

Så tabellplasseringene i seg selv forteller langt fra hele historien om klubben. Men de fleste av dem er jo på langt nær krise.

– Hehe, nei, man kan jo si det slik. Nei, det er ikke krise. Men det er klart at i Brann og Bergen forventer vi mye. Og det skal vi, vi er en klubb som skal forvente mye av oss selv, og det er i det bergenske blodet. Det gjør jeg selv også, sier Kristoffer Barmen.

– Vi kommer vel fra 9.- og 10. plasser to år på rad, og det er ikke godt nok det heller, selv om det er enda verre i år. Det er ikke godt nok, og vi forventer såpass mye av oss selv at vi skal ha medalje, vi. Det er vi sultne på og det vi har lyst til. Og når vi ikke er i nærheten av det, er det klart det gjør vondt.

I forrige bortekamp ble det 0-0 og ett poeng i Sarpsborg. Nå venter vestlandsoppgjør mot Haugesund borte. Så spørs det om Kåre Ingebrigtsen velger noenlunde samme tilnærming.

– Vi drar dit for å ta tre poeng. Vi må gjøre det med hodet på skuldrene, og ikke under armen. Mot Odd hadde vi full kontroll da vi hadde gode avstander og så ut som et kollektiv. Så gir vi det bort i enkeltsituasjoner hvor vi åpner oss opp. Det kan vi ikke i Haugesund heller, for da straffer de oss.

– Vi må være et lag, med gode avstander, uansett om vi angriper eller forsvarer oss. Det er det som er viktig for oss.

– Det er klart at det er et lag som ikke har vunnet veldig mange fotballkamper, så det gjør jo noe med oss. Men så har vi en del positive ting og noen positive opplevelser å ta med oss. Vi vet at vi er veldig nær, men så må vi sette sammen det over 90 minutter. Når vi glipper lar vi motstanderne skape så store målsjanser på oss. Vi må bli flinkere selv også, vi har mer enn nok sjanser.

I Bergens Tidende har kommentator Anders Pamer omtalt det som tre valg. Enten må klubben kjøpe spillere, sparke Ingebrigtsen eller planlegge for 1. divisjon.

I Köln ble det av pressen allerede i Ståle Solbakkens tredje kamp døpt til hans «Endspiel». Nå runder vi en tredel av sesongen i Bergen.

– Vi er nødt til å ta poeng, så vi føler det på kroppen vi også at det begynner å haste med å få ting på stell. Men skal vi ta poeng, må vi gjøre noe med prestasjonene over 90 minutter, og det er egentlig det vi har fokus på.

– Så vet vi at i Bergen blir det trykk når vi ikke vinner fotballkamper. Slik skal det være, vi lever av resultater og er nødt til å skjerpe oss. Vi jobber knallhardt hver dag for å bli bedre, og det er det som må til.