Lite tydet på at Kristoffersen skulle bli en av verdens beste alpinister: – Jeg var aldri et talent

De norske alpinistene har allerede markert seg kraftig i PyeongChang, men vi har fortsatt et gigantisk ess i erme. Henrik Kristoffersen er på plass i OL-byen, og gjør klart til en legendarisk duell med Marcel Hirscher om slalåm-tronen.

Den 23 år gamle alpinisten har kjempet side ved side med Hirscher hele sesongen, og vist over flere år hvorfor han blir å regne med under de olympiske lekene.

Og det er vel mange blant de vintersportsglade i den norske befolkningen som siden Kristoffersens debut på den store scenen i 2013 har ansett nordmannen til å være et kjempetalent, som siden den gang har fått ut potensialet og tatt de nødvendige stegene opp og inn i verdenstoppen.

Men akkurat ordet «talent» skurrer i Rælingen-guttens ører. I hvert fall når han skal beskrive seg selv.

For ifølge Kristoffersen er det heller motivasjonen fra tidlig alder - og målet om å bli best - som har vært suksessoppskriften for egne oppnåelser.

– Jeg måtte arbeide for det jeg ville bli god på. De andre i Rælingen Skiklubb, hele den gruppa der - den kjernen - ville bli så gode de kunne bli, og de ga alt hele tida. Og da i tillegg til at jeg var yngst og dårligst så gjorde det at jeg måtte jobbe så mye hardere for ting, da. Jeg måtte «pushe» så mye hardere for i det hele tatt å henge med.

Kristoffersen mener viljen han la ned i arbeidet fra liten av, og den mentale innstillingen om å fatte egne valg og gå egne veier, har vært de utslagsgivende faktorene.

For valget om å stole på seg selv mener Kristoffersen har betydd mye når han skal beskrive følelsen rundt det han har oppnådd i karrieren til nå.

– Jeg tror du aldri hadde sett meg juble så mye i mål hvis jeg ikke hadde måttet jobbe for de tinga som jeg har oppnådd, sier han, før han påpeker et ikke unormalt mantra i norsk idrett:

– Det er godt å få igjen for strevet. Og det er det jeg er oppvokst med, at du får som fortjent.