Solfrid Koandas rørende budskap: – Ting man ikke snakker om

– Det skjer jo bare hvert fjerde år. Dette er mitt første, så for det meste gleder jeg meg bare, innleder vektløfter Solfrid Koanda til Max.

For ja, sommer-OL arrangeres bare hvert fjerde år. Men årets OL blir spesielt for den unge sørlendingen.

Vi skrur tiden tilbake til januar 2020.

Koanda hadde drevet med «crossfit» i flere år - en svært intensiv treningsform som består av en rekke elementer fra kondisjonstrening, vektløfting og turn blant annet.

Etter en konkurranse i sørlandsperlen Lillesand - fikk hun en telefon.

Ja, du leste riktig.

Det er nemlig bare 4,5 år siden den norske 25-åringen startet og ble en del av vektløftermiljøet i Grimstad.

Noen år senere skal hun representere Norge med flagget på brystet i OL.

– Det har vært veldig gøy, innholdsrikt og tøft, innleder hun om de siste årene som vektløfter.

– Da jeg startet var jeg jo elektriker og levde et helt vanlig A4-liv. Plutselig er jeg her og skal til OL. Så det store ting som skjer på fire år.

Koanda er nemlig utdannet elektriker og tok fagbrevet i hjembyen Grimstad. Hun forteller at hun er stolt av utdanningen sin, da det, i likhet med vektløfting, innebærer fysisk krevende arbeid.

Inntil i fjor, i 2023, balanserte hun arbeidslivet som elektriker og tilværelsen som idrettsutøver.

Og mange lurer nok på hvordan det er mulig å komme seg til verdenstoppen i en idrett på så kort tid. Det er det flere årsaker til i Koandas tilfelle.

– Jeg tror det er en god blanding. Jeg er en person som liker å sette meg mål og jobbe for de målene. Jeg liker å jobbe hardt og gå «all in», og det er en av grunnene til at jeg har blitt så god. Så hjelper det til med styrketalentet mitt og jeg har en stor arbeidskapasitet som har hjulpet meg i å lykkes.

Men å gå «all in» som profesjonell vektløfter har ikke vært tilfelle for 25-åringen gjennom hele idrettskarrieren.

Etter den nevnte telefonsamtalen i januar 2020, fikk hun først virkelig vist seg fram i sitt første NM.

– Det er mest på grunn av folk rundt meg at jeg skjønte at jeg god ganske tidlig. Da jeg stilte i det første klubbstevnet, var folk veldig overrasket over at jeg aldri hadde drevet med dette før. Så reiste jeg til NM med veldig lite vektløftingstrening og tok ny norsk rekord. Da var Stian Grimseth, som var forbundspresident, og landslagstreneren veldig interessert i meg, sier Koanda.

Da begynte tankene å strømme for sørlendingen.

Selv beskriver hun det som «litt skummelt» å bli oppdaget helt ut av det blå. Planen hennes var nemlig bare å være med i det nevnte NM kun for moro, for hun hadde lyst til å konkurrere mot andre.

– Det å drive med idrett var ikke noe jeg hadde holdt så mye på med, så man ble litt overrasket. Så fikk man den oppmerksomheten, sier hun.

Etter at hun begynte å satse 100% som vektløfter har hun ikke sett seg tilbake, og bare i år har hun levert kruttsterke resultater.

Den norske 25-åringen skal derimot ikke konkurrere i den vektklassen i Paris, hvor hun er kvalifisert i 81-kilosklassen.

Før hennes første deltakelse i de olympiske lekene i sommer, står hun totalt med ni EM-gull og en bronse, samt to gull og en bronse i VM-sammenheng.

Selv om hun aldri har vært med på et større idrettsarrangement tidligere, er hun klar på at nervene skal holdes i sjakk.

Den norske vektløfteren skal ut i OL-ilden 10. august. Disse skal hun konkurrere mot i 81-kilosklassen.

– Jeg tror nok at jeg er en veldig selvgående person. Fra ung alder har jeg klart meg selv og det jeg har hatt til rådighet. Det har ført til at jeg er veldig optimistisk til mange ting i livet mitt.

Det er nemlig ikke bare idrettskarrieren til 25-åringen som har vært annerledes. Koanda har selv opplevd mye opp gjennom livet til nå.

OL-håpet er født i Finland, av finsk mor og far fra Elfenbenkysten. Som niåring flyttet hun med far og bror til Norge.

– Så det var ganske tøft. Jeg var på en måte mammas unge og det var hun som jeg var nærmest av foreldrene mine. Så sånn sett var det ganske tøft når vi flyttet med pappa. 

Etter noen år med det hun beskriver som «ikke optimale forhold for barn» hjemme, tok hun grep.

– Da sa jeg ifra på skolen om at ting ikke var så greit hjemme, og fortalte hvordan ting var.

Mange toppidrettsutøvere kan ofte bruke anledningen til å takke foreldrene i seiersintervjuer.

Slik har det aldri vært for Koandas del.

– Det er jo ting man ikke snakker om, innleder vektløfteren, før hun forklarer.

– Man hører jo historiene «uten mamma og pappa hadde ikke dette vært mulig». Men for min del har det vært mer «jeg har ikke mamma og pappa, men jeg får det fortsatt til», sier hun.

Hun er engasjert når hun snakker om dette temaet og er tydelig på at hun skulle ønske det var flere som kom med følgende budskap da hun var yngre:

Hun utdyper videre:

På spørsmålet om hva hun tenker om å være et forbilde for andre, svarer hun avslutningsvis:

– Jeg synes det å være et forbilde er veldig skummelt. Men jeg håper selvfølgelig at jeg kan være til inspirasjon for andre. Både for folk som har opplevd det samme som meg, men også til andre som har hatt de gode forutsetningene, avslutter sørlendingen.