Svarte kritikerne med VM-bragd: – Jeg følte at folk hadde mistet troen på meg

Drøye to uker har gått siden VM-bomben landet i Wollongong, Australia. Tobias Foss sjokkerte sykkelverdenen og slo samtlige tempokanoner som stilte til start, og tok med det Norges første tempo-medalje for senior noen gang.

Når Discovery slår på tråden noen uker etter bragden, har det fortsatt ikke sunket helt inn for den rolige 25-åringen fra Vingrom.

At det sensasjonelle VM-gullet skulle komme i 2022, som har gått langt i fra på skinner for nordmannen, virket høyst usannsynlig.

Før VM-bragden har 2022-sesongen vært preget av nedtur etter nedtur. Velt, skader og høydesmell sørget for få rittdager i vår og en Giro d'Italia i mai som ikke gikk som han ønsket med en 54. plass sammenlagt.

Han fikk en liten opptur med NM-gull på tempo i juni. Men i starten av august gikk han på en ny høydesmell og deltakelsen i vueltaen gikk i vasken.

Fokuset ble dermed flyttet til VM i Wollongong og vi alle vet hvordan det gikk. Resultatet i Australia betydde mye for både motivasjonen og hans egen selvtillit etter en sesong preget av uflaks.

– Ja, det å få bekreftelse på at man faktisk kan levere er deilig. Resultater er ferskvare. Folk rundt meg var veldig gira etter sesongen i fjor og jeg ble spådd en enda større framtid, så gikk det litt skeis i giroen. Jeg følte kanskje at folk hadde mistet litt troen på meg. Men til syvende og sist så handler det om å ha troen på seg, også er det veldig godt å få vist at man har nivået inne.

– Det er mye, sier Foss og småflirer før han fortsetter:

– Det handler egentlig om å tenke så lite som mulig og ikke overanalysere ting.

At Foss kom til å bli en strålende proffsyklist skjønte mange tidlig, og spesielt etter NM i hans egen hjemkommune, Lillehammer, i 2015.

Som siste års junior i en alder av 18 år vant han tre av tre gull i juniorklassen og sammenligningen til en annen lokal syklist kom raskt: Edvald Boasson Hagen. Rudsbygdingen tok to gull i seniorklassen i samme NM.

– Det var stas det. Han er en annen ryttertype enn hva jeg ønsker å bli, og jeg kommer nok aldri til være i nærheten av så mange seire som det Edvald har. Men å få slike lovord når man var ung var veldig gøy og det er litt det man ønsker og trenger også på det stadiet i karrieren, forteller Foss.

Men at Foss sju år senere skulle sitte igjen som verdensmester på tempo hadde ikke engang vært en av hans villeste fantasier tilbake i 2015.

– På den tiden så var spørsmålet om det var mulig å bli så god at det var gikk an å leve av idretten, men at det skulle gå så bra at jeg kan kjøre i en regnbuetrøye det hadde jeg ikke sett for meg.

– Man har jo alltid et drømmemål for karrieren, men å vinne i et VM har egentlig aldri vært et mål jeg har trodd jeg kan oppnå, sier han videre.

Foss er bare 25 år og i realiteten kun syklet på World Tour-nivå i to og et halvt år grunnet den amputerte 2020-sesongen grunnet korona-pandemien. Men karrieren har allerede vært en suksess, mener vingromingen.

– En verdensmestertittel forsvinner jo aldri på en måte. Det vil alltid være med meg. Karrieren har allerede vært en stor suksess og alt annet vil nesten være en bonus, sier Foss, som er rask til å påpeke at han langt ifra er ferdig og at det er fortsatt mye som motiverer han.