Håpefull Aalerud før storritt: – Setter personlige rekorder nesten hver dag

Tradisjonelt sett er ikke Liège-Bastogne-Liège noe godt sykkelritt for nordmenn.

Først da det belgiske endagsrittet ble arrangert for 72. gang, i 1986, var en norsk rytter med i fronten. Dag Erik Pedersen kjempet om seieren, men ble nummer tre på oppløpet i industribyen Liège.

Fire år senere ble Atle Kvålsvoll nummer ti i den samme byen.

Så kom en ny tørke uten norske ryttere blant de ti beste i det eldste av sykkelsportens fem monumenter.

Lars Petter Nordhaugs 12. plass i 2016 var det nærmeste noen kom i La Doyenne, eller Den gamle damen som man ville sagt på norsk.

Året etter Nordhaugs 12. plass slapp kvinnene til for aller første gang i de mange bratte bakkene som tilhører Den gamle damen.

Katrine Aalerud var bare 22 år gammel, men viste seg allerede i debuten som et nytt norsk håp i det vallonske monumentet. Hun debuterte med 20. plass i Liège-Bastogne-Liège, i det som var hennes aller første sesong for Hitec Products-laget.

Noen år senere hadde hun tatt store steg og blitt WorldTour-syklist for Movistar. I 2020 kjempet hun om podiet i gruppa bak de to beste. Et sent angrep fra Aalerud ble kjørt inn, men hun kjempet seg i mål til 9. plass.

Den første norske syklisten på topp 10 i Liège-Bastogne-Liège siden Atle Kvålsvoll i 1990. Kun den tredje i rekken av nordmenn som har klart den bragden. På søndag kan hun bli den første som klarer det to ganger.

Formen er det i hvert fall ikke noe galt med.

I Amstel Gold Race tråkket hun seg til personlig bestenotering med 11. plass, mens hun i onsdagens La Flèche Wallonne kjempet seg til 15. plass etter å ha hjulpet lagkaptein Annemiek van Vleuten.

– Jeg håper jo å få kjørt enda bedre i Liège der det er litt lengre bakker, men man må jo være på hele tiden og jeg skal først og fremst gjøre jobben min, konstaterer Vestby-syklisten.

For Aalerud selv er dog ikke egen plassering det hun først og fremst har som fokus. Nytt for 2021 er at Movistar-laget har hentet inn Annemiek van Vleuten. Med en av verdens beste ryttere på laget endres også Aaleruds rolle.

I 2020 kjørte hun for egne sjanser. Nå er det først og fremst kaptein Van Vleuten som skal hjelpes fram.

I både Amstel Gold Race og i La Flèche Wallonne kjørte Movistar-laget offensivt. Van Vleuten sitter igjen med 3. plass og 4. plass i de to rittene, men har vært nære seier i begge.

Amerikanske Leah Thomas, sammen med Katrine Aalerud, blir de viktigste hjelperne i søndagens ritt. Men det er ikke nødvendigvis slik at alt dreier seg om Van Vleuten.

– Vi skal prøve å spille på alle tre. Leah kan vinne en spurt i en liten gruppe. Men man må jo se litt ut fra hvordan det utarter seg. Om jeg kommer meg av gårde i en gruppe eller om Annemiek har lyst til å stikke litt før.

I 2020 var det Trek-Segafredo som satt med taktstokken i den taktiske kampen mot slutten av Liège-Bastogne-Liège.

Med flest ryttere i finalen snek Elizabeth Deignan seg av gårde sammen med Grace Brown. Trek-rytter Deignan tok seieren, mens lagvenninne Ellen van Dijk stak av gårde fra forfølgergruppa på siste kilometer og tok tredjeplassen.

Aalerud håper hennes Movistar-lag kan gjøre noe liknende i år.

– Man må se ut fra hvilke ryttere som er i feltet. Hvis Marianne Vos er der så må Leah komme seg av gårde. Hvis vi ser at vi kan vinne spurten mot de andre, så er det bedre at hun kan sitte der og spare seg til slutten. Da kanskje jeg og Annemiek må komme oss av gårde.

Med en enorm profil som Annemiek van Vleuten på laget, som er vinnerkandidat i de fleste ritt hun sykler, må en rytter som Aalerud ofte ofre egne sjanser.

Men for Vestby-rytterens del er det først og fremst det å utvikle seg som står i fokus nå.

– Det er mest det å ha det gøy. Jeg elsker å kjøre ritt som passer min ryttertype der jeg kan utvikle meg. Jeg har blitt bedre i posisjonskampen og skal fortsette med det i Liège. Jeg har mer inne enn det jeg har vist tidligere.

Som en fortsatt relativt ung syklist er det fremdeles steg å ta for Aalerud. I lære hos Van Vleuten har blant annet posisjonskampen blitt lettere. Det fysiske potensialet er det ingen tvil om at Movistar-nordmannen har.

– At jeg kanskje vinner Liège eller Flèche Wallonne eller Amstel. Man vet jo aldri. Man må jo tenke at man skal vinne en gang og. Man skal ikke sette en sperre og si at man aldri skal vinne et ritt, flirer Aalerud.