Drama hele veien inn i fjor – nå ønsker Stenberg revansje

– Å være så tett på podiet i fjor. Det ble en skuffelse, sier Anita Yvonne Stenberg.

31-åringen fra Drammen, med noe så spennende som finsk-ungarske aner, er åpenbart blant de inviterte foran en ny runde av nyvinningen Track Champions League.

Fra 6.-plass i 2021 var hun i fjor et plasseringssiffer unna å dytte kanadiske Maggies Coles-Lyster ned fra tredjeplassen, men endte opp på fjerde. Jennifer Valente (USA) vant utholdenhetsdelen av konseptet foran medaljegrossisten fra internasjonale mesterskap, Katie Archibald (Storbritannia).

– Det er alltid litt vanskelig å forutsi disse rittene. Det er noen nye ryttere med hver gang. Litt andre typer ryttere, kanskje, og så er det noen nye som ikke har så mye erfaring fra konseptet før. Jeg hadde topp tre som målsetting i fjor og da slo Maggie (Coles-Lyster) meg med plasseringen i den aller siste konkurransen. Så jeg håper på topp tre og ønsker å få en etappeseier eller to underveis. Det hadde vært veldig bra, forteller hun til Discovery.

Champions League-konseptet inntok banesyklingen med storm for to år siden. Målet var å gi sporten mer prestisje og samtidig videreutvikle den.

I løpet av fire konkurransehelger samles 72 utvalgte ryttere, 36 menn og 36 kvinner til dyst. Disse er igjen delt inn i sprint (individuell sprint og keirin) eller utholdenhet (eliminasjon og scratch).

– Det er en litt annen type løp. Mer showpreg, sier Stenberg når hun blir bedt om å vurdere prestisjen opp mot for eksempel et internasjonalt mesterskap.

– EM handler mer om å vinne en trøye og en tittel. Jeg synes likevel Champions League henger ganske høyt. Det er mange som ser på og det er høye pengepremier (totalt over 500 000 euro i 2022, vår anm.). Jeg ser på det som et stort utstillingsvindu og synes det er utrolig kule løp.

Samtidig er det et konsept som er bygget rundt det velkjent Abba-premisset: «The Winner Takes It All»:

Den første runden foregår på Mallorca der Stenberg har bodd siden pandemien fikk henne til å forlate dansk jord i 2020.

Olympisk mester i madison, Katie Archibald, og regjerende verdensmester i samme gren, Neah Evans, er blant de største navnene på plakaten. Sammen med både Sophie Lewis og Stenberg, som begge har tatt EM-gull ved to anledninger.

Den norske jenta vant til og med eliminasjonsøvelsen i Illes Balears-velodromen i fjor.

Det er likevel noen ting som gjør lørdagens oppstart litt enklere:

– Jeg har alle tingene mine her og alt utstyret jeg trenger. Jeg bor cirka tre mil unna banen, så da kan jeg bo hjemme og slippe alt det stresset. Og så har jeg mange folk jeg kjenner på tribunen som kan løfte meg litt opp underveis. Det kommer alltid godt med, sier hun.

En annen ting som gjør at hun passer godt til Champions League-konseptet, er at hun sjelden har dårlige dager.

En ting hun har slitt litt med er posisjoneringen. Det er kanskje heller ikke så rart når hun har reist rundt som et slags solo-landslag i mange år.

– Jeg har enten trent alene eller med én annen utøver. Da får man aldri trent skikkelig på å sette opp situasjonene som venter i konkurranser, men man må heller analysere de taktiske elementene på film og prøve å lære det med brikker på bordet. Britene har for eksempel 20 ryttere de kan hente inn, og terpe på detaljene. De kan for eksempel la Archibald terpe på én ting, og sette junior-gutta i sving for å hindre at hun løser akkurat dén oppgaven på trening. Det er derfor de også er så sterke taktiske, resonnerer hun.

Stenberg vil alltid være en underdog i den store sammenhengen, men hun har hele veien tatt steg og er nå en respektert og veletablert utøver på den internasjonale scenen.

Det til tross for at vår første velodrom ikke ble åpnet før 2021.

– Det har vært litt mot alle odds for min del. Ting har ikke blitt lagt til rette for meg, og jeg har selv banet meg vei. Det har vært veldig gøy, men skulle jeg ha gjort alt én gang til, vet jeg ikke om jeg hadde orket. Det er mange økter som har vært tunge, og jeg har savnet et fellesskap og noen å drøfte ting med. Samtidig har det vært med å forme meg til utøveren jeg er i dag, sier hun.

Heldigvis er det også en vei for utøvere fra mindre nasjoner inn i de store mesterskapene innenfor banesykling.

– Vi har to år på den kvalifiseringen. Vi har hatt et VM, et EM og tre runder med Nations Cup, så vi er omtrent halvveis. De som sykler team pursuit får også plasser i madison og omnium. De som kun sykler omnium, og ikke er del av et lag, kjemper om de siste syv plassene. Den ene av dem går til Afrika, så da er det seks igjen. Akkurat nå ligger jeg og Portugal som nummer én og to på lik poengsum. Foreløpig ligger vi godt an, forklarer Stenberg som kun er aktuell i nettopp omnium (mangekamp) i Paris.

Overfor landevei.no har hun tidligere ymtet frampå at hun gjerne ønsker å reise til OL i Los Angeles fire år senere med norske jenter rundt seg. Der velger hun nå moderere seg noe:

– Jeg håper vi skal klar å få i gang noe i norsk sykling på banesiden. Det hadde vært veldig gøy å få med både jenter og gutter. Hvis noen skal klare å kvalifisere seg inn dit, må man snart kaste seg ut i den kampen. Fire år høres lenge ut, men egentlig går det ganske fort. Kanskje er mer realistisk i Brisbane i 2032. Der bør det i hvert fall være en mulighet for at damene kan kvalifisere seg inn til team pursuit.