«Heftig» operasjon for Uno-X-rytter: – Følelsen er mye bedre enn sist

Temperaturen er i ferd med å stige til -15, og sola brer seg pent utover åskammen utenfor Anders Skaarseths vindu.

Likevel er han langt unna både treningsøkt på rulla og skitur på Nordseter, denne dagen.

For litt over én uke siden var Skaarseth inne til sitt andre inngrep i venstrebeinet. Denne gangen ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

– Jeg har hatt en stang i beinmargen i lang tid, men problemet var at den nedre delen av leggen sto skeivt i forhold til resten. Den avstanden har gjort at beinet ikke har grodd skikkelig. Det har også gitt meg smerter når jeg har sittet på sykkelen, forteller Skaarseth.

Denne gangen åpnet han opp beinet, tok ut det som var av stang, metall og skruer, brakk av den lille delen av leggbeinet med vilje og flyttet hovedbeinet i posisjon.

– Det er også satt inn en margnagle med større diameter i beinet som skal støtte opp mer, sier Skaarseth, som også har fått inn to skruer i kneet og tre i ankelen.

Smerter har vært en stor utfordring siden stjernesmellen i Flandern, der Sep Vanmarcke viklet styret og hans, og han ble sendt inn i fortauskanten i stor kraft. Det var venstrefoten som tok imot den under den voldsomme smellen.

Skaarseth håpet selv å gjøre unna comebacket tidligere, men også håpet om å være tilbake i forbindelse med Arctic Race ble forskjøvet på grunn av et inngrep.

Da ble et par skruer fjernet, men bruddet grodde likevel ikke slik legene hadde håpet.

I høst har han selv pushet mer på, også med tanke på tilstanden hans i etterkant av idrettskarrieren.

– Det er også noe med at man ønsker at det skal løse seg av kroppen selv. Venstrefoten har vært såpass skeiv både når jeg har gått og syklet. Det ene momentet er jo at jeg ønsker meg tilbake på det høyeste nivået, og den andre delen av det er at jeg ønsker å fungere greit resten av livet. Da ble løsningen å rette det opp litt. Det hadde ikke blitt noe bedre av å vente til man var 50-60 år gammel, påpeker han.

Problemene til tross, så mener lillehamringen at grunnformen er akseptabel. Han anslår selv at han har ligget på rundt 100 treningstimer i august og september.

– Og så har jeg trent så mye jeg kunne i det siste for å være i så god form som mulig i forkant av mulig.

– Nei, hvis vi setter av januar til «rehab» og gradvis overgang til normale treningsuker, februar smertefritt og at alt gror sammen mens jeg trener meg opp i mars-april, så er jeg kanskje klar til Eschborn Frankfurt den 1. mai, da? Det er et fint ritt. Der trenger Alex (Kristoff) sikkert litt hjelp opp de siste bakkene for å skuffe inn litt UCI, sier han med et smil.

Det betyr at vårklassikerne nok en gang ryker for den viktige Uno-X-rytteren, men samtidig at han kan ha et håp om å blande seg inn i Tour de France-uttaket.

– For min del har det ikke vært noe problem å følge med på sykkelritt via TV-skjermen. Jeg ser på guttene og blir sittende hjemme og analysere litt. Jeg synes de klarte seg veldig bra i touren denne sommeren, og synes det var gøy å følge med.