Sensasjonens utrolige reise til verdenstoppen: – Jeg elsker å være underdog

6. desember sendte en 22-åring sjokkbølger gjennom hele skiskytterverden. Campbell Wright fra Rotorua i New Zealand leverte ti av ti treff og endte på en 4. plass på sprinten i Kontiolahti.

Han slo samtlige av de norske verdensstjernene, og plasseringen var hans beste i karrieren.

I helgen fulgte Wright opp med 10. plass på sprinten i Hochfilzen. For øyeblikket ligger han på en svært imponerende 14. plass i verdenscupen sammenlagt.

Men hvordan har det seg at en skiskytter fra New Zealand nå har blandet seg inn i verdenstoppen? Det er en lang historie.

Da han var tre år flyttet familien til den delen av New Zealand som har snø. Naboen holdt tilfeldigvis på med langrenn. Det viste seg å bli starten på Campbell Wrights skikarriere.

Men selv om han tidlig fikk smaken av snø, tok det lang tid før han startet med sporten som han nå er kjent fra.

Wright fikk aldri muligheten til å velge mellom langrenn og skiskyting. Dersom han skulle satse, var det bare én vei å gå.

– Det er ikke så mye infrastruktur eller finansiering i New Zealand, så jeg endte opp med skiskyting fordi det var den eneste muligheten jeg hadde. IBU arrangerte fantastiske treningsleirer, betalte for flyturene til Europa og hadde en bra juniorcup. De gir deg en faktisk sjanse selv om du er fra en liten nasjon, forteller Wright.

Etter at Wright bestemte seg for å satse på skiskyting, gikk utviklingen i en voldsom fart. I fjor tok han det som så langt er hans største triumf i karrieren. 22-åringen ble juniorverdensmester.

– Hvert år klarte jeg ett eller to resultater som faktisk var ganske bra – ikke bare for en newzealander. Etter hvert vokste jeg fra resten av laget mitt. Jeg trente med Brasil, Spania og Australia, men da jeg startet å gå verdenscup, klarte ikke de andre å kvalifisere seg. Det ble litt mer ensomt enn jeg hadde ønsket. Jeg måtte dra på verdenscuprenn alene, og det ble litt mye, forteller han.

Til slutt ble den nåværende 22-åringen så god at han så seg nødt til å gjøre grep.

– Jeg hadde finansiering gjennom IBU, men jeg hadde ingen til å hjelpe meg med organiseringen. Det var da det andre passet mitt ble gull verdt. Jeg fikk muligheten til å bytte til USA. Jeg hadde en topp 15-plassering i verdenscupen, så de var glade for å ta meg imot. Det har vært et fantastisk bytte, jeg har elsket det, sier Wright.

Den 22 år gamle skiskytteren var aktiv fra ung alder. Han drev både med løping og sykling før han bestemte seg for å satse på en vinteridrett.

Likevel fremstår det lettere absurd at en newzealander som har holdt på med skiskyting i sju år nå skal være i toppen.

Selv har han ikke et godt svar på hvordan han har kommet seg dit han er i dag.

– Jeg så ikke hvordan de andre skiskytterne trente, så jeg forestilte meg bare at de gjorde alt annet enn det jeg holdt på med. Du ender opp med kanskje å gjøre litt for mye for å ta de igjen, men jeg synes det funket bra for meg, legger han til med et smil.

Wright sitt utvilsomt store talent er også grunnen til at han fremdeles holder på med sporten. Uten den elleville utviklingen, ville han trolig ha lagt vekk både våpen og ski.

– Dersom jeg ikke hadde hatt den progresjonen jeg har hatt, hadde jeg nok kastet inn håndkleet nå, erkjenner han.

Det er nok ikke bare tilfeldigheter som står bak newzealanderens gode resultater de siste sesongene.

Det viser seg at Wright-familien har gode idrettsgener. Skiskytteren har blant annet en bror som er landveissyklist på kontinentalnivå. Paul har banet vei for lillebror Campbell sin idrettskarriere.

– Da jeg så hvor hardt han trente og likevel ikke var god nok til å vinne Tour de France, skjønte jeg at jeg måtte jobbe ekstremt for å bli god i min sport. Det ga meg et innblikk i hva slags arbeidsinnsats som trengs for å bli best i verden, forteller Wright.

Brorens idrettskarriere har vært viktig for 22-åringens vei til verdenstoppen.

– Han har absolutt vært en inspirasjon. Han tråkket opp løypa for meg. Han gikk også proff etter videregående, så det gjorde det lettere for meg å si til foreldrene mine at jeg ville satse på skiskyting, forteller Campbell Wright.

Selv om den New Zealand-fødte skiskytteren så seg nødt til å representere USA for å gi seg selv de beste forutsetningene for å lykkes, har han ikke glemt hvor han kommer fra.

–  Jeg vil fortsatt si at New Zealand er hjemmet mitt, og jeg vil også si at det der jeg bor. Jeg har vært seks uker i New Zealand i år, og det er det lengste jeg har vært på et sted, forteller han.

For livet som en newzealandsk skiskytter som går for USA, og som for det meste konkurrerer i Europa, er nok ikke for alle. Wright har ekstremt mange reisedøgn, og i løpet av et år tilbringer han flere måneder i tre ulike verdensdeler.

Selv om han ofrer mye for å satse på skiskytingen, har han ikke satt seg de største målene for hva han ønsker å oppnå i fremtiden.

– Å eie et hus ville vært fint! sier han og ler.

Men etter den starten han har hatt i år, er det lov til å drømme stort. Nå kan Wright også ta opp kampen med de norske skiskytterne, som har dominert kraftig på herresiden de siste årene.

– Nordmenn er ikke født som bedre skiskyttere. De er bare bedre fordi det er så mange av dem. Ja, de er mye bedre, men det er ikke fordi de er født i Norge. Selv om jeg er fra New Zealand, kan jeg også ha suksess i en sport som ikke historisk sett er stor i landet mitt.