Kritisk til stjerneskuddets trenerbytte – et godt valg mener landslagssjefen

BEITOSTØLEN (Discovery): I høst valgte ankerkvinnen fra VM-stafetten i Oberstorf, Helene Marie Fossesholm å skifte trener. Tidligere har hun blitt trent av sin far Øyvind, men nå har hun hyret inn tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn.

– Det er ikke noen stor sak. Pappa har full jobb, og jeg ønsker at han skal være mer pappa fremover, sier Fossesholm til Discovery.

Men saken har fått NRKs langrennsekspert Fredrik Aukland til å heve øyenbrynene.

– Jeg tenker at det svekker landslagsmodellen. Helene er et talent vi ikke har sett maken til på mange år. At hun som yngre utøver velger å ikke benytte seg av landslagssystemet fullt ut, men søker et eget opplegg, det sender et dårlig signal til Ski-Norge, sa Aukland til NRK da de presenterte nyheten tildigere i uken.

Landslagssjef for kvinnene Ole Morten Iversen er til dels enig med Aukland.

– Jeg så Fredrik Aukland uttalte seg, og han har helt rett i at det kan være et dårlig tegn for norsk landslagsstruktur at norske utøvere har egne trenere, noe som er tradisjon i Sverige, forklarer Iversen til Discovery på Beitostølen før den nasjonale åpningen.

Ole Morten Iversen var selv trener for de svenske langrennskvinnene tidligere med stor suksess. I Sverige er det tradisjon for at utøverne har egne trenere, samtidig som de går for det svenske landslaget. I 2018 ble det klart at han ikke forlenget sin kontrakt der, blant annet fordi han blandet seg for mye inn i det sportslige.

– En av styrkene til norsk langrenn er at vi har en felles rød tråd i arbeidet, og at alle dytter i samme retning. I Sverige er det påfallende at det er flere ulike retninger. Da blir det ille for en landslagsløper, hvor man opplever at landslaget drar i en retning, og så har du en hjemme som drar i en helt annen retning, fortsetter Iversen.

Likevel er han ikke bekymret for trenerskiftet til Fossesholm, han mener tvert i mot at det er bra for 20-åringen.

– Det tror jeg er bra for hennes del. Geir Endre en som kjenner landslagsstrukturen, Helene og meg, og han er en jeg tror kan styrke landslagsmodellen der, så jeg er ikke bekymret for Helene. Jeg tror heller det er bra at hun har en utenfor landslaget som hun kan sparre litt med. Hun er ung, og har nok innsett at hun trenger det, og det er betryggende for meg, avslutter Iversen.