bilde

130 kilometer i timen med hodet først

130 kilometer i timen med hodet først

11/02/2018 09:01Oppdatert 11/02/2018 21:41

Alexander Henning Hanssen risikerer litt mer enn de fleste når OL-drømmen nå går i oppfyllelse.

PYEONGCHANG (Eurosport.no):

– Vi kjører ikke så fort her. Maksfart tror jeg er 128 kilometer i timen. Det er ikke så fort.

Ordene stammer fra skeleton-utøver Alexander Henning Hanssen. Norges kanskje mest ukjente OL-utøver i PyeongChang. Han har akkurat fullført treningstur nummer to og er ferdig for kvelden.

Eurosport.no møter ham i parken hvor både skeleton-, bob- og akeøvelsene finner sted.

Valgte Norge

30-år gamle Hanssen er født i Norge, med norsk far og kanadisk mor. Han hadde dermed muligheten til å velge hvem han ville representere, og valget falt til slutt på fødelandet.

– Jeg begynte å kjøre da jeg var i Canada og studerte. Så fant min mor på at det kunne være noe som passet meg, da jeg hadde holdt på med friidrett fra barndommen av, forteller han.

Til tross for 20 effektive kuldegrader og en bare tynn trikot under boblejakken, tar lysluggen seg god tid til å svare på spørsmål og forklare.

Det var spesielle årsaker som utløste rogalendingens hardsatsning mot OL i Sør-Korea. Da byttet Hanssen byttet ut jobb som personlig trener med skeleton-kjøring på fulltid.

– Jeg holdt på å slutte for en stund tilbake fordi jeg måtte operere en hofte. Samtidig måtte min far ha en hjerteoperasjon, så da gikk vi inn sammen for å satse på å komme oss til PyeongChang, sier han.

Tidligere friidrettsutøver

Konkurrentene gjør seg ferdig med sitt og begynner å forlate området, men Hanssen står velvillig igjen. Han forteller videre om sin hverdag som fulltids skeletonutøver og hvordan han forbereder seg til sitt livs største konkurranse.

– Man bruker 95 % av tiden på å visualisere. Det koster veldig mye energi å kjøre, og du er helt utslitt etterpå. Så selv om du skulle ønske å kjøre fire-fem turer, så går det rett og slett ikke an å kjøre flere, sier han.

Den tidligere friidrettsutøveren kan slå i bordet med 100 meter-sølv i junior-NM. Den fortiden mener han er svært viktig når han nå skal hevde seg i skeleton.

– Det er viktig å ha en god start, og det er noe jeg har. Den eneste forskjellen på slik jeg trener og en sprinter, er at jeg bare løper 40-metere i stedet for 100, så jeg trenger ikke like mye utholdenhe. Da kan man trene enda mer styrke, forteller han.

– Litt redd av og til

For en som aldri har ligget på en skeletonkjelke før, virker det intet annet enn skremmende å risikere liv og lemmer for å komme først ned den speilglatte banen. Hanssen forteller ivrig om de viktige elementene underveis i kjøringen. Det viktigste av dem, kanskje også det vanskeligste, er når stålet skraper mot isen i nesten 130 kilometer i timen.

– Du må være rolig, slappe av og ha hodet på rett plass. Når jeg runder kurve en, så tenker jeg allerede på hva jeg skal gjøre i kurve to. Av og til må man justere litt underveis slik at man får gode utganger i kurvene. Man må ha en veldig god plan, samtidig som man har egenskapene til å gjøre vurderinger underveis, sier han.

– Men blir du ikke redd? Hvis det går galt, så går det jo virkelig galt?

– De to første årene var jeg litt redd av og til, men man blir vant med farten. Det kan gå galt, men jeg lager ikke noen plan for det, smiler han.

Når Hanssen torsdag stuper nedover i sin første olympiske konkurranse er familien på plass på tribunen, også en frisk og rask pappa.

– De kommer ned og er på plass til konkurransen. Både pappa, mamma og min bror.

0
0