Ulovlig å ha kontakt med omverden: – Jeg har kastet inn håndkleet et par ganger

Aksel Magdahl fikk som seksåring sin første optimistjolle av faren Kjell-Rune. Håpet var at Aksel skulle bli interessert i båter og seiling, akkurat som sin far. Men det skulle ta 13 år før interessen blomstret for Aksel, for etter å ha fullført militæret, kom ønsket for å holde på med seiling tilbake.

I 2004 tok skipper Knut Frostad med Magdahl på sin ORMA60 trimaran Nokia Academy. Det ga umiddelbar suksess - de vant Nokia Oops Cup i deres første sesong sammen, og tidlig ble Magdahl sett på som et stort talent som navigatør, der han kunne kombinere sine dataferdigheter og sitt seiletalent.

I 2007 ble han en del av Ericsson-laget, som deltok i Ocean Race 2008/09. Sammen med Magnus Olsson ledet Magdahl Ericsson 3 til tre førsteplasser på rad i de tre første racene av 08/09-utgaven.

Han har for øvrig også vært en habil syklist. I 2010 ble han nummer to etter et 66 kilometer langt ritt i Spinn Cup i Tønsberg.

Spoler vi tiden frem til januar 2023 holder fortsatt 43 år gamle Magdahl koken - i båten.

– Det er jo veldig gøy. Hvis ikke hadde jeg ikke holdt på med det. Men det er klart, å være borte i flere uker i strekk, vekk fra kone og barn, er tungt. Det er jo ganske ugunstige arbeidstider og man er mye borte fra familien, sier han.

– Før jeg fikk barn var jeg borte 200 dager hvert år. Nå ligger jeg på nærmere 50. Det er jo selvfølgelig en forskjell, men jeg kjenner på at jeg savner alle der hjemme når jeg er ute på reise.

Han innrømmer at han har lagt opp opptil flere ganger, men:

– Ja, jeg har kastet inn håndkleet et par ganger, men så er det ikke så veldig grønt på A4-jobbsiden heller. Jeg har et talent for dette her, og det er jo veldig gøy å gjøre noe man er god til. Da jeg hadde to måneders pause for en stund tilbake kjente jeg også litt på at jeg savnet dette her, så..., sier han og lar det henge i luften.

Et av racene går fra Cape Town til Brasil. Det tar rundt 45 dager, men der blir ikke Magdahl å se.

– Jeg har sagt at jeg ikke kan seile Cape Town til Brasil. Det har med familien å gjøre. Jeg hadde ikke nølt for ti år siden, men nå er det noe annet. Det er veldig lenge å være borte og en tøff etappe.

– Vi har flere sponsorer, så vi klarer oss greit. De beste som seiler tjener veldig bra. De råeste tjener titalls millioner kroner. De som er utrolig viktige for store lag, og som har hovedroller i store race som Ocean Race og Americans Cup, tjener bra.

Det er ikke akkurat luksusmåltid underveis i konkurransene for Magdahl og co., forteller han selv.

– Vi spiser stort sett tre måltider hver dag, før eller etter vakt. Det er ganske individuelt hva man spiser, men vi pleier å koke opp vann og spise mye Real Turmat. Det går det veldig mye i. Første gang jeg seilet rundt jorda var det godt og bra, men andre gang fikk jeg helt nok. For å si det sånn - jeg tar ikke akkurat det med meg på skitur nå! Men det veier lite og er en standard matrett når vi er ute.

Ellers går det en del i proteinsjokolader- og barer som man har på innerlomma.

– Vi har aldri med oss vann. Vi tar vann fra sjøen som presses gjennom et filter uten mineraler eller salt. Så tilsetter vi kanskje noen elektrolytter eller vitaminer.

Magdahl forteller at de ikke får lov til å ha mobil eller annen mulighet til å kontakte folk på land.

– Det er ingen telefon om bord, ingen internett og ingen kontakt med de hjemme når vi er ute og seiler. Men jeg skal innrømme én ting, sier han og ler:

– Første gang jeg seilet rundt jorda snek jeg meg til å ringe kjæresten og gratulere henne med dagen. Det var ikke lov, men hun synes det var veldig stas!