En olympisk propagandaseier for Nord-Korea

Kommentar: I helgen ble IOC enige med Nord- og Sør-Korea om nordkoreansk deltagelse i OL i Pyeongchang som starter 9. februar.

De har blitt enige om at Nord-Korea skal delta med 22 utøvere i OL, fordelt på fem disipliner: ishockey, kunstløp, kortbaneskøyter, langrenn og alpint.

Utøverne følges av 24 trenere og 21 representanter fra nordkoreansk media. Utøvere fra Nord-og Sør-Korea skal marsjere inn som Korea på åpningsseremonien og under felles flagg som bæres av en kvinnelig og mannlig utøver fra hvert land. Ved eventuell seier i en av de fem disiplinene avspilles Arirang som er en over 2000 år gammel koreansk sang som blir regnet for å være den uoffisielle forente nasjonalsangen.

Nord-og Sør-Korea ble i forrige uke enige om rammene for nordkoreanske deltagelse og denne helgen ble altså alle formaliteter om nordkoreansk deltagelse avklart. Med i forhandlingene var det nordkoreanske IOC-medlemmet Chang Ung og det sørkoreanske IOC-medlemmet Ryu Seing-min (som er tidligere olympisk mester i bordtennis), presidenten i det internasjonale skiforbundet (FIS) Gian-Franco Kasper og det svenske IOC-medlemmet Gunilla Lindberg, som leder koordineringskommisjonen til Pyeongchang 2018. IOC har tatt utfallet av forhandlingene til inntekt for OLs forsonende kraft.

På det sportslige området har det så langt vært mest kontroverser rundt sammensetningen av damehockeylaget. Laget har fått navnet COR og det er bestemt at laget skal bestå av 12 spillere fra Nord-Korea og 23 fra Sør-Korea. Kun 22 spillere får delta i hver kamp og minst tre av disse skal være fra Nord-Korea.

Enkelte har kritisert IOC for at dette tiltaket strider mot IOCs likestillingspolitikk fordi herrenes ishockeylag ikke er omfattet av den samme avtalen. Den canadisk-amerikanske treneren Sarah Murray sier at et sammenslått lag er en hån mot de sørkoreanske spillerne som har forberedt seg til turneringen på hjemmebane i mange år. Seks av ti sørkoreanere er i mot at de to koreanske landene skal spille på samme lag, og det vakte stor oppsikt da den sørkoreanske statsministeren hevdet at det var greit å eksperimentere med damehockeylaget fordi de uansett ikke hadde mulighet til å vinne.

Like mye debatt har det ikke vært om de andre nordkoreanske utøverne. Av nordkoreanere som skal delta er Ryom Tae-ok og Kim Ju-sik, som tok bronse i de asiatiske vinterlekene i fjor, de nordkoreanerne som er kvalifisert til OL. De ble ikke meldt inn innenfor tidsfristen som var 31. oktober i fjor, men får en kvoteplass av IOC for å kunne delta. Resten av de nordkoreanske deltagerne får også kvoteplass av IOC.

Jong Kwang-bom og Choe Un-song får plass på mennenes 500 og 1500 kortbaneløp. Han Chun-gyong, Pak Il-chol og Kim Ryon-hyang får delta i langrenn. Choe Myong-gwang og Kang Song-il får delta i herrenes slalåm og storslalåm. Kim Ryon-hyang får delta i damenes slalåm og storslalåm. Det spekuleres i om det også blir et felles boblag.

IOC har ikke sagt noen ting om hvilket dopingregime de nordkoreanske utøverne har vært omfattet av det siste året. Det er kanskje ikke så viktig for IOC i denne sammenheng?

Det var lenge spekulasjoner om Nord-Korea kom til å delta i lekene i Sør-Korea, men etter Kim Jong-uns nyttårstale, der han fortalte verden at det var bra for Sør-Korea å arrangere vinter-OL og at Nord-Korea vurderte å delta ble det fortgang i sakene.

Støttespillere til den olympiske bevegelse ser på det som skjer i disse dager som et godt eksempel på at idretten hever seg over politikken og at den bidrar til en bedre verden. Så enkelt er det ikke, selv om nordkoreanske deltagelse i OL i Sør-Korea blir en historisk begivenhet. Hva om OL er et gissel i en storpolitisk konflikt?

For det vi ser i disse dager er «hard politics» og for Nord-Korea er OL i Pyeongchang en gyllen mulighet til å bli en aktør i internasjonal politikk som aldri før, og er et mulig middel for nasjonsbygging og ytterligere undertrykking av et folk som stort sett lever i nød.

Nord-Korea bruker OL i Pyeongchang som virkemiddel for å få oppmerksomheten bort fra atomvåpensprengningene de har blitt kritisert for de siste årene, og et middel for å fjerne de internasjonale sanksjonene som rammer Nord-Korea hardt, nettopp på grunn av sin atomvåpenpolitikk. Fra Nord-Koreas side er ikke dette noe annet enn en sjarmoffensiv for å gi verden et bedre inntrykk av Nord-Korea.

For det andre er en håndsrekning til Sør-Korea i forbindelse med OL en god mulighet til å splitte USA og Sør-Korea på, to land som har tette økonomiske og militære bånd. Sør-Korea har allerede fått USA til å utsette denne årlige felles militærøvelsen som pleier å finne sted i februar, og jo flere bilder av håndtrykk mellom nord- og sørkoreanske politikere vil ytterligere gi inntrykk av at USA er satt på sidelinjen i Nord-Korea-spørsmålet. Hvor lenge vil Donald Trump godta dette? Hva om den amerikanske presidenten får det for seg at Nord-Korea har brukt den olympiske fredningsperioden til å videreutvikle sitt atomvåpenprogram? Da er den olympiske ånd lite verdt.

Nord-Korea er kanskje verdens mest undertrykkende regime og går Nazi-Tyskland en høy gang når det gjelder propaganda og undertrykking. Og før vi får annen informasjon er det grunn til å tro at sjarmoffensiven vi ser fra nordkoreanske myndigheter brukes rått i hjemlandet for å vise nordkoreansk storhet og som et middel for ytterligere å undertrykke eget folk. Når Nord-Korea sender over sin mest populære musikkgruppe og får sørkoreanske utøvere til å komme til Kim Jong-uns alpinanlegg i Nord-Korea, som en del av OL-forberedelsene, får nordkoreansk tv mange fine bilder og reportasjer om hvordan de kontrollerer Vesten. Utfallet av dette er usikkert, men det er ikke sikkert at alt dette er i det godes tjeneste.

For IOC måles suksess ofte i hvor mange statsledere som stiller opp på åpningsseremonien. Det er varslet at USAs visepresident Mike Pence kommer. Det ultimate stuntet til Nord-Koreas leder Kim Jong-un vil være å si at han også kommer til åpningsseremonien. Da vil forsoningsarbeidet i forbindelse med OL settes på prøve og konflikten mellom Nord-Korea og USA kan nå nye høyder.

Nord-Korea i OL er kanskje god PR og en forsikring om at OL i Pyeongchang ikke blir utsatt for angrep fra Nord-Korea, men for Nord-Korea er dette en vanvittig propagandaseier. Lik det eller ikke.​