Kun svenske Josefin droppet skjørt og stilte i bukse: – Er en moden kvinne

Taljegård stilte i en heldrakt med svarte buksebein og hvite innslag i toppen da hun deltok i den kvinnenes kortprogram i OL. Hun var den eneste av de 30 som stilte til start som hadde bukse.

– Jeg valgte det fordi det passer musikken og fordi jeg føler meg sterk med mye selvtillit i et slikt antrekk, sa Taljegård.

Regelverket er blitt myket opp og kvinnelige kunstløperne har i årevis kunne delta i bukser på lik linje med mennene. Men i en konkurranse som OL sitter det fortsatt langt inne for mange.

I stedet benyttes tradisjonelle antrekk som ligner mer på ballerinaenes skjørt, gjerne i pastellfarger med glitter og glans.

– Selv en regelendring er ikke nødvendigvis nok til å endre den kulturelle forventningen hvis det er en viktig forutsetning for poengsummen. Folk her, særlig dommerne, vet at det de finner estetisk tiltalende kan oppsummeres i et feminint image, sier Cheryl Cooky, som forsker på kjønnsforskjeller i idretten.

I isdans stilte seks av 23 kvinner i bukser for sine rytmedanser. Da medaljene skulle avgjøres i fridansen, hadde alle valgt tradisjonelle antrekk.

Nyhetsbyrået AP trekker paralleller til trusedebatten i sandhåndball, der Norge fikk medhold i en regelendring for å få bruke shorts. Forskjellen er at i kunstløp er en stor del av poengsummen basert på dommerens totalinntrykk av musikken, antrekket og flyten i dansen.

Taljegård sier at hun ikke er motstander av flagrende skjørt, og at det kan bidra positivt. Men på trening har hun ikke brukt skjørt siden hun var tolv, sier hun. Bukser er mer komfortabelt.

– Hvis du må på do, blir det lettere. Der jeg går på skøyter i Sverige har vi kalde baner. Hvis jeg bare har på meg skjørt og strømpebukse eller tights, blir det tynt. Så for meg er det bedre å bruke bukser, sier svensken.

Taljegård klarte ikke å ta seg videre fra kortprogrammet. Men hun vil ikke revurdere bruken av bukse.

– Jeg er en moden kvinne. Og jeg synes jeg ser flott ut, sier hun.

(©NTB)