Fikk spesiell hilsen fra sønnene til OL-helt: – Er 94 og 99 år

Markus Rooth, Norges store gullhelt fra Paris, gjestet fredag Max sitt studio i Oslo. Der satte han ord på de intense og uforglemmelige dagene i Paris og etter bragden.

– Jeg blir fortsatt overrasket over oppmerksomheten. Det blir bare mer og mer, og man blir hele tiden påminnet. Jeg spiste blant annet en pizzamiddag med statsministeren i går (torsdag). Så det var jo stas, sier Rooth mens Max slår av en prat når han sitter i sminkestolen.

Men den kuleste hilsenen han har fått etter OL-gullet var den han fikk av sønnene til Helge Løvland, mannen som tok Norges første og forrige OL-gull i tikamp tilbake i 1920.

– Jeg fikk en hilsen fra sønnene hans som var på 94 og 99 år. Det synes jeg var litt kult. De skrev at far hadde vært stolt. Det tar jeg med meg. Han er tross alt den eneste andre som ha vunnet OL-gull i tikamp og det var 104 år siden. Så det var litt morsomt.

Det er klart at et OL-gull rager høyest, men å kunne feire bragden foran 13 000 mennesker i skyggen av Eiffeltårnet, sammen med andre gullvinnere var også et ganske surrealistisk øyeblikk.

Nordmannen ble sendt ut på catwalken på Trocadero først. Foran en viss serbisk verdensstjerne.

– Det er klart at det setter ting litt på spissen, når jeg skal gå ut først og før Novak Djokovic. Det var ganske «crazy».

Det var også serberen som gikk bort til tikjemperen fra Lambertseter og ba om et bilde. Men å få tak i dette bildet viste seg som en vanskeligere oppgave enn ventet.

Satsningen på Rooths tikjemperkarriere har alltid vært et familieprosjekt. I Max' studio tok gullvinneren seg tid til å hylle sin egen far og trener, Espen.

– Vi har jobbet sammen siden Markus var så liten. Det er et familieprosjekt. Jeg er trener, mamma er trener og søstrene hans, Kajsa og Martine, er treningskompisene. Det er livsstilen vår. Vi reiste ikke på ferie, men på treningsleir og har vært i aktivitet og hatt det gøy hele tiden. Den trener/papparollen er ikke så lett å skille. Det er en helhet, forteller far Espen før sønnen kommer med sitt synspunkt:

Faren blir rørt av sønnens utsagn.

For faren tok det også litt tid før han skjønte hva sønnen hadde oppnådd. Det var først på premieseremonien tårene kom.

– Jeg skjønte ganske tidlig at det var muligheter for å nå helt opp. Det var først på premieseremonien hvor det gikk ordentlig opp for meg. Han liker kanskje ikke at jeg feller så mye tårer, men da kom det noen tårer. Det er en gave. Jeg er trener og pappa, men mest pappa.