Mushaga Bakenga klubbytte etter mareritthalvår i Japan: – Ble fullstendig fryst ut

Mushaga Bakenga ble klar for japanske Tokushima Vortis i starten av august 2021. Etter fem mål på 31 kamper er det nå slutt. 30-åringen sin kontrakt går ut 31. januar, og han nærmest fnyser når Discovery spør om han ønsker å benytte seg av opsjonen han har for ett år til med klubben på nivå to i Japan.

For å finne svaret på det må vi tilbake til august 2022, da en aldri så liten bombe smalt ned for Bakenga sin del i den japanske byen Tokushima, som ligger åtte-ni timer med bil unna hovedstaden Tokyo.

Bakenga har akkurat spilt en omgang mot Oita Trinita 14. august. Spissen kommer inn til pause og laget spiller 2-2.

Siden den gang har ikke Bakenga, som opprinnelig heter Mushagalusa Bakenga Joar Bahati Namugunga, fått et eneste minutt på banen for Tokushima Vortis. Det har kun blitt spill på reservelaget til klubben, som ligger lengre ned i divisjonssystemet.

– Jeg fikk korona rett etter kampen mot Oita. Det satt i en god stund, men jeg kom tilbake og var i god form ikke lenge etter. Likevel fikk jeg altså ikke noe spilletid resten av sesongen. Det var noe personlig fra treneren, for han hadde bestemt seg for at jeg ikke skulle få spille. Jeg var i mitt livs form denne høsten og har aldri følt meg så bra, men likevel ble det bare spill for reservelaget. Jeg ble fullstendig fryst ut, sier «Mush».

– Jeg skjønte i oktober at jeg ikke skulle benytte meg av opsjonen. Det var det ingen tvil om. Jeg var knallgod på trening og scoret masse, men treneren hadde bestemt seg om at jeg bare skulle spille med reservene. Der scoret jeg fire-fem mål per kamp. Jeg får fortsatt meldinger av assistenttrenerne som ikke skjønte hvorfor han gjorde det. Det sier jo litt. Jeg skjønte tidlig at alt bare var surr, så jeg er ikke så frustrert og sur. Jeg orket ikke la det gå innpå meg, det er jo ikke noe vits.

– Jeg har blitt eldre og fått mer erfaring. Det finnes større problemer i verden enn at jeg ikke fikk spille et par kamper. En yngre utgave av meg selv hadde nok tatt valg som hadde gjort det verre i lengden, som å trent og levd dårligere, og demonstrert mot trenerne. Det er jo en klassiker. Nå var jeg forbanna og irritert, men jeg skulle ikke vise dem at det påvirket meg. Jeg utfordret meg selv mentalt og bestemte meg for at jeg skulle bedre tankesettet mitt, sier han.

Bakenga forteller at han gjorde grep for å komme seg inn i varmen igjen.

– Jeg var først på treningsanlegget og trente før lagstreningen. Der trente jeg hardest og var best. Og etter trening var jeg den siste som dro. Enten om det var at jeg trente en ekstra gang, eller om jeg fikk behandling. Først inn og sist ut, sier han og er klar på en ting:

– Jeg skal ikke tilbake dit med det første. Det ble bare komisk til slutt, alt sammen.

Han er usikker på fremtiden og hva 2023 bringer. Det har vært en del interesse, som han sier selv, men:

– Det har ikke vært noe til å hoppe i taket av. Klubbene ser jo bare at jeg spilte sist i august, men jeg vet selv at jeg er i kjempeform. Jeg er uten tvil i bedre form nå enn da jeg dro fra Norge i 2021. Det er vanskelig å si noe akkurat nå.

Han jobbet noe for NRK under fotball-VM i Qatar i desember i studio, og har siden vært på ferie i både Kongo og Nederland. Han har ikke vært i Japan siden november, da sesongen var ferdig.

– Det er første gang på mange år at jeg har vært ute og reist og hatt ferie. Jeg trengte en ferie, for det var fysisk veldig tøft i Japan. Jeg har aldri vært borti noe så hardt før. Det man gjør i Norge kan du gange med tre-fire i Japan. Treningene tok aldri slutt! Vi trente fire-fem timer i 45-50 grader med luftfuktighet på 95. De korteste øktene var på litt over to timer, og det var ofte dagen før kamp. Det var hardt og brutalt hele veien. Nå har jeg trent mye med personlig trener, men jeg er veldig klar.

Bakenga slo for alvor gjennom for Rosenborg i 2011, da han noterte seg for 16 mål på 29 kamper i serie og cup. Da ble han hentet til Club Brugge, men det ble ikke et minneverdig kapittel med bare åtte kamper over fire og et halvt år, samt fire utlån.

– I Club Brügge var det «all business». Der var det en kynisme jeg aldri har sett maken til. Fra å gå til den beste garderoben jeg hadde vært i, i Rosenborg, til en garderobe der det var null kameratskap og bare jobb. Jeg ble offer for politikk i Club Brügge. Det var sportsdirektøren som hentet meg og ikke treneren. Jeg ble fortalt at jeg ble hentet som spiss, men før hver sesong ville de bruke meg som kant. Jeg er spiss, så da ble det utlån. Men jeg trivdes i både Cercle Brügge, Esbjerg, Eintracht Braunschweig og Molde.

Han fikk 18 kamper i 2. Bundesliga, men fortalte at han ble behandlet dårlig og til slutt møtte veggen i Tyskland. I Molde fant han gleden med fotballen, men han har slitt stort med skader de siste årene. En vond akilles har sørget for mange kamper på sidelinjen.

– Jeg var lei da jeg røk akillesen for andre gang i Tromsø. Så var jeg i Ranheim, som ble redningen for meg. Jeg hadde tanker om å gi meg da, men jeg valgte å fortsette og er veldig glad for det. Jeg tenkte at jeg måtte gi alt, så når jeg har lagt opp, så kan jeg se tilbake og være sikker på at jeg ga alt. Jeg visste også at det bodde mer i meg, så jeg er glad for at jeg fortsatte, sier Bakenga, som har vært innom - hold deg fast - Rosenborg, Club Brügge, Cercle Brügge, Esbjerg, Eintracht Braunschweig, Molde, Tromsø, Ranheim, Odd og Tokushima Vortis.

Bakenga står med hele 62 aldersbestemte landskamper, inkludert meget imponerende 11 mål på 16 U21-landskamper, men bare én A-landskamp.

– Jeg var inne i en god periode med Esbjerg, men ble veldig overrasket og fikk sjokk da jeg fikk innkallingen. Det er klart jeg ble veldig stolt. Det var målet hele tiden, for jeg hadde gått graden fra Norge G15 til U23. Jeg ville ha minst én A-landskamp, så hadde jeg oppnådd enda et personlig mål.

Han spilte 45 minutter mot Polen, men det han husker aller best med flagget på brystet var de fire målene mot Polen med U21-landslaget, etter at han ble vraket til U21-EM i 2013, da Norge tok bronse.

– Det var en fin måte å vise at jeg burde ha vært med. Skullerud mente jeg ikke var god nok, selv med 14 mål for Cercle Brügge. Jeg synes det var pinlig at jeg ikke var med, og det synes jeg også den dag i dag. Skullerud hentet meg til Molde noen år senere, så han var nok klar over at jeg visste hvor målet var. Vi tok det opp også ble vi ferdig med det.

Og avslutter:

– Jeg håper 2023 blir det beste året mitt så langt i karrieren. Jeg er veldig motivert og klar for hva som kommer.