Stort Hareide-intervju: Var nær trenerjobb i England

Ridder Åge av Dannebrog fyller 67 år om et par uker. Fluktstol, rødvin og pensjonisttilværelse? Glem det.

– Jeg er veldig glad i å jobbe med unge mennesker som vil bli gode, være i miljøet, garderoben, med staben og folkene rundt meg. Det har vært hele livet mitt. Jeg har prøvd før å si at jeg ikke skal tilbake igjen, men denne gangen sa jeg ingenting. Ville vente og se hva som kom på min vei.

Det var etter perioden i Viking. Den var tung og endte med sparken. Faktisk gikk Hareide så langt – trolig med noe fleipete undertone – som å si til VG at ikke engang Real Madrid kunne lokke ham tilbake til trenerrollen.

Men tilbake kom han, med bravur. For etterpå er det blitt Champions League-spill og «Årets trener»-tittel i Malmö og Allsvenskan, og VM-åttedelsfinale mot finalist Kroatia og egentlig EM-sluttspill (koronautsatt) med Danmark. Det er også for sistnevnte prestasjoner han fikk utmerkelsen nevnt over.

CV-en den tidligere Manchester City-spilleren har opparbeidet seg som trener har også gjort ham aktuell for store oppgaver utenfor Skandinavia.

– Jeg var inne i betraktningen i Championship i England helt til det siste, men da valgte de annen. Det er slik som skjer i fotballens verden. Og så var det Kina og Emiratene, men det er langt vekk og en usikker tid på mange måter. Å være isolert ute en plass tiltalte meg ikke. Jeg er et sosialt dyr og vil ha det på plass, og det vet jeg at jeg har her i Trondheim.

– Da ble det Rosenborg, men det er interessant nok i seg selv, det, for det er en klubb som på mange måter er rigget for å bli best. Vi må forsøke å arbeide for å bli best. I øyeblikket er det tre lag foran oss på tabellen.

For nå har han tatt fatt på oppgaven med å igjen føre seriegullet tilbake til seiersvante Rosenborg.

Fundamentet i klubben er godt og forventningene enorme. Bare seriegull er godt nok, men i tillegg skal det skje på riktig måte. Gjennom underholdende og angrepsvillig fotball. Det er kravet både internt og eksternt fra omgivelsene.

– Jeg liker det ganske godt. Både som spiller og som trener føler jeg at jeg responderer bedre når det er trykk og krav. Det må man ha i fotball, det må være krav til at man skal oppnå noe.

Som nevnt er det 17 år siden sist han var hovedtrener i Rosenborg. Da endte det med det seier i både cup og serie, før han på en omdiskutert måte forsvant fra Lerkendal for å ta over det norske landslaget.

– Jeg er blitt mye roligere. Det var nok kortere lunte for 17 år siden enn i dag, jeg lar meg ikke tirre på samme måte. Alle journalistene visste det før, at de kunne tirre meg. Temperamentet skal ingen ta fra meg, men jeg er mye roligere, til det bedre for både meg og selv og omgivelsene. I tillegg til masse erfaring fra to landslag, Malmö og Viking, sier han med en latter.

Det ble spekulert i om mannen som snart fyller 67 år, med et kne som har skapt problemer, kanskje ville innta en mer managerlignende rolle. Det avviser Hareide selv. Han skal på feltet.

Oppvarmingen og noen deler av øktene kan nok overlates til andre i av støtteapparatet. Men hovedmomentene i treningsøktene, de som går på hvordan han vil at laget skal spille, de skal han ha en fast hånd på selv.

Og selv om han har vært med på det meste, tørster han etter mer kunnskap og inspirasjon. Han har sett alle rapporter fra VM. Leser tidsskrifter fra England og Tyskland om fotballens utvikling. Han besøkte selv Johan Cruyff i 1988. Fulgte tiki-taka under Pep Guardiola. Og nå tyskernes «heavy metal»-fotball. Om det siste sier han entusiastisk:

– De har egentlig alle ingrediensene. På overgangsspillet, hvordan de varierer å spille langt og kort, hvordan de bruker overgangene, backene offensivt i angrep. Det er fantastisk mye å hente der med tanke å forme og utvikle et lag.

Men det er ikke bare Jürgen Klopps tungrock som lyder som søt musikk i Hareides ører.

– Det som er fint med fotball er at det er mange veier til Rom. Ingen ensartet fasit på hvordan det skal være, men et utfall av forskjellige måter å spille og utforme laget på. Men noen av disse tingene er viktig, sier han og lister opp:

– Kontraspillet. Omstillingsspillet fra defensivt til offensivt, få fart i det. Lære å forsvare seg hurtig, for da er du sårbar. Det å kunne vinne igjen ballen etter å ha tapt den. Hvor spiller du ballen når du starter å bygge opp angrep, vil du ha ballen sentralt eller ut på siden? Er det innleggsfotball eller innstikksfotball? Det er et utall, og bare det å studere det og se på mulighetene er fantastisk.

Veteranen vet godt hvordan han ønsker å spille og hvordan ting skal være, men likevel anser han seg som en pragmatisk trener som evner å gjøre tilpasninger ut fra materialet han har tilgjengelig, motstander, viktigheten av resultat eller perioder i kampene.

Ofte har han hatt 4-3-3 som utgangsformasjon, men variert innenfor det. De fleste som har kommet til Lerkendal og forsøkt seg på noe annet enn den klassiske Eggen-fotballen med «riktig» måte å spille sett med trønderøyne, har fått passet sitt påskrevet.

– Jeg kom jo hit etter at Eggen sluttet. Jeg var første treneren som tok over etter Eggen. Du ble fortalt at vi skulle spille slik og slik. Jeg hadde studert Rosenborg veldig nøye og de hadde et ferdig lag jeg bare kunne ta over. Vi bare pyntet litt på det og fikk enda bedre spillere inn, justerte litt og vi vant og vant, sier Hareide.

– Dette med Eggen-fotball og Rosenborg ... det er fint nok og flott, det. De hadde en fantastisk tid. Men fotballen endrer seg hele tiden, og du må være med på endringen, fastslår han.

Han sitter på Lerkendal og vet at tilskuerne, når de en gang endelig skal få gå på kamp igjen, er krevende og forventer å bli underholdt.

– Det som kreves her, er fremoverfotball. De som ser på vil ha et lag som går i angrep. Men da må vi også balansere og være gode til å dekke opp kontraangrep. Det at du tør å angripe med mange folk, gjør at du må bli enda flinkere til å forsvare deg i mindretall eller mann mot mann.

Igjen bruker han Liverpool som eksempel.

– De står kanskje igjen med to mann og sender åtte i angrep, men de er hurtige nok og sterke nok til å håndtere to mot to-spill. Det må vi bli også. Vi må tørre å miste ball, og spille inn der ballen kanskje mistes, men så må vi vinne den igjen.

Folk er kommet til klubben med mindre CV og erfaring og nærmest blitt spist opp av omgivelsene med en gang om de har forsøkt å gjøre noe annerledes. I en tenkt ordsky over assosiasjoner til Trøndelag, står 4-3-3 for mange minst like sterkt som langrenn, sodd og bart.

– Det ligger i sjela deres her oppe, det. Vi skal ikke gå bort fra det i utgangspunktet, men det er mange måter å spille 4-3-3 på. Og du må spille ut fra de folkene du har tilgjengelig til enhver tid. Hvis du ikke har en Ole Selnæs eller Ørjan Berg, må du kanskje konstruere laget ditt litt annerledes sentralt i banen, for å få den midtbanen på plass til å fungere offensivt, sier han og utdyper:

– Skal du ha kanter innover eller kanter utover, skal du ha kanter som bare utfordrer en mot en, hvilken type spiss skal du ha? Alle disse spørsmålene må vi ta opp og kikke på. Men det må bli ut fra det du har. Vi kan ikke kjøpe all verden, men vi skal nok få fatt i noen spillere til her, som kan supplere laget vårt. I hvert fall inn mot 2021.

Han har ikke hatt ansvaret formelt i mer enn snaue to uker, men han har allerede satt sitt klare avtrykk på veggene på Lerkendal. Ett grep foretok han nemlig umiddelbart.

Hareides merittliste er lang, men det er også veldig mange av spillerne som har vært med på mye før. En rekke av dem har flust av både medaljer i skapet og år på baken. Likevel føler han seg trygg på at sulten fortsatt er der.

– Jeg opplever at når du vinner ting, så kjenner du veien. Det er viktig å nyte veien til å vinne noe og ta vare på den egenskapen, for det er når du kjenner veien at du kan vinne på nytt. Det er mye verre for dem som ikke er vant med det, der veien er ukjent. Når du blir mester varer det bare et sekund, så er det ny sesong. Bare et klapp, så jakter du på nye titler. Så det er på mange måter veien du må nyte.

For øyeblikket, før Hareide er i gang med søndagens kamp mot Strømsgodset, ligger tre lag foran fjerdeplasserte RBK.

– Vi må kjempe om bronsemedaljen i førsteomgang. Egentlig bare bruke floskelsen å bli bedre fra kamp til kamp.

Mye tid har han ikke hatt på seg så langt. I den første uken var flere borte på landslagsoppdrag, samtidig som noen fikk litt etterlengtet fri.

– Vi har syv kamper foran oss, hvis vi er heldige og går videre i Europa, frem til og med playoff 1. oktober. Så det er veldig mye som skal gjøres. Det er tre kamper i uka, og vi må ta vare på oss selv, med helsa, unngå kort og skader, disponere troppen og komme oss gjennom det.

Da han ble ansatt skrev han en kontrakt ut 2021. Den inneholder, ifølge styreleder Ivar Koteng, en «opsjon på forlengelse inn i evigheten». Hareide varsler selv at det vil bli tatt en opptelling fra begge parter en eller annen gang innen 1. juli 2021 med tanke på fortsettelsen.

– Få stabilitet i prestasjonene og selvfølgelig også resultater. I første rekke en bronsemedalje som vil gi oss Europa neste år også, og så er det nok greit å vente til vi er ferdig med resten av sesongen før vi sier noe om mulighetene neste år. Men det er helt klart, at slik tankene er her, kan vi ikke ha noe annet blikk enn på den førsteplassen.