Rosenborg-spissens vonde tid: – Jeg har tenkt «ikke faen»

Det er litt over ett år siden karrieren til Helmersen ble snudd på hodet. Igjen.

Spissen var lånt ut til Odd i 2019 for å få spilletid og var ute etter å vise seg frem i sesongoppkjøringen. Endelig skulle han vise hvilket talent han hadde og fortelle skeptikerne at det ikke er uten grunn at han har blitt regnet som en spissjuvel i Trondheim.

Men plutselig smalt det. For fjerde gang var det kneet som sviktet. En ny korsbåndsskade.

En meniskskade og tre korsbåndsskader i det venstre kneet i en alder av 20 år. I venstrebeinet som er skuddfoten.

Når Eurosport.no snakker med Helmersen har det gått 13 måneder siden han ikke lenger visste om han kunne få et velfungerende kne.

Mange ville trolig lagt opp og tenkt at veien tilbake var for lang, for hvor mye uflaks og hvor mange slag i trynet skal man tåle? Helmersen tenker annerledes.

– Tanken min er at jeg skal trene meg godt nok opp og se hvordan det blir. Jeg må ta beslutningen selv om det er trygt eller ikke. I mitt hode har jeg ikke i tankene å gi meg. Jeg føler jeg har kommet så langt og gått gjennom så mange skader at jeg ikke kan gi meg. Jeg gjør alt i min makt for å prøve å få det til igjen, sier Helmersen.

Så tar han en liten pause og retter på seg selv. I hans bok er det visst ikke noe som heter «å prøve å få det til igjen». Han legger all tvil til side:

Med en utsatt seriestart kjøper han seg tid til å komme tilbake denne sesongen. Han vet han må prestere og vise at han er verdt å satse på hvis han skal bli i RBK. Kontrakten hans går ut etter denne sesongen, men i Rosenborg har de tross hans flere alvorlige skader hatt troen på han og ingen har vært i tvil om hvilket talent han har.

Mellom slagene vist seg frem for G16, 17, 18 og U21-landslaget.

Helmersens mål denne sesongen er å få noen kamper. Likevel er han klar på at skadene har lært han betydningen av ett ord: Tålmodighet.

– Jeg har lært meg å være tålmodig. Når man er en 16-17-åring skal man gjøre ting fort hele tiden. Det tror jeg har skåret seg, og det har jeg lært meg. Det er den største lærepengen, erkjenner han.

Han har fortsatt ikke fått muligheten til å røre seg på treningsfeltet, men har trent godt over lang tid. Det meste av tiden har blitt brukt på styrke og løping, men fokuset fremover blir å perfeksjonere ulike fotballbevegelser på gymmen før han etter hvert skal få gress under føttene. Og en ball.

– Det har vært en generell prosess opp gjennom skadene. For hver gang har det kommet mer jævelskap. Jeg har tenkt «ikke faen, jeg skal tilbake for å vise at jeg har noe uoppgjort». I fjor tenkte jeg «ikke faen, jeg skal peise på». Jeg skal gjøre det beste ut av det og bevise at jeg kan klare det, slår han modig fast.

En ny skadeperiode var ikke det han, Rosenborg eller Odd hadde sett for seg da han dro til Marbella i fjor.

– Den perioden var tung. Det er ikke vanskelig å forstå. Men når det kommer til etter operasjonen tenker jeg bare fremover. Det har jeg gjort alle gangene. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å holde øynene mot målet, sier han.

En normal målsetting ville kanskje vært å bli frisk, så kneet kan fungere igjen på sikt i hverdagen, men Helmersen er ekstremt sulten på å vise frem hva som bor i han.

– Jeg skal komme meg tilbake på banen og bli fast spiss i Rosenborg. Det har jeg hatt i bakhodet hele tiden. Målet er å komme tilbake, bli god og sterk nok til å spille fast på Rosenborg og deretter gå til utlandet. Det har vært målet hele tiden, sier 22-åringen.

I tiden etter skadene er det mange han kan trekke frem som har vært viktige støttespillere.

– Det er veldig mange som har tatt kontakt og spør hvordan det går. Det er familie, venner og fysioer. Alle rundt meg har vært en stor del av det, sier han.