Åpner opp om at tøff familiesituasjon gjør Brann-avgangen enklere

Rune Soltvedt begynte som trener for guttelaget til Brann helt tilbake i 2005. Han hadde ansvaret for G16-laget som ble norgesmestere i 2010, og ble i 2012 utviklingssjef i klubben.

I 2014 ble han konstituert som sportssjef, før han på sommeren året etter fikk jobben på permanent basis. Siden har den stort sett vært altoppslukende.

Mandag morgen slo det ned som en liten bombe da Brann plutselig sendte ut en pressemelding der det het at «Brann og Soltvedt etter forhandlinger er enige om å avslutte samarbeidet.»

Daglig leder Vibeke Johannesen bekrefter til Eurosport at det var hun og klubben som tok initiativ til å innlede dialogen, som endte med at Soltvedt fratrer sin stilling fra og med 1. mars.

– Det pleier ofte å være dramatikk med trener- og sportssjefavganger, men jeg føler det er blitt løst på en god måte. Det har vært en god dialog og vi ble enige om at dette var det beste. Da er vi her i dag, sier Soltvedt til Eurosport.

Han har akkurat fortalt det store pressekorpset som hadde rukket å møte opp på kort varsel om opp- og nedturer i sin lange periode i Brann. Noe av det første han måtte gjøre i rollen som sportssjef, var å fjerne Rikard Norling og erstatte ham med Lars Arne Nilsen.

– Ja, men det er en lang vei å gå fra det til at vi står her i dag. Det er blitt løst på en god måte, og noe jeg også har ønsket da, for å si det slik. Jeg har ikke lyst til å gå inn på det, men jeg sier det slik som jeg gjør nå. Ting blir som de blir, og nå var det på en måte greit for meg å kunne seg meg om etter noe annet, etter seks utrolig krevende, men gøyale år.

Soltvedt blir bedt om å selv oppsummere sin periode som sportssjef. Han har klare tanker om hva han etterlater seg.

– Det sportslige fundamentet med alt fra sportsplaner til rigg, både for akademi og A-lag, er betydelig styrket, vil jeg si. Den økonomiske situasjonen, hvis vi tar vekk korona, er mye bedre enn vi hadde da jeg kom inn, i en klubb i økonomisk og sportslig krise.

– Vi klarte opprykk på første forsøk i 2015, og det er det viktigste som har skjedd klubben nyere tid, for det kunne faktisk gått ad undas hvis det hadde gått videre ned. På et tidspunkt lå vi som nummer 10 i OBOS-ligaen.

Og akkurat det opprykket, som ble sikret av treneren han selv hadde vært med på å hente, detter ofte innom hodet hans.

– Det opprykket har jeg tenkt på mange ganger. Jeg har også klart å ta inn over meg at vi har to svakere sesonger de to siste, og jeg er misfornøyd med at når forventningene har vært som størst, har vi ikke klart å levere. Men samtidig må jeg ta med meg at vi har vunnet både seriesølv og -bronse for en klubb som ikke har så mange medaljer siden 1908, og det er jeg utrolig glad for, sier Soltvedt og fortsetter:

– Men mest av alt, at jeg har satt et skikkelig fotavtrykk på en spillerstall med mange unge spillere som har signert under min tid, og ikke minst Kåre (Ingebrigtsen) og Eirik (Horneland) og resten av støtteapparatet og troppen. Jeg tror de vil løfte denne klubben oppover.

Derfor er Soltvedt selv ikke i tvil om at han forlater klubben i langt bedre stand enn da han tok over.

– Definitivt. Men jeg sier det med en ydmykhet og prøver ikke å tøffe meg. Men da var vi i OBOS. Det er mange ting jeg kunne gjort bedre underveis, og slik er det. Man prøver på det, men klarer det ikke. Jeg opplever i hvert fall helt klart at den er i annen forfatning, til det positive, sier han, som også kom med en appell om at alle som er glade i klubben nå må dra i samme retning.

Noe av kritikken mot Soltvedt har blant annet gått på at det er blitt for trenerstyrt, og at han har latt klubbens trenere bestemme for mye av spillerlogistikken. Han sier at det blir motpoler å på den ene siden kjefte på ham for å ha ansvaret og på den andre for å la andre bestemme. Samtidig er han klar på at han har hatt og tar ansvaret for logistikken i sin periode, både for det folk opplever som gode og dårlige overganger.

– Jeg tror at det jeg har lært mest av er forholdet mellom sportssjef og hovedtrener i en klubb. Det er nødt til å være samspill, en god samtalepartner på gode og mindre gode saker. Jeg føler aldri at jeg har vært styrt, men jeg har ikke lyst til å ta inn spillere treneren ikke er med på. Noe annet ville jo vært helt koko.

– Jeg står her i dag og vet hvor mye det har kostet og hvor mye gøy det har vært. Men nå som denne fasen er over, er den over. Da er jeg lettet og glad, og jeg har fått vært inne og takket av både til akademi og trenerne, og ikke minst så fikk jeg gå inn i garderoben i dag og takke av til spillerne. Det har selv på det som i utgangspunktet er en trist dag, vært en fin dag. Nå gleder jeg meg til å komme hjem og være mer med familie, kone, barn og barnebarn.

For Soltvedt forteller at også situasjonen på hjemmebane har påvirket og gjort innstillingen til å være med på å si opp jobben enklere.

– Ja, kona mi har hatt en utfordrende situasjonen, for hun fikk påvist kreft i juli 2016. Hun er en positiv og offensiv dame, og takler det på en veldig god måte, men det er senskader og utfordringer, så da passet det veldig bra nå at jeg kan få være mye mer med henne. Jeg opplever at hun også er veldig glad for at jeg kommer hjem, for hun trenger også å se mannen hjemme hos seg.

Med en så tidkrevende jobb, der Soltvedt anslår at han for eksempel har kontakt med mediene om lag 300 dager i året, for å nevne noe, har vært krevende å kombinere med rollen som familiefar og ektemann.

– Ja, nå har jeg jo voksne unger, men det har vært mer krevende med hennes situasjon. Men det har gått fint, nå må ikke folk tro at jeg er en mann som har overlatt henne til seg selv, for det har jeg ikke, sier han med et smil.

– Jeg har prøvd å kombinere rollene, men det er lettere når jeg slipper kombinasjonen og kan være mer med henne. Men så er det ikke mer dramatikk enn vi både håper og tror at det skal gå fint med henne.

Soltvedt tar en liten pause før han med et smil legger til:

– Jeg tror i hvert fall det blir godt for henne å se meg litt mer. I hvert fall en liten periode, det kan jo hende hun blir lei etter en stund.

Selv om han skal være tilgjengelig for klubben i det pågående overgangsvinduet, skal han nå etter en periode på nær 16 år altså ikke ha Brann Stadion som daglig jobbadresse fremover.

Hva han ser for seg i egen karriere, er for tidlig å si.

– Det har jeg rett og slett ikke tenkt på. Jeg har jobbet i seks år som leder i Brann, og noen år før det som leder for utviklingsavdelingen. Det er jo liksom fotball, men jeg tror jeg kommer til å være åpen for mange ting. Det må ikke være fotball, jeg kan brukes til så mangt, tror jeg. Jeg håper i hvert fall det. Men jeg tenker ikke så mye på det, det får bli som det blir. Ingen vet hvor haren hopper, sier Soltvedt.