Tarik åpner opp om karrieren: – Fikk spise gratis i ukevis etter de scoringene

Elyounoussi er nå i japanske Shonan Bellmare, men har tidligere spilt for - hold deg fast - Fredrikstad, Heerenveen, Lillestrøm, Fredrikstad igjen, Rosenborg, Hoffenheim, Olympiakos, Qarabag og AIK.

– Det er det positive med fotballen – jeg har fått opplevd veldig, veldig mye. Jeg føler meg priviligert etter å ha spilt i mange fantastiske klubber, opplevd forskjellige kulturer og spillere og trenere. Jeg har knyttet nettverk med andre mennesker fra andre land som jeg er veldig glad for. Jeg er veldig fornøyd med karrieren hittil, sier Elyounoussi til Discovery.

Vi tar det fra starten. Tarik ble født 23. februar 1988 i Marokko og kom til Norge og Fredrikstad som 11-åring. Han begynte fotballkarrieren i Nylende, så ble det Trosvik, før han i 2005 ble plukket opp av Fredrikstad.

Han debuterte for A-laget som 17-åring, i mai 2005 i cupen mot Gresvik. Tippeliga-debuten kom to måneder senere mot Start på gamle Fredrikstad stadion.

I 2006 var han med på å vinne cupgull med FFK. Som 18-åring startet han og spilte 75 minutter i 3-0-seieren over Sandefjord.

– Som Fredrikstad-gutt var det veldig stort å vinne cupfinalen i 2006. Det var starten på alt. En nydelig opplevelse som fortsatt henger veldig høyt for meg.

Han var meget god for FFK i 2006, 2007 og halve 2008, og fikk som belønning A-landslagsdebuten 25. mai 2008 mot Uruguay på Ullevaal Stadion. Tarik ble byttet inn for Per Ciljan Skjelbred og scoret bare fem minutter senere, da han skled inn 1-1-målet etter pasning fra John Carew. Da het motstanderne Diego Forlan, Edinson Cavani, Luis Suarez og Diego Godin.

– Han kom inn som om han hadde spilt her lenge. Han fikk et mål og var strålende, sa Carew etter kampen (mer om debuten senere).

Etter å ha notert seg for 20 mål på 69 kamper for FFK var det stor interesse rundt Tarik. Chelsea, Portsmouth og West Ham hadde alle nordmannen på radaren, mens FFK takket ja til et bud på 35 millioner kroner fra Le Mans.

Dit ville ikke Tarik. Han valgte istedenfor å takke ja til Heerenveen, der han var fra sommeren 2008 til 2011. Tarik scoret i debuten mot Volendam, men oppholdet ble ikke helt det han hadde håpet på. I 2010 var han også lånt ut til Lillestrøm.

– Å gå til Heerenveen var å gå fra gutterommet hos mamma til egen leilighet. Da måtte jeg plutselig vaske klær og lage mat. Mamma gjorde alt for meg og jeg kunne ingenting, så det var veldig nytt for meg. Jeg kom dit med mye selvtillit etter gode år i FFK.

– Jeg hadde småskader i ankelen som satte meg ut, og jeg klarte ikke å komme helt tilbake 100 prosent. Der kjente jeg for første gang litt på motgang, men det lærte jeg mye av, og den erfaringen fikk jeg bruk for videre i karrieren.

I 2011 ble han hentet tilbake til FFK, og etter nye gode resultater i Plankebyen (23 mål og ni målgivende pasninger på 49 kamper) var Rosenborg neste stoppested. Der ble det 12 mål og ni målgivende i Tippeligaen, cupen og Europa League.

– «Perry» (Per Joar Hansen) var treneren og vi kom godt overens. Jeg trivdes og var fast på landslaget mens jeg var i RBK. Hoffenheim likte det de så og viste interesse for meg sommeren 2013. Ting skjedde veldig kjapt - plutselig var jeg solgt dit.

I Tyskland var han en viktig brikke på et bra Hoffenheim-lag med spillere som Roberto Firmino, Kevin Volland, Joelinton og Niklas Süle. Det ble 58 kamper, fem scoringer og ni målgivende, samt åtte gule kort fra sommeren 2013 til august 2016.

– Jeg hadde et kjempeopphold i Tyskland og har fortsatt kontakt med sportssjefen den dag i dag, selv om jeg gjerne skulle ønske oppholdet kunne vært litt lenger. Mange kule medspillere i en slags startfase av et nytt Hoffenheim-lag. Julian Nagelsmann var trener, man kunne se at han var veldig kunnskapsrik. Han hadde en vanvittig selvtillit for en som var bare ett år eldre enn meg!

– Det er rart å forklare akkurat hvordan og hvorfor, men det fungerte. Etter at Hoffenheim hadde vært i en liten down-periode kom han inn og redda oss, og siden den gang har han ikke sett seg tilbake. Jeg så tidlig at denne fyren kom til å få til mye stort, sier han om den nåværende Bayern München-treneren.

Dessverre for Tarik sin del slet han mye med skader mens han var i Tyskland.

– Andreåret var jeg veldig fornøyd med. Jeg hadde flest sprinter i ligaen foran Franck Ribery og Arjen Robben, men så fikk jeg en strekk som holdt meg ute en stund og jeg klarte ikke å komme helt tilbake fra den. Det var ugunstig når jeg var skikkelig i dytten, erindrer han.

Etter tre år i Hoffenheim ble han solgt til Olympiakos. Der ble det seriegull på første forsøk, samt spill i Europa League i sin eneste sesong med den greske klubben. Medspillerne het Aly Cissokho, Marko Marin, Esteban Cambiasso og Oscar Cardozo.

– Vi hadde et veldig bra lag og jeg scoret et fint mål i åttedelsfinalen i Europa League mot Besiktas. Det er et godt minne jeg husker. Jeg nøt stor tillit hos treneren (Paulo Bento, trente Sør-Korea under fotball-VM i vinter) og fikk spille mye. Så fikk han sparken, for det holdt ikke å lede og vinne serien. Paulo var viktig for meg og var den som hentet meg, så da det kom en helt ny trener med helt nye ideer blir det vanskelig. Og da han hentet 13-14 spillere den sommeren tenket jeg med en gang at jeg måtte vekk.

Samtidig hadde han mange gode minner fra tiden i Hellas.

– Folka der borte var helt ville! Jeg husker jeg scoret mot Panathinaikos. Da kunne jeg dra og spise gratis i et par uker hvor jeg ville i byen. Det var ikke måte på. Gjorde man det bra mot lagene de hatet, i derbyene som virkelig betød noe, var du en gud. Utpå banen hørte man jo ingenting, for det var så sinnssykt mye lyd. Kampene ble ofte stoppet flere ganger som følge av så mye røyk fra tribunene. Det var ikke akkurat for smågutter. Og det å kjøre buss til bortekamper er jo et eget kapittel.

Vekk ble det til slutt for Tarik - han ble lånt ut til Qarabag fra Aserbajdsjan i sommervinduet 2017. Der fikk han for første gang spille Champions League - og det var ikke akkurat mot smålag. Chelsea, Atletico Madrid og Roma var i gruppen med laget fra Baku. Men Tarik ble bare i klubben frem til januar. Han fikk åtte kamper fordelt på 396 minutter.

– Jeg ville spille Champions League, så jeg ble lånt ut. Jeg fikk tidlig en skade i ankelen og trodde ikke det skulle være så alvorlig, men bare sju kamper sier sitt. Ankelen ødela mye og jeg gjorde alt jeg kunne for å bli skadefri, men det gikk ikke. Og det var ikke aktuelt med en Olympiakos-retur, så valget falt på AIK.

– AIK sa jeg kunne bruke tid til å bygge meg opp i form fra januar til seriestart. Rickard Norling var en fin trener og vi samarbeidet bra. Derbyene i Stockholm er topp klasse. Å møte Hammarby og Djurgården på fullsatte arenaer er noe av det kuleste jeg har vært med på. er noe av det jeg husker best fra karrieren. Lars Lagerbäck (landslagstrener) var jo der, så jeg måtte vise meg frem, sier han og ler.

Oppholdet i Sverige var vellykket for Tarik, som noterte seg for sterke 26 mål og elleve målgivende på 74 kamper. Etter 2019-sesongen var han nesten klar for tyrkiske Antalyaspor idet som var en kjempekontrakt, og Tarik sier at presidenten ringte hver dag for å få han til klubben. Men:

– Kona ville til Japan. Vi hadde hørt mye om det og jeg var mot slutten av karrieren, så jeg tenkte «hvorfor ikke?» Jeg kunne tjent mer i Tyrkia, men vi ville oppleve noe annerledes. Og jeg angrer ikke ett sekund på valget.

– Jeg stortrives veldig her borte. Japan er helt fantastisk, sier han om landet han har vært i siden 2020.

Elyounoussi står med hele 60 landskamper for Norge, som er 27. flest gjennom tidene. Kanskje litt overraskende, siden han ikke har spilt for landslaget siden november 2019. Men da han var på sitt aller beste ble det også en haug med landskamper. Fra 2012 til 2014 spilte han hele 33 kamper med flagget på brystet, enkelte av disse med kapteinsbindet rundt armen. Han ledet landet sitt mot Sør-Afrika, Zambia og Makedonia i 2013, da Brede Hangeland ikke var med.

– Tarik er en fin type som nyter stor tillit i spillergruppa. Kapteinen bør være en med litt fartstid i landslaget, og han begynner å få det, sa Drillo da.

– Det så jeg på som noe veldig stort. Det var mange meritterte spillere med, men han ga det til meg. Det betydde mye.

– Jeg er stolt, først og fremst. Så var det veldig tungt at vi ikke kom til et mesterskap, for det er jo det man spiller for. Jeg har skjønt at tiden min på landslaget er over etter at jeg flyttet til Japan, men hadde Ståle ringt og trengt meg hadde jeg sagt ja. Selvfølgelig!

Når vi spør om karrierens største høydepunkter, nevner Tarik fort debuten for landslaget mot Uruguay.

– Jeg var kjempegira før den kampen, men måtte starte på benk. Hareide sa like før pause at jeg skulle inn, og det å score etter bare fem minutter var helt utrolig. Jeg skulle spille med spillere som Morten Gamst Pedersen, John Arne Riise og John Carew, liksom. Også scoret jeg! Carew som bærte meg opp som et lite barn etter scoringen også... Det kommer jeg aldri til å glemme.

– Seriegull med Olympiakos, AIK og Qarabag var også stort for meg. Spesielt gullet med AIK, for jeg reiste dit med et mål om å vinne. Og det klarte vi og jeg. Det var utrolig gøy.

– Ikke i det hele tatt! Det er det som gjør livet så fascinerende. Man kan sikkert tenkte at jeg ikke burde gjort det og det, men da hadde jeg ikke endt opp der jeg er i dag. Jeg er veldig takknemlig for karrieren jeg har hatt og angrer ikke på noe.

– Firmino er den beste. Han var helt utrolig god før han dro til Liverpool. Helt ekstrem. Hver gang han var på laget mitt på trening visste jeg vi kom til å vinne. Han var enkel å spille med, for han hadde en forståelse som var helt vanvittig, samtidig som han var teknisk begavet. Og en veldig fin fyr! Ydmyk og ålreit. Det er en fyr man ønsker alt godt. Esteban Cambiasso hadde jo en grei venstrefot han og. Og jeg så hvorfor Chelsea signerte Marko Marin «back in the day», for den nærteknikken var syk.

Sier Tarik, som vil avslutte med en kort historie om storscoreren Cardozo fra Paraguay:

– Da jeg var i Olympiakos inviterte han meg til Paraguay for å fiske alligator. Det er helt normalt for dem å spise krokodille. Jeg sto over den, men invitasjonen er nok fortsatt åpen, sier han og ler.