Mens vi venter på Prudhomme

De to siste årene har Uno-X Mobility fått tildelt en gyllen billett, et såkalt wildcard, til Tour de France. Både i 2023 og 2024 kom beskjeden i løpet av januar måned. Når vi straks skriver mars 2025, lar avgjørelsen fra Tour de France-sjef Christian Prudhomme fortsatt vente på seg.

Den tidligere journalisten Prudhomme er kanskje ingen Beckett, men kan selvsagt ett og annet om historiefortelling og narrativet her er egentlig ganske enkelt.

Det finnes i utgangspunktet to wildcards, men samtidig tre lag som arrangøren ASO (Amaury Sport Organisation) gjerne ser på startstreken i nord-franske Lille 5.juli:

Legg til Uno-X-sjef Thor Hushovds gode forhold til ASO og Christian Prudhomme, og det er ikke vanskelig å forstå Tour-arrangørens dilemma og ønske om å vike bort fra ordningen med kun to wildcards.

Men:

Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) og Tour de France strammet jo inn på feltene nettopp for å redusere velt og kaos og bedre sikkerheten for rytterne. Det ble færre wildcards og færre ryttere på hvert av de lagene som fikk delta. Nå vil ASO altså ha et unntak for å slippe å velge noen bort, men hvorfor ett unntak akkurat denne gangen og hvilken presedens skaper dette?

Slike spørsmål er det flere i sykkelsporten som stiller seg og derfor har wildcard-tildelingen til årets Tour de France blitt et strategisk spill der sportslig attraktivitet, sikkerhet, økonomi og politikk kolliderer.

Og derav ventetiden.

For de to landstrykerne Vladimir og Estragon framstår etter hvert selve ventetiden som en ganske så meningsfylt tilværelse, men for sykkellagene vi snakker om er usikkerheten selvsagt en utfordring. Det påvirker strategiske valg, økonomi, sesongplanlegging og markedsarbeid.

I Becketts teaterstykke er det bare å sjekke rollelista for å forstå at Godot er en illusjon. Ingen skuespiller trenger å spille Godot, han kommer nemlig aldri (spoiler).

Prudhomme, derimot, han må snart komme med et svar, selv om tildelingen av wildcards til Tour de France 2025 er mye mer enn en formalitet. Det er en beslutning som påvirker identiteten og profilen til årets ritt, men som også vil peke lenger enn de tre ukene kommende sommer; et eksistensielt spørsmål for sykkelsporten, om enn ikke på Godot-nivå.

Irske Beckett skrev «Mens vi venter på Godot» mens han befant seg i etterkrigstidens Frankrike. Stykket hadde premiere på Théâtre de Babylone i Paris i 1953, faktisk kun en drøy kilometer fra Place de la Concorde der rytterne 27. juli i år, en eller annen gang utpå ettermiddagen, kommer dundrende inn for de avgjørende rundene på Champs-Élysées. Forhåpentligvis med Uno-X sine røde og gule trøyer langt framme i feltet.

I så fall har vi ventet på no’ godt.