OL-vinnerens avdøde far holdt liv i dagbokdrømmen
Publisert 02/08/2024 klokken 23:15 GMT+2
Lola Anderson rev ut drømmen sin fra sin egen dagbok og kastet den i søpla. Der ble den plukket opp og bevart, i all hemmelighet, av hennes nå avdøde far.
Ellevill gullfinale – vant OL-gull etter målfoto
Video credit: Eurosport
- Se alt av roing og resten av OL på Max
Det er BBC som omtalte saken først.
Britene Glover og Stanning tok OL-gull på hjemmebane i 2012. Dette inspirerte en 14 år gammel Anderson så mye at hun dro frem sin rosa markeringspenn.
Hun bladde frem til en ledig side og skrev:
«Mitt navn er Lola Anderson og jeg tror at min største drøm ville vært å dra til OL i roing og om mulig vinne gull for Storbritannia.»
Men umiddelbart ble hun overveldet av en flauhet. Hun reiv ut siden og kastet den i søpla.
– Jeg tenkte til meg selv: «Lola, det er så flaut, det kommer du aldri til å klare», forklarte hun til det britiske mediehuset.
Fått med deg denne? Saken fortsetter under videoen.
/origin-imgresizer.eurosport.com/2024/08/02/4016151-81460668-2560-1440.png)
Skuffet duo etter finalen: – Ikke godt nok
Video credit: Eurosport
Faren ville vært stolt
Faren Don Anderson - tidligere roer, fant lappen og beholdt den. Han mente at et slikt ark fortjente en helligere skjebne.
Han plukket den opp, brettet den ut og bevarte den.
Sju år senere, da Lola hadde fylt 21 år - fikk hun lappen tilbake av sin Don. Faren hadde akkurat blitt diagnostisert med uhelbredelig kreft.
Han ønsket at hun skulle ha lappen som et minne. Om at når du mister troen på deg selv, så vil dine foreldre og kjære alltid ha troen på deg.
To måneder senere døde faren.
– Jeg hadde helt glemt det, så han minnet meg på det. Han hadde vært så utrolig stolt av meg nå, forteller Anderson videre til BBC.
Lappen har blitt én juvel i hennes livsverk - som har ledet henne til Paris. Hvor hun og hennes lagvenniner vant.
/origin-imgresizer.eurosport.com/2024/08/02/image-1c0c5cf9-2f90-4a6c-942d-f49d4f95ace5.jpeg)
Det var stor usikkerhet på om de hadde vunnet spurtduellen mot Nederland, men Lola Anderson skjønte det med engang hun hørte lagvenninnens hyl. Det var av jubel.
Foto: Getty Images
Hun er helt sikker på at faren ville vært veldig stolt av henne. Hun hun tenker masse på han.
Gullmedaljen lå lenge i lommen til den nederlandske quarteten. Som ledet med en halv båtlengde når det gjensto 500-meter.
Men så våknet britene til.
Fant ikke sin plass
Mållinjen nærmet seg umiddelbart, og distansen minsket. Når linjen var brutt ble det stor usikkerhet om hvem som hadde vunnet.
For alle utenom Lola's lagvennine, som hylte ut. De hadde triumfert med siste rotak.
Hennes mor og søsken trodde knapt hva de så - de bare ropte i glede.
Som liten strevde hun med å finne sin plass i idretten. Hun følte at kvinnelige atleter sleit med å bevare sin feminitet.
Her har hun merket en stor endring. Nå beskriver hun en helt ny verden hvor kvinner kan være hvem de vil og så sterke de vil, uten at det påvirker deres feminitet.
Lola mener at sport har gjort henne til en mye sterkere utgave av seg selv. Åpenbart fysisk, men også mentalt - hva hun kan sette seg mål om å klare og hvordan det føles når hun oppnår målene sine.
- Se alt av roing og resten av OL på Max
Reklame
Reklame