Reagerer sterkt: – En uting man ser 15-20 ganger i en kamp

– For noen år siden så du kanskje bare et par ganger i løpet av en kamp at en spiller tok seg til ansiktet. Nå skjer det gjerne 15 til 20 ganger i en kamp. Det spekuleres i det, og det er en uting, for det er for mye overspilling og filming, sier Gjekstad. 

56-åringen - som har trent storlag som Larvik og Vipers før han tok over danske Odense i fjor - mener samtidig dommerne ofte dømmer på reaksjonen på en takling framfor å vurdere taklingen isolert sett. 

Med andre ord: dersom spilleren gir uttrykk for at kontakten mot eget ansikt var smertefull, ender det gjerne med tominutter eller rødt kort. 

– Det skjer definitivt. Det er veldig lite ansiktsskader i håndballen, nesten ikke-eksisterende. Vi har keepere som får ballen i ansiktet, og vi har kneskader og skulderskader, men ansiktsskader er svært sjelden. Det finnes knapt, sier Gjekstad. 

– Ja, det er det. Man kan få en arm eller hånd i ansiktet, men det betyr ikke nødvendigvis at det gjør vondt. Da trenger man ikke signalisere for det heller. I og med at dommerne nesten alltid gir to minutters utvisning på den slags, synes jeg dette bør nyanseres mer. Dommerne må gjøre en grundigere vurdering enn at noen tar seg til ansiktet. Og så synes jeg spillerne selv må være mer fair, sier Gjekstad. 

Han understreker at rødkort-situasjonen med Kristine Breistøl, som oppsto mot slutten av kampen mot Slovenia, ikke har noe med poenget hans å gjøre.

Gjekstad sier det ikke handlet om overspilling eller filming, der en tominutter i hvert fall var en passende reaksjon. 

Derimot er han oppgitt over spillere som etter hans mening forsøker å framprovosere kontakt mot ansiktet. 

– Mange stikker hodet fram for å få den berøringen. Det blir litt som hands i fotball. Folk må få ha hendene sine et sted, og stadig ser vi angrepsspillere som søker ansiktet ned mot hender, sier Gjekstad. 

Kari Brattset Dale peker på at det er stor forskjell på hvordan spillere reagere på hender i ansiktet. 

– Hvis man får skikkelig vondt og viser det, er det større sjanse for at dommerne ser på video, og da er stor mulighet for rødt kort. Det er en utvikling som kan være vrien, både for oss og for dommerne. Ta for eksempel Thale (Rushfeldt Deila): hun får mye hender i ansiktet, men ser nesten ikke ut som hun blir truffet fordi hun er så tøff. Og da kan man spørre seg om det egentlig lønner seg, sier hun. 

– Jeg er nok litt som Thale, dessverre. Jeg kunne ønske jeg hadde det i meg, og ser at det kan lønne seg. Men det er klart - blir man knocket ned har man ikke noe valg, sier Brattset Dale. 

Henny Reistad svarer slik på spørsmål om det er fordelaktig for henne som angrepsspiller at dommerne er strenge på hender i ansiktet: 

– Det er blitt veldig strengt på alt som har med ansiktet å gjøre. Nå er det to minutter eller verre bare man er borti ansiktet. Samtidig synes jeg det er en veldig lett ting å forholde seg til. Er det ansiktet, så må du ta konsekvensen. Det som derimot er viktig er at dommerne ser forskjellen på hva som er overspilling og ikke. De må klare å skille de tingene, mener Reistad.