Skuffelsen, overraskelsen og årets øyeblikk

La oss begynne med den spilleren som har skuffet mest frem til nå i sesongen, og det er en del kandidater. Justin Rose, Jordan Spieth og Francesco Molinari har alle levert langt under pari, men for meg er det denne spilleren som har skuffet aller mest.

Det er kanskje noe strengt at en som er rangert som nummer tre på verdensrankingen og vant tre ganger i fjor skal få prisen for den som har skuffet mest til nå i år. Men det er jo akkurat derfor det har vært så skuffende å se på Koepka hittil i år. Han virket til tider uslåelig i fjor, og de tre første rundene av PGA Championship på Bethpage var så dominerende at det nesten var uvirkelig. Amerikaneren avsluttet sesongen med å presse McIlroy hele veien til døra før han til slutt endte sesongen som nummer tre på FedEx Cup listen, men toppet derimot verdensrankingen.

Fem turneringer ut i årets sesong er ikke Koepka til å kjenne igjen. Det kan virke som kneskaden han fikk i høst, som gjorde at han blant annet måtte trekke seg fra Presidents Cup, har satt dypere spor enn først antatt. På de 5 turneringene så langt i år står Koepka med T43 i Genesis Invitational som beste resultat ved siden av to missede cutter og en WD (trukket seg) grunnet den nevnte kneskaden.

29-åringen fra West Palm Beach har i de siste sesongene fremvist en enorm stabilitet over alle deler av spillet og tjente i fjor slag på feltet i hver eneste kategori. I tillegg til dette har vi også hans enorme lengder og store kraft. Så langt i år har han tapt litt lengde på utslagene, tapt nesten et helt slag i snitt inn til green og også på green er det nesten et helt slags forskjell.

Nå er han altså rangert som nummer tre i verden bak Rory og Rahm og helt nede på 213 plass på FedEx Cup listene. Han har jo sine rettigheter sikret gjennom de seneste års resultater, men det gir han ingen garantert plass i Playoffs. Det går mot en forkortet sesong sett i lys av situasjonen vi er inne i, noe som også kan bety et sluttspill uten Brooks Koepka.

Den setningen hadde gitt gode odds før vi startet sesongen.

Historien til den meget sympatiske amerikaneren Brendon Todd er virkelig noe for seg selv. 34-åringen fra Pittsburgh i Pennsylvania har gjenoppstått fra de døde for andre gang til nå i sin karriere. Før han vant for første gang under Byron Nelson Championship i 2014 hadde han slitt med det som kalle yips, rett og slett en sperre for å slå ballen. Han kunne stille seg opp på utslaget å slå den 50 meter til høyre hver eneste gang, så ble resten av dagen et slit for å holde ballen i spill hvor Todd til slutt, etter meget god chipping og putten, endte med misset cut.

Så kom seieren i 2014, blant annet etter et lite mirakelslag fra inntil et tre, som kan søkes opp på YouTube, og alt var tilsynelatende på plass. Herfra skulle det jo bare gå en vei og alle de vonde opplevelsene skulle være over.

Men det gikk dessverre ikke slik Todd hadde sett for seg. Golf fungerer ikke alltid slik.

Høsten 2015 dukket yipsen opp igjen og påfølgende sesong misset han cutten i 25 av 29 turneringer. Etter to strake sesonger innenfor topp 50 på FedEx Cup, forsvant alt i 2016 og Todd mistet sin plass. Han fulgte opp med å misse 8 av 9 cutter på de turneringene han fikk muligheten til å spille i 2017, og året etter ble fasit 6 turneringer og 6 missede cutter. På det tidspunktet var kategorien hans borte, og på verdensrankingen hadde Todd falt ned til plass nummer 2043. Det kom til et punkt i 2018 hvor han satte seg ned med regnskapsføreren å så på om dette faktisk lot seg gjøre, eller om han skulle investere pengene han hadde i noe annet.

Så snudde alt. Todd fikk anbefalt en tidligere tourspiller, som nå var trener, ved navn Bradley Hughes. Han hadde skrevet en bok som Todd leste på ferie og innholdet traff blink. Han oppsøkte deretter Hughes og fikk en øvelse av Hughes som hjalp han til å rette opp køllehodet i balltreffet og plutselig kunne Todd skimte noe stort igjen.

De fortsatte å sende litt svingvideoer frem og tilbake og Todd begynte også å klare cutter når han fikk invitasjoner på PGA Touren. Med to topp 20 plasseringer på PGA Touren under sommeren 2019 var selvtilliten tilbake hos Todd.

Han endte den sesongen med å skaffe seg PGA Tour kortet under Korn Ferry Finals, sammen med blant andre Viktor Hovland og Kristoffer Ventura. Sesongen i år startet likevel ikke helt som ønsket med fire strake missede cutter, men så kom det en delt 28. plass i Houston.

Det skulle ende opp med å bli vendepunktet. Uken etter nådde han toppen av fjellet på Bermuda med en avsluttende 62 runde (-9) og seier nummer to i karrieren var et faktum. Todd fulgte deretter opp med en ny seier i Mexico uken etter og enda et mirakuløst comeback var komplett. Utrolig nok var han kun en svak avslutningsrunde unna å ta tre strake seiere i RSM Classic uken etter.

Det mest imponerende er jo ikke seierne i seg selv, men hvordan Todd aldri ga opp, fortsatte å prøve og nå har fått betalt for tålmodigheten. Nå står han med to seiere, 2,5 millioner dollar innspilt så langt i år, ligger som nummer 4 på FedEx Cup og har den tryggheten med å kunne planlegge programmet i årene fremover. Det er utrolig å tenke på at han for under to år siden var rangert som nummer 2043 i verden, nå er han nummer 54, foran spillere som Phil Mickelson og Jordan Spieth!

Så får vi krysse fingrene for at det går bedre for Brendon Todd denne gangen.

For meg som har vokst opp med Tiger Woods som det store forbildet, og som mye av grunnen til at jeg elsker golf, er det vanskelig å ikke se tilbake på hans tangering av Sam Sneads 82 seiere på touren som årets øyeblikk. Likevel må Woods sin seier i ZOZO Championship før jul høflig vike for prinsen av Pebble Beach.

Det lå litt i kortene at noe bra skulle skje den uken på Puerto Rico, men at det skulle gå hele veien til topps var ingenting kort av sensasjonelt. Det startet med 68 (-4), fortsatte med 66 (-) og på lørdag smalt det skikkelig med 64 (-8). Før siste runden ledet han med ett slag og skulle ut å forsvare en ledelse på PGA Touren for første gang i hans karriere.

Det så bunnsolid ut de første 9 hullene med en birdie og resten par. Så chippet Hovland i på hull nummer 10 samtidig som hans nærmeste konkurrenter alle gjorde bogeys. Ledelsen var på 3 slag! De tre slagene forsvant fort etter en trippel bogey på det neste hullet og med syv hull igjen var han altså likt med Josh Teater. Skulle Josh Teater fra Kentucky være den som ødela alt?

Hovland senket enda en chip på hull 15, denne gangen for eagle og ledet da med ett slag før Teater svarte med en utrolig birdie på hans nest siste hull. Plutselig var det likt igjen.

Til slutt falt det hele ned til en putt fra 8 meter på aller siste green. Bom ville gi omspill eller sett den for sin og Norges første seier på PGA Touren.

Årets øyeblikk for meg!