Thorp-blogg: Den lange veien tilbake

I 2023 var det her eventyret skjøt fart for Viktor Hovland. Etter å ha spilt seg i bedre og bedre form utover sesongen, sto han til slutt igjen som vinner på «Jack’s place». I de påfølgende månedene var tallenes tale klar: verdens beste golfspiller var norsk.

Det er et spørsmål jeg ofte har fått de siste 20 månedene. Det å kunne gi et detaljert og analytisk svar på alt vår mann har vært igjennom siden høsten 2023 er det nok bare han selv som kan. Men svaret på hva som faktisk skjedde tror jeg faktisk kan være ganske enkelt.

La meg komme med et eksempel.

Så tar du turen ut på rangen en dag i april, men opplever fort at ballen ikke gjør helt det samme som den gjorde i oktober – selv om du svinger på akkurat samme måte. Plutselig sikter du for mye til én side, grepet er blitt svakere og du kommer mye mer fra utsiden på vei ned mot ballen. Det som var en liten skru har blitt til en stor en, og midt oppi fokuset på å rette opp i svingen og slagene, kommer treputtene oftere og oftere mens du står igjen og undrer på hva som egentlig skjedde.

Og verre trenger det faktisk ikke være. Det kan skje så fort, innimellom også for de beste spillerne i verden. Man møter opp full av motivasjon etter en periode borte, men så har ting sklidd ut. Som oftest løser de beste spillerne slike marginale problemer relativt raskt, og det er jo det som skiller de fra resten av verdenstoppen, og ikke minst fra den glade amatør. Men noen ganger går også de største stjernene seg fast. Det finnes det flere eksempler på. Legger vi til det enorme presset på resultater og prestasjoner, ytre faktorer utenfor din kontroll som media, trenere, sponsorer og fans, så er det faktisk ikke så vanskelig å forstå at veien tilbake ikke alltid går rett frem.

Nå sier jeg ikke at dette er fasitsvaret på perioden Viktor har vært igjennom, men det trenger ikke være en mer komplisert. Så skjer det jo mange ulike ting på veien tilbake, som han selv også har vært innom, med ulike valg som har blitt tatt.

Men én ting er sikkert – når vi denne uken vender tilbake til Muirfield Village og stedet der det tok fyr i 2023, så er det med en lignende følelse og positivitet som vi hadde for to år tilbake. Alt er ikke helt på topp, men det er heller ikke mye som skal falle på plass før det smeller. For selv om de ulike delene av spillet har variert litt etter seieren i Valspar, peker pilene i riktig retning og bunnivået er definitivt hevet. Tilfeldigheter har blitt til marginer, og vi begynner å se mer og mer stabilitet i både prestasjoner og resultater. Så må det jo smake ekstra godt for hovedpersonen selv at tålmodigheten og alt det harde arbeidet endelig begynner å gi resultater.