Ekspertens hyllest: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Det heter at den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves. For å vente, det er noe Espen Kofstad definitivt har måttet gjøre. Men da smaker det jo også ekstra godt når belønningen først kommer.

Og de to siste ukene har den absolutt kommet. Espen har endelig fått vist frem det som Oslo-gutten selv, og de nærmeste rundt han, alltid har visst at bor i ham.

For det har aldri vært noen tvil om hans kvaliteter som golfspiller. Men om det er noen som har fått kjenne på utfordringer, hindringer og motgang opp igjennom årene, så er det Espen Kofstad.

Jeg kjenner Espen godt. Vi har konkurrert sammen i junior-årene her i Norge, og vært med på å løfte frem det som på tidlig 2000-tallet var Europas beste juniorlandslag. Vi har beseiret Sverige sammen i en EM-semifinale, og vi har tatt Norges første VM-gull i junior lag i golf sammen.

Det er få spillere jeg unner dette mer enn Espen, og det er mange som har mye å lære av 34-åringen. Ikke bare er han en fenomenal golfspiller, men han har en mental styrke og utholdenhet som er få forunt. Han gir seg rett og slett ikke, og har en urokkelig tro på sine egne ferdigheter. Det er beundringsverdig. Det er tydelige tegn hos en vinner!

For det har vært en lang og skadeplaget vei frem til der Espen befinner seg i dag. En vei full av motgang, slag i trynet og utfordringer på løpende bånd, men også krydret med øyeblikk som nok har gjort at det har vært verdt å kjempe videre.

Vi har gjennom årene sett bevis på at ferdighetene som golfspiller absolutt er til stede, men uheldigvis har ting utenfor hans kontroll stadig skapt problemer. Da er det så inderlig godt å se at tålmodigheten og stayerevnen blir belønnet.

For to år siden var han nære på å legge opp. I dag har han etter alle solemerker sikret videre spill på DP World Tour (Europatouren) sikret, og kanskje kan han få en gullbillett til Korn Ferry Tour Finals også. Det hadde vært så gøy!

Espen er et perfekt forbilde for alle unge golfere rundt om i landet som har lyst til å bli den neste Kofstad, Ventura eller Hovland. Hans vei til fast plass på det øverste nivået i Europa har vært alt annet enn rett frem. Det har vært en vei fylt med svinger og fartsdumper, men nå er han i ferd med å sette på cruisekontrollen på motorveien.

Og det er nettopp dette som er så beundringsverdig. Espen har ikke latt de eksterne faktorene som han ikke kan kontrollere påvirke han, han har holdt fokuset på det han kan gjøre noe med og aldri gitt seg.