Trønderen er hjemme etter mislykkede år i Kina: – Det var tre år med fengsel

John Hou Sæter, eller Hou Yongyong som han nå offisielt heter, blir å se i Ranheim denne sesongen, klubben han var lånt ut til på høsten 2016. Siden den gang har han vært i Stabæk, Rosenborg og kinesiske Beijing Guoan, men nå er det retur til Trondheim og til vante trakter.

Skrur vi tiden noen år tilbake var Hou Sæter et kjempetalent og en del av 1998-generasjonen med Sander Berge, Martin Ødegaard og Kristoffer Ajer. Hou Sæter, som står med 11 mål på 41 kamper, var den som bar kapteinsbindet på flere av landskampene og den som var spådd kanskje den lyseste fremtiden. Han hospiterte både med G96 og G97-landslaget, og det er svært sjeldent når du spiller på aldersbestemte landslag.

– Tiden på landslagene var veldig kul. Vi var såpass mange gode at vi ble flyttet opp. Jeg husker jeg spilte mot Kylian Mbappé som ung. Man kunne se allerede da at han hadde det. Christian Pulisic ble også en jeg møtte flere ganger. Det hadde vært gøy å satt seg ned og sett på hvem jeg har møtt og når.

Han debuterte for RBK som 16-åring, men fikk aldri det helt store gjennombruddet. Han husker likevel godt både cupdebuten mot Orkla og innhoppet mot Aalesund et halvt år etterpå.

– Jeg hadde blitt drillet i startelleveren i dagene før kamp, så jeg skjønte tidlig at jeg skulle starte. Jeg hadde litt nerver, men jeg gledet meg mest. Jeg fikk en assist veldig tidlig, så nervene slapp med en gang. Jeg synes det gikk bra i den kampen og det var veldig gøy, sier han om kampen mot Orkla.

Før debuten hadde han blitt tatt opp i A-stallen som 15-åring.

– Jeg fikk litt sjokk da jeg sommeren 2013 ble tatt opp i A-stallen, og jeg tror de andre på laget også fikk det. Jeg var jo en unge. Det er vanskelig å forestille meg nå! Jeg har alltid følt at jeg har hatt ferdighetene til det, men jeg fikk skikkelig temposjokk med tanke på fysikken.

Men debuten i ung alder til tross - Hou Sæter klarte aldri å slå skikkelig gjennom i RBK-trøya. Det ble totalt ni kamper - fem i cup og fire i Tippeligaen - med samlet spilletid i Tippeligaen på rundt 50 minutter.

– RBK-tiden gikk ikke som jeg hadde håpet og trodd, nei. Det løsnet ikke helt, selv om det lå i kortene lenge. Jeg trodde jeg skulle starte i 2015, men jeg fikk en strekk i leggen to uker før seriestart og var ute i mange måneder. I tillegg var jeg ute med sykdom i flere måneder, så jeg følte jeg måtte bort og få meg litt nye impulser.

Han gikk i 2016 på lån til Ranheim i OBOS-ligaen (tre mål på ni kamper), mens det året etter ble permanent overgang til Stabæk.

– Etter lånet i Ranheim fikk jeg en betennelse i hjerteposen våren 2017, som holdt meg ute av trening i seks nye måneder. Jeg måtte vekk og det virket veldig interessant da Stabæk kom på banen. De er kjent for å være flinke med yngre spillere. Tiden i Stabæk var fin. Jeg fikk mye spilletid i Eliteserien, som jeg hadde ventet på. Det var godt å endelig få muligheten og vise at jeg hørte hjemme på det nivået.

Etter 37 kamper og to mål kamper for De Blaa kom plutselig et interessant tilbud på bordet for Hou Sæter: Beijing Guoan. Klubben har tidligere hatt spillere som Frederic Kanoute (Lyon, West Ham, Tottenham og Sevilla), Renato Augusto (Bayer Leverkusen, 32 landskamper for Brasil), Burak Yilmaz (Galatasaray, Besiktas, Fenerbahce, Lille, 77 landskamper for Tyrkia) og Cedric Bakambu (Villarreal, Marseille, Olympiakos) i stallen, mens Hou Sæter spilte med spillere som Samuel Adegbenro (tidligere RBK), Fernando (Shakthar Donetsk, Sampdoria og Spartak Moskva, åtte landskamper for Brasil) og Souza (fem landskamper for Brasil).

– Det var en del løs prat først. Det var noen kinesere som kom til meg og spurte om jeg ville bli kinesisk en dag. Jeg tenkte det var tull, og da jeg nevnte det for mamma sa hun at det var bare å glemme. Men møtene ble flere og praten var mer seriøs. De sa det var interesse fra flere klubber fra Kina og til slutt signerte jeg for Beijing Guoan.

Han forteller at han var på flere dagsturer til Kina i forkant av signeringen, som ikke akkurat er hverdagslig. Og det å gå fra å spille foran glisne tribuner på Nadderud - to-tre tusen tilskuere - til å spille foran over 56.000 tilskuere i en av de første kampene mot Shanghai - var litt av en forandring. Han spilte mot spillere som Oscar, Marko Arnautovic, Hulk og Paulinho.

Men etter en god 2019-sesong kom covid-19 og skadene.

– Det høyre kneet har blitt operert to ganger. Første gang i 2020 i Norge, andre gang i Kina i 2021. Det har ikke skjedd noe spesielt, men det har vært slitasje over lengre tid. Jeg har slitt med det siden jeg var ung i Rosenborg. Jeg klarte å holde unna all smerte frem til 2020, men jeg er fortsatt ikke 100 prosent, og har ikke spilt ordentlig siden 2020. Nå kjennes det greit, men jeg trenger tid.

– Det var helt sykt! Jeg sitter igjen med en blandet følelse av oppholdet der. Jeg fikk ikke helt ut potensiale mitt. Skadene og pandemien ødela mye, for å si det mildt. Det var jo ekstra strengt i Kina, så det var tre år med fengsel. Vi var jo i en boble da idretten startet opp igjen, så vi ble låst inn på et område med vakter og gjerder rundt. Vi fikk ikke lov til å gå ut av området engang. Man ble jo helt gæren! Etter én uke ville jeg hjem. Det var en konstant treningsleir. Maten var det samme hver dag og vi så jo bare de samme folka. Det var ikke noe særlig.

– Ha ha! John Hou Sæter er ikke særlig kinesisk, så da jeg byttet pass måtte jeg også bytte navn. Da ble det Hou Yongyong, som var kallenavnet mitt da jeg var i Kina som ung.

Hou Sæter har hatt tid til å reflektere over karrieren, selv om han bare er 25 år. Han har vært med på mye og opplevd mye, tross hans unge alder.

– Det ble automatisk en del forventninger da jeg var ung, siden jeg holdt et såpass bra nivå. Det var ikke alltid like enkelt å håndtere, og i perioder var det veldig tøft. Mange av de på U-landslagene debuterte før meg, og jeg ble veldig utålmodig. Sett i ettertid burde jeg nok vært litt mer tålmodig og stolt på meg selv. Jeg ville nok litt for mye da.

Og noe ikke alle vet er at han har spilt på Old Trafford! Vi lar 25-åringen fortelle:

– Jeg var med på en fotballskole i Manchester. Hver uke plukket de ut en fra den beste campen som gikk videre til finale. Jeg var en av de, så jeg fikk spille på Old Trafford i en pause foran 75.000 tilskuere. Det var veldig kult, men jeg var jo ung. Jeg satte nok ikke stor nok pris på det da...

Om du tror han føler seg mett på fotballen, må du tro om igjen.

– Jeg er veldig glad for å være tilbake i Norge. Jeg har fortsatt ambisjoner og vil bli så god som overhode mulig, men nå er målene å få stablet på plassen en god nok kropp som kan holde en hel sesong. Så tar vi det derfra, sier han med et smil.