Eurosport
Første hele sesong for Mowinckel etter skaden: – Skal tilbake på mitt beste
Av
Publisert 03/12/2021 klokken 08:17 GMT+1
I 2018 tok hun Norges første kvinnelige alpinmedalje i OL siden før krigen, så kom skadene. Nå satser Mowinckel mot toppen på ny.
Ragnhild Mowinckel
Foto: Scanpix
Etter to lange skadeopphold kom Ragnhild Mowinckel tilbake til verdenscupen midt i desember forrige sesong. Da ble det to topp ti plasseringer i verdenscupen, i tillegg til topp ti i alle de tre øvelsene hun kjørte i VM. Nå er moldenseren tilbake for fullt. I Sölden ble det en 18.-plass i storslalåm. Fredag kveld er det utfor i Lake Louise.
– Målet mitt i verdenscupen er at det skal gå bedre enn i fjor, og at jeg skal komme tilbake til litt av den kjøringen jeg hadde før skaden. Jeg tror fortsatt at jeg har mine beste år foran meg, sier 29-åringen til Discovery.
På tross av at sesongen ble noe amputert i fjor endte Mowinckel som nummer syv sammenlagt, men noe kamp om sammenlagtkulen, det tror hun ikke helt på selv.
– Du kan gi meg et par år på den, det kan du, men jeg kommer uansett til å gjøre mitt beste - og kjøre fortere og fortere på ski gjennom sesongen. Men jeg skal opp igjen til gammelt nivå, det er utvilsomt, fortsetter Mowinckel.
Saken fortsetter under videoen.
/origin-imgresizer.eurosport.com/2021/11/12/3253216-66581588-2560-1440.jpg)
Tror Beijing blir hans siste OL: – Gir en ekstra energi
Video credit: Eurosport
Må jobbe inn teknikken
De to korsbåndskadene kostet Mowinckel to år av karrieren, og hun må fortsatt ta litt hensyn til kneet et snaut år etter returen til alpinbakken.
– Jeg vil tro at det alltid vil henge litt igjen, men dess mindre jeg tenker på det, jo bedre blir det. Nå er det teknikken, og automatiseringen i løpet som må sitte, sier Mowinckel.
Nå har hun bestemt seg for å droppe kombinasjonen fremover, men hun skal satse alt på begge fartsdisiplenene, slalåm og paralellslalåm. Nå ønsker hun å levere i nok et OL, fire år etter at hun ble historisk med den første norske medalje i de olympiske lekene siden 1936.
– Nå håper jeg som sagt at jeg kjører fortere og fortere, og så håper jeg at jeg kommer ledende inn til OL i februar, avslutter hun.
Relatert
Reklame
Reklame