Slet med underlaget i London: – Åpenbart er ikke selvtilliten på gress til stede

Det ble ingen optimal åpning på gressesongen for Casper Ruud. Tirsdag ettermiddag tapte nordmannen overraskende mot Ryan Peniston i strake sett.

– Det var litt opp og ned som mange tenniskamper er. Nå har jeg ikke hatt veldig store forventninger til gress i år, og spesielt til denne turneringen her, sier Casper Ruud til Discovery om årets første kamp på gress.

Ruuds britiske motstander kom inn i turneringen på wildcard. Det var også hans første turnering noensinne på ATP-touren. 23-åringen fra Snarøya var på sin side førsteseedet i London, og mandagens exit kan derfor beskrives som et aldri så lite sjokk.

Det er ikke mer enn en drøy uke siden den norske 23-åringen stod i en Grand Slam-finale, men overgangen fra grus til gress er stor.

Kampen mot Peniston var bare Ruuds sjette gresskamp på ATP-touren, og nok en gang viste nordmannen at han er langt mer tilfreds på både grus og hardcourt.

At Casper Ruud er oppvokst i det kalde Nord er heller ingen fordel når det kommer til underlaget. Det er ingen gressbaner i Norge, og 23-åringen har dermed et begrenset antall timer på gresset så langt i karrieren.

– Det sitter ikke helt i systemet enda for min del. Forhåpentligvis kan det føles mer komfortabelt etter hvert, men det er utfordrende. Det er bevegelsesmønsteret som blir veldig annerledes for meg. På grus kan man skyve til ekstra hardt med beina, men her er det veldig fort gjort å skli, fortsetter nordmannen.

Under kampen mot Peniston, fikk den norske tennisfansen to synlige bevis på at det er lett å skli på gresset. Casper Ruud deiset i bakken, ikke bare én, men to ganger.

Det er situasjoner Ruud helst vil slippe å havne i.

– Jeg må prøve å finne selvtilliten til å sette ned føttene hard og ikke skli. Det er ubehagelig, og man vil unngå alvorlige skader når man sklir og får en såpass brå bevegelse. Det er det som kommer til å bli hovedfokuset nå.

– Tidligere har vi sett spillere få skikkelige vonde vridninger i knær, hofter og ankler på gresset, så man vil egentlig bare prøve å unngå det, utdyper Casper Ruud.

Til tross for at Ruud ikke trives veldig godt på gresset, er det ingen tvil om at han helst skulle tatt seg videre i turneringen.

– Jeg hadde selvfølgelig håpet å vinne, men jeg er egentlig ikke sånn ekstremt overrasket. Hvis man ser på forberedelsene til turneringen, så har det ikke vært helt som man vanligvis gjør, sier 23-åringen.

Det norske tennisesset fikk kun én trening på gress før åpningskampen i London. Han landet ikke i England før søndag kveld, men det var et bevisst valg fra nordmannens side.

– Det valget gjorde jeg for å få et par ekstra dager i Norge. Etter en lang grussesong, så er hvile også viktig. Det er ikke så mye hvile du får i den idretten her. Det er nye turneringer hele tiden, så nå skal jeg prøve å få noen gode treninger på gresset og bare lade opp til Wimbledon.

Turneringen i London var Ruuds eneste gressturnering før årets tredje Grand Slam står for tur. Dermed får Casper Ruud kun én gresskamp i beina før Wimbledon braker løs i månedsskiftet juni/juli.

Men nordmannen lar seg ikke stresse nevneverdig av minimalt med kamptrening på underlaget.

– Man vil vinne kamper også, men det ble ikke seier denne gangen. Vi får prøve å spare det til Wimbledon, legger Casper Ruud til med et glimt i øyet.

Uavhengig av formen på gress, ser Casper Ruud fram til å spille Wimbledon for tredje gang. Han har aldri tidligere vunnet en kamp i hovedturneringen.

– Det blir selvfølgelig veldig gøy og spennende å komme tilbake dit. Det er en av de største turneringene i året, og det er alltid noe majestetisk over det anlegget og den klubben. Det blir et av høydepunktene å spille Wimbledon, selv om målene og forhåpningene er betraktelig lavere enn på andre underlag, erkjenner normannen.

Under årets Wimbledon vil det ikke bli delt ut ATP-poeng. Det gjør at Casper Ruud kan gå inn i turneringen med senkede skuldre. Dersom det går som det har gjort tidligere, vil ikke Ruud «rote bort» plasseringen som nummer fem i verden.

– Jeg tenker ikke at det er mitt livs viktigste turnering, men det er selvfølgelig alltid gøy. Det er en av de største turneringene i verden, så jeg gleder meg likevel, avslutter 23-åringen fra Snarøya.