I 1903 ble Tour de France arrangert for aller første gang. Noen år senere, i 1909, kom det italienske svaret i form av Giro d’Italia. I 1935 slang spanjolene seg på med Vuelta a España.
I 2021 står rittene fremdeles som tre av sykkelsportens mastodonter. De eneste rittene som presser utøverne til det ytterste: Tre uker på sykkelen, på rad.
Sykling
Skandalescener i Giroen – raser mot sjåføren
16 TIMER SIDEN
Et knippe nordmenn har klart å prege sykkelsportens rittgiganter på sitt vis. Men ingen har klart å henge med i seierskampen helt til slutten.
Før Giro d’Italia 2021 tråkkes i gang i Torino lørdag 8. mai har det blitt syklet totalt 285 Grand Tours siden den aller første Tour-utgaven i 1903.
To ganger har en nordmann kjempet seg inn blant de ti beste i sammendraget: Dag Erik Pedersens 10. plass i Giro d’Italia 1984 og Carl Fredrik Hagens 8. plass i Vuelta a España 2019.
Norge er fremdeles en ung sykkelnasjon. Langrenn har vært utholdenhetsidretten her til lands. Det er den fremdeles. Men stadig flere av de unge talentene tar heller sjansen på to hjul.
25. mai i 1997 ble et slikt talent født, i Vingrom i Lillehammer. Tobias Svendsen Foss har allerede klart bragder som ingen nordmenn tidligere har klart.
I fremtiden håper han å bryte enda større barrierer.

Fra fotball til skiskyting til sykling

Noen år etter årtusenskiftet begynte den unge Tobias å få øynene opp for sport, men at sykkel skulle bli levebrødet var langt fra selvskrevet.
– Det begynte i hovedsak med fotball, som med mange andre. Så jeg spilte fotball hele barneskolen og gikk på ski som vinteren, sier Foss til Discovery.
– Opp gjennom årene så begynte jeg på skiskyting, så da ble det det på vinteren og fotball på sommeren.
Det lå dog et frø av interesse i ham, som allerede hadde begynt å spire. Unge Foss likte å sykle.
Sammen med faren, som var trener for fotballaget, syklet han til og fra hver eneste trening. På veien hjem var det motbakke.
En dag hadde en kompis fra skiskyttergjengen fått låne en landeveissykkel av den lokale sykkelklubben. Foss hadde egentlig ikke tenkt tanken på å satse på to hjul, men syntes det hørtes kult ut.
– Jeg fikk låne en sykkel og prøvde meg i et par terrengritt før jeg prøvde meg på landeveien. Etter det så har det vel bare gått oppover.

Spurter om seieren – så går det galt

Tour de Vingrom

Vingrom-gutten begynte å nærme seg tenårene og trivdes med å kombinere flere idretter. Men han merket etter hvert hvilken av dem som han likte aller best.
– Det handler om hvor lidenskapen ligger og hvor du føler at det er gøy og noe du vil gjøre og ikke noe som tar energi.
– Allerede før jeg begynte å sykle aktivt i Lillehammer CK så lagde jeg og noen kompiser for eksempel et sykkelritt vi kalte Tour de Vingrom. Vi møttes på skolen og lagde et lokalt etapperitt, så interessen har alltid vært der.
– Så meldte jeg meg på ungdomsbirken som første ritt, hvor jeg tror jeg ble topp ti. Da var jeg vel 13 år tror jeg. Så det ga litt mersmak og jeg meldte meg på kretsmesterskap, kom på podiet der og fikk litt blod på tann og skjønte at det var mulig å få til noe greier.
Og hvem vant Tour de Vingrom? Svaret er ikke overraskende.
– Det var litt urettferdig for jeg tok med folk som var yngre enn meg. Så det var litt urettferdig sånn sett, flirer Foss.
– Så jeg vant det ganske greit ja. Vi lagde egne lag med navn basert på jobbene til foreldrene våre og ordnet ledertrøye og litt forskjellig. Så det var veldig gøy.

95 prosent

Etter å ha sikret en historisk og trolig uhyre prestisjetung (i hvert fall i vennegjengen) seier i Tour de Vingrom ble sykkelsatsningen stadig mer seriøs.
Som 15-16-åring ble opplegget i Lillehammer Cykleklubb mer seriøst, men det var først da Foss begynte på NTG Lillehammer at det ble store endringer.
Der møtte han også en mann som siden har vært en viktig veileder både på fysisk og psykisk plan: Trener Arne Gunnar Ensrud, eller AG som Foss kaller ham.
– Jeg har jo sagt det til AG at han er 95 prosent av grunnen til at jeg er der jeg er i dag, konstaterer den nå 23 år gamle norske syklisten.
Selv vil ikke Ensrud ta så mye av æren for Foss sin utvikling. Han så dog relativt raskt at unggutten hadde noe spesielt ved seg.
– Vi forsto vel det forholdsvis tidlig da han begynte på NTG. Han hadde jo noe ved seg og begynte tidlig å produsere gode tall. Han tok store tall kapasitetsmessig. Men på det tidspunktet så hadde vi ikke fått så mange profesjonelle. Så vi visste ikke helt hva som krevdes, men vi så jo at han var på god vei.

Gode kompiser

Trenings-samarbeidet mellom Foss og Ensrud skulle vare lenge. Foss endte etter hvert i Uno-X-laget, der Ensrud nå jobber som trener.
Foss husker godt hvordan det var å komme inn på NTG som ung og håpefull.
– Det er selvfølgelig opp til hver enkelt, men når man kommer inn på NTG så er man 16 år når man kommer inn. Da vil jeg si at det er utrolig viktig at man har de riktige folka rundt seg, påpeker Vingrom-syklisten.
– Fysikken er litt lik for alle, men der det blir gjort en forskjell er på den mentale biten og hvordan man blir opplært til å bli en idrettsutøver og alt det rundt. Der har AG hjulpet meg sinnssykt mye. Han startet som en sinnssykt god trener, som har blitt en samtalepartner og som nå er en god kompis
– Vi har hatt et kjempefint forhold og han tok nesten over oppdragelsen for mor og far gjennom de tre årene på NTG, humrer Foss.

Måtte holdes igjen

NTG-eleven Foss var aldri problematisk når det kom til trening.
– Han var veldig pliktoppfyllende og gjorde stort sett det som sto at han skulle gjøre, og gjerne litt til. Alltid lagt lista høyt for seg selv og hatt høye forventninger til seg selv, mimrer Ensrud.
– Kunne det hende at han gjorde for mye?
– Det kunne skje. Jeg måtte prøve å balansere så det ikke ble for mye og at alt skulle være for bra hele tiden. Han bodde jo hjemme på Vingrom og syklet ofte både til og fra skolen, så han fikk jo litt ekstra trening der og. Men han var alltid veldig pliktoppfyllende og flink på alt av restitusjon og sånne ting.
Foss kjenner seg igjen i beskrivelsen. Han ville yte mye.
– Jeg fikk veldig fort den følelsen av at alt var opp til meg og at det var mitt ansvar å bli god. Da sier det seg selv at man gjør det man kan og litt mer. Det vil jeg egentlig påstå at er en problemstilling for alle idrettsutøvere, beretter unggutten.
– I veldig mange tilfeller dreier det seg egentlig om å roe ned og å bruke huet og sørge for å skape stabilitet i ting. Der har AG vært veldig flink. Både på det at han ser helheten og mennesket, selv om jeg kanskje glemmer av og til at jeg er menneske og oppfører meg mest som en maskin så vet AG at det kanskje funker her og nå, men at det ikke er noe man kan holde på meg lenge.
Så da hjelper han deg inn på sporet igjen og beholder bakkekontakt. Han har vært en fin fyr å ha rundt meg og er fortsatt en veldig viktig støttespiller for meg.

Fra danskebåten til norgestoppen

2016 ble et slags gjennombruddsår for Tobias Svendsen Foss på den norske sykkelscenen. En veldig god sesongstart ga ham plass på et norsk landslag som syklet Tour of Norway.
Det var satt sammen av norske proffer og Tobias Foss, som var med som eneste klubbrytter. Han syklet fremdeles for Lillehammer CK i starten av hans første senior-sesong.
Etter å ha imponert på vårparten signerte Foss for Joker-laget senere i 2016, som da var Norges beste sykkellag.
Men det han selv husker aller best fra 2016 var en tur sørover til noen danske vårritt.
– Det jeg husker mest er egentlig at det bare var sinnssykt gøy det året. Vi var en kjempefin gjeng i Lillehammer Cykleklubb. Danmarksturen på våren der hvor alt blir så basic.
– Vi tar danskebåten sammen og kjører bilene ned. Det er på de turene minnene skapes. Det er kanskje det morsomste året mitt på det norske nivået etter at jeg ble senior. Jeg er kjempetakknemlig for at jeg syklet for klubb da og fikk roet forventningene og presset og statusjag og har det egentlig bare gøy. Det var et veldig fint år.

Mental utladning

Halvannen sesong senere gikk veien videre til hardt satsende og fremadstormende Uno-X som hadde tatt over tronen i norsk sykkelsport.
Starten ble krevende. Det lugget litt i hodet til Tobias Svendsen Foss.
– Jeg var mentalt utladet. Da tenker man selvfølgelig kanskje på å gi seg, men det var ikke kjempealvorlig eller nære at jeg ga meg. Men tanken slo meg og jeg måtte ta en ordentlig refresh og få svar på et par spørsmål, så den episoden der er jeg evig takknemlig for at jeg har vært gjennom.
Toppidrett er krevende. Det legger han ikke skjul på. Litt ekstra bagasje var bare godt å få på plass.
– Det er fortsatt ikke en dans på røde roser det her, for det går opp og ned. Men jeg fikk besvart noen spørsmål tidlig. Så jeg har allerede oppklart det. Det var en trå periode der og da, men det er fint å ha med seg på veien.

Forlot Uno-X på perfekt vis

Etter en liten dal tidlig i 2018 utviklet Foss seg jevnt gjennom tiden i Uno-X. På sensommeren tok han sin andre topp 10-plassering i Tour de l’Avenir, også kjent som Ungdommens Tour de France.
Flere av sportens aller største ryttere har vist talentet sitt ved å vinne nettopp dette rittet. Tadej Pogacar vant sammenlagt i 2018 da Foss ble nummer ni.
Året etter var det Foss sin tur til å klatre til topps.
– Jeg fikk et lite slag i trynet da jeg kom inn med tanke på den mentale biten og trengte litt tid på å finne ut av ting. Etter det så var det bare å fokusere på å bli så god som mulig.
– Jeg følte jeg fikk til det ganske fint og hadde kjempebra folk rundt meg. Det handlet mye om å ha det gøy på ritt og bare ha det gøy. Prikken over i-en ble veldig fin med at man vant Tour de l’Avenir. Det var veldig lærerike år i Uno-X der jeg gikk skolen min og lærte det jeg kunne lære. Så avsluttet det veldig fint.

Det rette lagvalget

Allerede før triumfen i Ungdommens Tour de France hadde Foss signert for et WorldTour-lag.
Jumbo-Visma hadde allerede i mai sikret seg navnetrekket til den talentfulle nordmannen.
– Det var da jeg fikk kontraktsforslag fra dem. Da bestemte jeg meg for å signere og det var egentlig en no-brainer fra min side. Også med tanke på at jeg kjente laget ganske bra da og visste hvordan de jobbet da, forklarer Foss.
Han hadde allerede da blitt invitert til flere treningssamlinger med det nederlandske storlaget.
– For meg virket det trygt og jeg visste det var et av verdens best utviklingslag. Til slutt var det det som betydde alt da jeg valgte lag. Jo mer jeg er i gamet jo mer merker jeg at nåløyet er syltynt, så når det først åpner seg en mulighet i et lag som det der så bør man ikke tenk altfor mye på det.
– Selv om man ikke skal presse seg til noe heller, men en mulighet som det kommer ikke hvert år. Jeg følte jeg tok et riktig valg der og er veldig glad for at jeg har havnet der jeg har havnet.
Hans tidligere trener Ensrud har klokketro på lagvalget.
– Jeg tror han er på et veldig fint lag som gir mulighet til å fortsette utviklingen sin. Det er et lag som har veldig fokus på trening og samlinger og sånne ting. Så jeg mener han er på det rette stedet.
– Jeg tror han bare kommer til å fortsette å utvikle seg. Han har hentet ut noen marginer som vi bevisst valgte å holde litt igjen på, så lenge han syklet på NTG og på Uno-X. Der var fokus hele tiden å utvikle kapasiteten hans og motoren, forklarer Ensrud.
Blant annet på tempo påpeker den tidligere Foss-treneren at er et område der Jumbo-Visma har utviklet ham ytterligere.

En av lagets arvtakere

8. mai starter Tobias Foss sin andre Grand Tour. Det første forsøket, under fjorårets spesielle høstsesong, ble avsluttet tidlig da laget måtte trekke seg.
Årsaken var en positiv covid-19-prøve. Foss fikk bare syklet ni etapper. Han merker beina klør etter å få testet seg gjennom alle tre ukene.
– Jeg skulle gjerne ha gjort det allerede. Det å få en Grand Tour i beina. Det jeg føler, og hører fra andre, er at det kan heve hele nivået ditt. Det følte jeg litt i Tirreno-Adriatico og Baskerland rundt, at jeg trenger ritt i beina.
– Det å få en Grand Tour i kroppen gir en skikkelig gjennomkjøring. Veldig mange kommer ut av sin første Grand Tour veldig mye sterkere enn da de kom inn. Så for meg så er det en nøkkelting med tanke på utviklingen min. Så jeg er veldig motivert og gira på å gjennomføre en god Giro.
De tre ukene som venter i Italia, er et viktig steg i den lange prosessen Foss er i. Prosessessen som både han selv og laget han sykler for håper skal gjøre ham klar for å ta lederrollen i laget etter hvert.
– Uten å legge press på meg, så ønsker de jo at den dagen Primoz (Roglic) og de største gir seg, så trenger de jo folk som skal ta over. Da håper både de og jeg at jeg har nivået inne til å ta over stafettpinnen sammen med for eksempel Sepp Kuss og Jonas Vingegaard.
– Så å være en av de som kan holde moment i laget. Det er tanken min og det er tanken deres, så får vi gjøre jobben og se, når den tid kommer, om man er klar eller ikke.
Neste steg i prosessen starter Foss på allerede på lørdag i det han triller ned startrampen i Torino på tempoåpningen av Giro d'Italia 2021.
Sykling
Foss med sterk Giro-dag – rytter kjørt på av følgebil
17 TIMER SIDEN
Giro d'Italia
Tidligere Tour-vinner mener Uno-X burde vært i Giro d’Italia
19 TIMER SIDEN