Slik kan Alexander Kristoff vinne Milano-Sanremo igjen

Det er flere faktorer som gir Milano-Sanremo en spesiell plass i mange sykkelhjerter.

Vårklassikeren, bedre kjent som La Classicissima, er et av sportens fem monumenter. De hardeste og lengste rittene med dype historiske røtter.

Franskmannen Lucien Petit-Breton vant den premiere-utgaven i 1907 på spesielt vis.

Hans italienske lagkompis Giovanni Gerbi, et problembarn kjent som Den Røde Djevelen, grep tak i trøya til franske Gustave Garrigou da de to nærmet seg målstreken sammen med Petit-Breton.

Sistnevnte grep sjansen og stakk av gårde.

Mang en spesiell duell har siden den gang utspilt seg på oppløpet i kystbyen Sanremo. Et drøyt århundre med sykling har fulgt etter den kontroversielle avslutningen på 1907-utgaven.

Kanibalen Eddy Merckx har krysset målstreken først flest ganger med syv triumfer på ti forsøk fra 1966 til 1977.

Lørdagens utgave av vårmonumentet er den 112. i rekken. Én norsk vinner har det blitt på de 111 foregående utgavene.

En kald og våt vårdag i 2014 samler feltet seg på de siste kilometerne før målstreken i Sanremo.

Det sveitsiske tempo- og klassikerfenomenet Fabian Cancellara får et uhyre bra trøkk i spurten. Han er raskere enn de aller fleste av spurterne denne lørdagen.

Men en rød hjelm, på snei, vagger fra side til side og siger forbi. Alexander Kristoff skriver norsk sykkelhistorie noen sekunder senere.

Den aller første norske seieren i et av sportens fem monumenter. Siden har Kristoff kjempet i fronten av Milano-Sanremo flere ganger. Nærmest en ny seier ar han allerede året etter triumfen, i 2015, da han tok andreplassen bak John Degenkolb.

På Kristoffs ni deltakelser i Milano-Sanremo har Stavanger-syklisten vært topp ti hele seks ganger.

Torsdag meldte flere norske medier, blant annet Landevei og TV2, at Alexander Kristoff var småsyk et par dager før årets første store mål.

Fredag morgen, 24 timer før start, er status uendret.

Vanligvis er kanskje ikke forkjølelse et godt tegn, men for Kristoffs del er det et kjent symptom. Det betyr ofte at han er i rute. Å toppe formen er å balansere på en stram line. Kroppen skal tynes og presses.

– Jeg føler ofte jeg er i bra form når jeg er litt sjanglete, så da begynner kanskje kroppen å nærme seg toppslag. Jeg føler ofte jeg kjører bra når jeg har litt tendenser til forkjølelse, konstaterer den seige 33-åringen.

Det er dog én ting som gjør UAE Team Emirates-kapteinen litt usikker. Før lørdagens dyst langs Italias kyst har Kristoff kun 14 rittdager å vise til i 2021. Da han vant i 2014 var tallet 22.

Kun i den meget spesiell fjorårssesongen, da Milano-Sanremo gikk i august, var antallet rittdager for Kristoff under 20 før La Classicissima.

Paris-Nice i år var dermed ekstra viktig.

– Men sånn har det vært for mange som skal kjøre de samme rittene, så det får jeg ikke gjort noe med.

299 kilometer venter på lørdag. Intet ritt på proffkalenderen er lengre. Alt av avgjørelser skjer på de siste to milene, men i timene som leder til Sanremo skal grunnarbeidet legges.

Men så kommer de to beryktede bakkene: Cipressa og Poggio. Ingen av dem er spesielt lange. I et vanlig sykkelritt ville de blitt neglisjert. Men etter over seks timer, nærmere syv, på to hjul kan selv to små kamelpukler skape utskillelse.

Cipressa måler 5,6 kilometer med 4,1 prosent, mens Poggio er 3,7 kilometer med kun 3,7 prosent.

Men når de aller beste trykker til, så er den mer enn bratt nok. Det er bare 5,5 kilometer til mål fra toppen.

Så er spørsmålet. Hva skal til for at Kristoff nok en gang går til topps i Milano-Sanremo?

Slik beskriver han selv det perfekte scenario fra Poggio og inn.

– Det må jo bli at de beste kanskje begynner å se litt på hverandre. At de ikke samarbeider helt og at vi kommer tilbake.

Det er nettopp Mathieu van der Poel og Wout van Aert som mange peker på. Belgiske Van Aert vant i fjor, mens nederlandske Van der Poel har vært dominant den siste tiden. Om de angriper på Poggio, så er det få som er kapable til å følge. Julian Alaphilippe er en av de få.

De tre trekkes fram av de fleste eksperter som de tre største favorittene. Ingen av dem pleier å vente på spurten.

I 2014, 2015 og 2016 endte Milano-Sanremo i spurt fra et redusert felt. Men så har offensive krefter tråkket til i årene etter. Michal Kwiatkowski slo Peter Sagan og Julian Alaphilippe i 2017, mens Kristoff tok spurten i feltet fem sekunder etter den offensive trioen.

Vincenzo Nibali vant i ensom majestet året etter før Alaphilippe vant fra en gruppe på ti ryttere i 2019. I fjor var franskmannen først over Poggio, men bare noen sekunder bak fulgte Wout van Aert. Belgieren vant spurtduellen mellom de to.

De samme rytterne, pluss Van der Poel, er ventet å spille hovedrollene også i år. Kristoff selv sikter seg ikke inn på noe resultatkrav for å være fornøyd.

– Det er vanskelig å si med resultat sånn sett. Jeg tenker egentlig ikke på det, humrer Kristoff.